Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
44 treff
Bokmålsordboka
20
oppslagsord
trappe
verb
Vis bøyning
Opphav
etter
engelsk
escalate
‘øke gradvis’
;
av
trapp
(
1
I)
Betydning og bruk
endre aktivitetsnivå
Faste uttrykk
trappe ned
minske gradvis, nedtrappe
trappe opp
øke gradvis, opptrappe
Artikkelside
trapp
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
av
trappen
‘stampe, trå hardt’
;
samme opprinnelse som
trampe
(
2
II)
Betydning og bruk
(rekke av) sammenhengende trinn
eller
avsatser
Eksempel
hun gikk opp
trappa
;
to
trapper
opp og til venstre
trappeoppgang
Eksempel
leke i
trappa
;
gardin
trapp
, rulle
trapp
, lakse
trapp
Faste uttrykk
på trappene
(være) nær forestående
slite trappene hos
komme ofte til (noen)
Artikkelside
ramle
verb
Vis bøyning
Opphav
lydord
Betydning og bruk
larme, bråke (med en kraftig og hul lyd)
Eksempel
kjerra
ramlet
på brusteinene
falle
(
2
II
, 2)
,
dette
(
2
II
, 1)
Eksempel
ramle
ned trappa
;
myntene hadde ramlet ut av vesken
;
han ramlet i sjøen
;
huset holdt på å ramle sammen
komme brått og uventet eller planløst
Eksempel
ordene ramlet ut av henne
Faste uttrykk
tomme tønner ramler mest
de som kan og vet minst, er ofte de mest høyrøstede
Artikkelside
stille
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
trolig
fra
lavtysk
Betydning og bruk
som er i ro
Eksempel
stille
vann har dypest grunn
–
en som sier lite, kan ofte være tenksom og skarpsindig
;
nå står det helt
stille
for meg
–
jeg greier ikke å tenke klart
;
fjorden lå blikk
stille
;
sitte stiv og
stille
uten
bråk
(
2
II)
, uro
Eksempel
tie
stille
–
slutte å snakke
;
han er så
stille
og beskjeden
;
et
stille
og fredelig sted
;
det var helt
stille
i huset
;
snøen falt tett og
stille
;
gå
stille
i dørene
–
se
dør
;
gå
stille
i trappa
;
leve
stille
og rolig
;
politiet har hatt en
stille
helg
taus
(
2
II)
stille
bønn
;
være
stille
og fortenkt
Faste uttrykk
den stille uke
uka fra palmesøndag til påskeaften (da musikk og andre gledestegn var borte fra gudstjenesten i eldre tid)
i det stille
i all hemmelighet
stille interessent
sleeping partner
stille mobilisering
mobilisering uten offentlig kunngjøring
Artikkelside
opp
adverb
Opphav
norrønt
upp
Betydning og bruk
fra lavere til høyere sted, grad, trinn
eller lignende
;
motsatt
ned
(1)
Eksempel
klatre
opp
på taket
;
dra opp i åsen
;
kom hit
opp
!
løfte noe
opp
;
gå
opp
til eksamen
;
saken skal
opp
i retten
brukt som
preposisjon
løpe
opp
trappa
til sittende eller stående stilling
Eksempel
sette seg
opp
;
stå
opp
tidlig
fra et punkt under en overflate og gjennom den
;
fram i lyset, til syne
Eksempel
grave opp
;
dukke opp
;
ugjerningen kom
opp
til slutt
;
lete
opp
noen
;
finne
opp
noe nytt
fra kysten, innover i landet
;
nordover
Eksempel
reise
opp
til Tromsø
brukt som
preposisjon
seile opp elva
;
de kjørte opp dalen
brukt i uttrykk for at noe øker eller stiger
Eksempel
svelle
opp
;
gå
opp
i vekt
;
prisene går
opp
;
varme
opp
huset
;
lade opp før konkurransen
;
dette blir dobbelt
opp
brukt i uttrykk for at noe har retning fram mot noe eller er tett ved det
Eksempel
gå
opp
til talerstolen
;
båten kom
opp
på siden av oss
;
legge skuta
opp
mot vinden
om tid: fram
Eksempel
helt
opp
til vår tid
brukt i uttrykk for at noe går fra lukket til åpen tilstand eller at noe blir oppløst eller splittet
Eksempel
lukke
opp
døra
;
sperre
opp
øynene
;
låse
opp
skrinet
;
løse
opp
en knute
;
rive opp arket
;
skjære
opp
brødet
brukt i uttrykk for at noe blir samlet i en hop eller kommer i en viss rekkefølge
eller
orden
Eksempel
hope seg
opp
;
legge seg
opp
penger
;
elevene stilte
opp
;
han ropte
opp
navnene
;
måle
opp
avstanden
brukt i uttrykk for at en prosess blir ført helt til endes
Eksempel
spise
opp
maten
;
huset brant
opp
;
rydde
opp
;
bygge
opp
gården igjen
Faste uttrykk
opp og ned
fram og tilbake (på)
gå opp og ned på gulvet
;
vandre opp og ned gatene
fra en tilstand til en annen
