Nynorskordboka
snauskalle
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein snauskalle | snauskallen | snauskallar | snauskallane |
Opphav
av skalle (1 i tyd 2 etter engelsk skinheadTyding og bruk
- person med glattraka hovud, oftast nytta om ungdom med nynazistiske haldingar