Avansert søk

20 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

traust

adjektiv

Opphav

norrønt traustr; beslektet med trøst

Betydning og bruk

Eksempel
  • en traust kar

sindig

adjektiv

Opphav

av sinn

Betydning og bruk

  1. rolig og behersket;
    stø, traust
    Eksempel
    • være erfaren og sindig;
    • hun så sindig på saken;
    • gå med rolige, sindige bevegelser
  2. nøye gjennomtenkt;
    klok, forstandig
    Eksempel
    • styre landet på en sindig måte
  3. brukt som etterledd i sammensetninger: med slikt sinn (2) som førsteleddet sier

stø 3

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt -stǿðr i sammensetning som hugstǿðr ‘som en støtt tenker på’

Betydning og bruk

  1. som ikke vakler, fast, sikker
    Eksempel
    • gå, stå støtt;
    • ikke være helt stø på beina;
    • stø som fjell
  2. Eksempel
    • en stø og pålitelig arbeidskar
  3. Eksempel
    • ikke være helt stø i engelsk;
    • være stø på noesikker, viss på
  4. Eksempel
    • en stø bris fra sør;
    • holde stø kurs;
    • en stø tendens
  5. som adverb: alltid, bestandig
    Eksempel
    • støtt var det noe tull;
    • støtt og stadig

folkeslag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. gruppe folk med felles opphav og kultur
    Eksempel
    • germanske folkeslag;
    • verdens forskjellige folkeslag
  2. slag (2, type mennesker
    Eksempel
    • et traust folkeslag;
    • stamkundene var et pussig folkeslag

trøst

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt traust ‘tillit’, betydning fra tysk Trost, beslektet med II, III og IV tro

Betydning og bruk

(sjelelig) støtte i motgang, lindring i sorg
Eksempel
  • gi, få trøst;
  • et trøstens ord;
  • en mager trøst;
  • det var da enda en trøst;
  • søke trøst i flaskatrøste seg med alkohol

sidræva

adjektiv

Opphav

av ræv

Betydning og bruk

  1. som er sid i baken;
    Eksempel
    • sidræva bukser
  2. i overført betydning: treg, lite elegant;
    Eksempel
    • sidræva og trege nordmenn;
    • en traust og sidræva bygdebok

Nynorskordboka 14 oppslagsord

traust

adjektiv

Opphav

norrønt traustr; samanheng med tru (1

Tyding og bruk

  1. som står fast;
    Døme
    • eit traust rekkverk
  2. heller hard;
  3. Døme
    • ein traust kar

Faste uttrykk

  • traust fisk
    fisk med heller tett og fast kjøt

sindig

adjektiv

Opphav

gjennom bokmål, frå dansk; av sinn (1

Tyding og bruk

  1. roleg og kontrollert;
    stø, traust
    Døme
    • han var ein sindig kar;
    • ho gjekk med sindige steg
  2. nøye gjennomtenkt;
    klok, vettig
    Døme
    • ei sindig avgjerd
  3. brukt som etterledd i samansetningar: med slikt sinn (1, 2) som førsteleddet seier

ramleg

adjektiv

Opphav

av ram (4

Tyding og bruk

sterk, traust

bergeleg

adjektiv

Opphav

norrønt bergiligr

Tyding og bruk

  1. som ein kan berge seg med;
  2. om båt: god og traust på sjøen

stø 3

adjektiv

Opphav

norrønt -stǿðr i samansetningar som hugstǿðr ‘som ein støtt tenkjer på’; samanheng med stå (3

Tyding og bruk

  1. som står fast og godt;
    Døme
    • gå, stå støtt;
    • ikkje vere heilt stø på føtene;
    • stø som fjell
  2. Døme
    • ein stø og påliteleg arbeidskar
  3. som ikkje skjelv, vinglar
    Døme
    • vere stø på handa, foten
  4. Døme
    • vere stø i engelsk;
    • vere stø på nokosikker, viss
  5. Døme
    • ein stø bris frå sør;
    • halde stø kurs;
    • ein stø tendens
  6. som adverb: alltid, jamt, stadig
    Døme
    • støtt var det noko som skulle gjerast;
    • støtt og stadig

holleg

adjektiv

Opphav

norrønt holliga adverb; av holl

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein holleg kar
    • som adverb: rikeleg;
      nokså;
      fulla
      • holleg lite, mykje;
      • det er holleg så at det vil vere kaldt

bergsterk

adjektiv

Tyding og bruk

sterk, traust som berg

grunnfast

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje kan flyttast;
    på fast grunn;
    Døme
    • grunnfaste hus
  2. som ikkje lèt seg påverke eller forandre;
    Døme
    • vere grunnfast i trua

trøyste 1

trøysta

verb

Opphav

norrønt treysta, av traust; same opphav som trøyste (2

Tyding og bruk

ha mot til, våge
Døme
  • ikkje trøyste å gå lenger;
  • ikkje trøyste seg til å fare

traustne

traustna

verb

Tyding og bruk

bli traust(are)