Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
22 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

traust

adjektiv

Opphav

norrønt traustr

Betydning og bruk

  1. som en kan sette sin lit til;
    Eksempel
    • en traust kar;
    • trauste arbeidslag
  2. som er for tradisjonell og gammeldags;
    Eksempel
    • en traust og kjedelig bil;
    • filmen var trauste greier
Artikkelside

trøste

verb

Opphav

norrønt treysta, av traust

Betydning og bruk

gi trøst;
Eksempel
  • trøste noen i sorgen;
  • hun trøstet dem så godt hun kunne

Faste uttrykk

  • trøste seg med
    finne trøst eller glede i
    • finne en sjokolade å trøste seg med;
    • trøste seg med at andre har verre problemer
  • trøste seg til
    finne mot eller styrke til;
    få seg til
    • trøste seg til å gå imot kongen
Artikkelside

trøst

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt traust ‘tillit’, beslektet med tro (1

Betydning og bruk

lindring eller oppmuntring i sorg eller motgang
Eksempel
  • få trøst;
  • et trøstens ord;
  • en mager trøst;
  • det var da enda en trøst;
  • han trenger litt trøst nå
Artikkelside

trausthet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å være traust
Artikkelside

sindig

adjektiv

Opphav

av sinn

Betydning og bruk

  1. rolig og behersket;
    stø, traust
    Eksempel
    • være erfaren og sindig;
    • hun så sindig på saken;
    • gå med rolige, sindige bevegelser
  2. nøye gjennomtenkt;
    klok, forstandig
    Eksempel
    • styre landet på en sindig måte
  3. brukt som etterledd i sammensetninger: med slikt sinn (2) som førsteleddet sier
Artikkelside

stø 3

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt -stǿðr i sammensetning som hugstǿðr ‘som en støtt tenker på’

Betydning og bruk

  1. som ikke vakler, fast, sikker
    Eksempel
    • gå, stå støtt;
    • ikke være helt stø på beina;
    • stø som fjell
  2. Eksempel
    • en stø og pålitelig arbeidskar
  3. Eksempel
    • ikke være helt stø i engelsk;
    • være stø på noe – sikker, viss på
  4. Eksempel
    • en stø bris fra sør;
    • holde stø kurs;
    • en stø tendens
  5. som adverb: alltid, bestandig
    Eksempel
    • støtt var det noe tull;
    • støtt og stadig
Artikkelside

folkeslag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. gruppe folk med felles opphav og kultur
    Eksempel
    • germanske folkeslag;
    • verdens forskjellige folkeslag
  2. slag (2, type mennesker
    Eksempel
    • et traust folkeslag;
    • stamkundene var et pussig folkeslag
Artikkelside

sidræva

adjektiv

Opphav

av ræv

Betydning og bruk

  1. som er sid i baken;
    Eksempel
    • sidræva bukser
  2. i overført betydning: treg, lite elegant;
    Eksempel
    • sidræva og trege nordmenn;
    • en traust og sidræva bygdebok
Artikkelside

Nynorskordboka 14 oppslagsord

traust

adjektiv

Opphav

norrønt traustr

Tyding og bruk

  1. som ein setje si lit til;
    Døme
    • ein traust kar;
    • trauste fiskarar
  2. som er for tradisjonell og gammaldags;
    Døme
    • ein traust type;
    • filmen var traust og keisam
  3. som står fast;
    Døme
    • eit traust rekkverk
Artikkelside

trøyste 1

trøysta

verb

Opphav

norrønt treysta, jamfør traust; same opphav som trøyste (2

Tyding og bruk

ha mot eller styrke til;
Døme
  • ikkje trøyste å gå lenger;
  • ikkje trøyste seg til å fare
Artikkelside

trøyst

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt traust ‘tillit’; samanheng med tru (1

Tyding og bruk

lindring eller oppmuntring i sorg eller motgang
Døme
  • gje nokon trøyst i sorga;
  • finne trøyst i arbeidet;
  • seie eit ord til trøyst;
  • ei fattig trøyst;
  • det var da endå ei trøyst
Artikkelside

traustne

traustna

verb

Tyding og bruk

bli traust eller traustare
Artikkelside

traustleik

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vere traust
Artikkelside

sindig

adjektiv

Opphav

gjennom bokmål, frå dansk; av sinn (1

Tyding og bruk

  1. roleg og kontrollert;
    stø, traust
    Døme
    • han var ein sindig kar;
    • ho gjekk med sindige steg
  2. nøye gjennomtenkt;
    klok, vettig
    Døme
    • ei sindig avgjerd
  3. brukt som etterledd i samansetningar: med slikt sinn (1, 2) som førsteleddet seier
Artikkelside

ramleg

adjektiv

Opphav

av ram (4

Tyding og bruk

sterk, traust
Artikkelside

bergeleg

adjektiv

Opphav

norrønt bergiligr

Tyding og bruk

  1. som ein kan berge seg med;
  2. om båt: god og traust på sjøen
Artikkelside

stø 3

adjektiv

Opphav

norrønt -stǿðr i samansetningar som hugstǿðr ‘som ein støtt tenkjer på’; samanheng med stå (3

Tyding og bruk

  1. som står fast og godt;
    Døme
    • gå, stå støtt;
    • ikkje vere heilt stø på føtene;
    • stø som fjell
  2. Døme
    • ein stø og påliteleg arbeidskar
  3. som ikkje skjelv, vinglar
    Døme
    • vere stø på handa, foten
  4. Døme
    • vere stø i engelsk;
    • vere stø på noko – sikker, viss
  5. Døme
    • ein stø bris frå sør;
    • halde stø kurs;
    • ein stø tendens
  6. som adverb: alltid, jamt, stadig
    Døme
    • støtt var det noko som skulle gjerast;
    • støtt og stadig
Artikkelside

holleg

adjektiv

Opphav

norrønt holliga adverb; av holl

Tyding og bruk

  2. Døme
    • ein holleg kar
    • som adverb: rikeleg;
      nokså;
      fulla
      • holleg lite, mykje;
      • det er holleg så at det vil vere kaldt
Artikkelside
Side 1 av 2