det går opp og ned her i livet
rett opp og ned
i rett, oppreist stilling
urørlig, uten å foreta seg noe
de stod rett opp og ned og ventet på beskjed
se opp til
sette høyt
;
beundre
sette seg opp mot
gjøre motstand eller opprør mot
de satte seg opp mot politiet
være opp til noen
brukt for å uttrykke at noen har rett (og makt) til, eller ansvar for, å avgjøre noe
det er ikke opp til henne å bestemme dette
;
hadde det vært opp til meg, ville vi gått rett hjem
Artikkelside
ned
adverb
Opphav
norrønt
niðr
Betydning og bruk
fra høyere til lavere grad, nivå, trinn
eller lignende
;
motsatt
opp
(1)
Eksempel
komme
ned
fra fjellet
;
huke seg
ned
;
brette
ned
skjorteermene
;
sette
ned
prisene
;
en feil som trekker
ned
;
dette har vart
ned
til vår tid
;
lynet slo ned
;
laget rykket ned
;
sige lenger ned
ut til kysten
;
sørover
Eksempel
dra ned til Frankrike
brukt i uttrykk for at noe blir oppbevart
eller lignende
Eksempel
fryse
ned
matvarer
;
låse
ned
verdipapirer
brukt i uttrykk for at noe dekkes til
Eksempel
støve
ned
;
grave noe ned
;
hytta snødde nesten
ned
brukt i uttrykk for at noe eller noen blir undertrykt, ødelagt, tilintetgjort
eller lignende
Eksempel
slå
ned
all motstand
;
bli kjørt
ned
;
ned
med tyrannen!
rive
ned
en bygning
;
slakte
ned
buskapen
;
stemme
ned
et forslag
;
huset brant
ned
;
bilen står og ruster
ned
;
stenge ned
;
legge ned en bedrift
brukt i uttrykk for at en handling er utført
Eksempel
leiligheten er vasket ned
brukt som
preposisjon
:
nedover
(1)
Eksempel
gå
ned
trappa
;
kjøre
ned
slalåmbakken
Faste uttrykk
ned i
om bevegelse: i retning nedover
falle ned i et hull
ned på
om bevegelse: i retning nedover
ta en tur ned på stranda
nord og ned
til helvete
;
svært dårlig
dømme noen
nord
og ned
;
det går
nord
og ned med alt
opp og ned
fram og tilbake (på)
gå opp og ned på gulvet
;
vandre opp og ned gatene
fra en tilstand til en annen
det går opp og ned her i livet
Artikkelside
feie
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
vegen
,
norrønt
fægja
‘gjøre ren, klar’
;
beslektet
med
fager
Betydning og bruk
sope, rengjøre med kost
eller lignende
Eksempel
feie
pipa
;
hun feiet trappa
drive
(
3
III
, 5)
,
jage
(2)
Eksempel
feie
andre til side
fyke
(2)
,
fare
(
2
II
, 3)
Eksempel
vinden feide gjennom dalen
;
hun feide forbi
;
bevegelsen har feid over store deler av verden
Faste uttrykk
feie av
avvise (litt bryskt),
avfeie
feie for egen dør
ordne sine egne saker først før en bryr seg med andre
hun bør feie for egen dør før hun kritiserer meg
;
fei for din egen dør!
feie noe under teppet
skyve problem eller lignende unna
nye koster feier best
nye folk er ivrige og effektive i arbeidet
Artikkelside
lytting
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
lytte
Eksempel
lytting etter skritt i trappa
;
lytting til musikk
;
lytting på podkaster
Artikkelside
koste
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
av
kost
(
1
I)
Betydning og bruk
feie med
kost
(
1
I)
Eksempel
koste
av trappa
;
koste
av seg snøen
Faste uttrykk
gå så det koster
gå svært bra eller skje i stort tempo
bilen går så det koster
;
firmaet går så det koster
Artikkelside
kreke
verb
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
krake
(
1
I)
og
krok
, opprinnelig ‘krumme seg’
Betydning og bruk
gå sent
;
bevege seg langsomt og med anstrengelse
;
krype, kravle, krabbe
Eksempel
det er så vidt han kan
kreke
og gå
;
kreke
seg opp trappa
Artikkelside
Nynorskordboka
24
oppslagsord
trappe
2
II
trappa
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
trapp
(
1
I)
Tyding og bruk
trø hardt med føtene
;
gå med tunge steg
;
trampe
(
2
II)
Artikkelside
trappe
3
III
trappa
verb
Vis bøying
Opphav
etter
engelsk
escalate
;
av
trapp
(
1
I)
Tyding og bruk
i
uttrykk
Faste uttrykk
trappe ned
minke gradvis
trappe opp
auke gradvis
Artikkelside
trapp
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
av
trappen
‘stige tungt, stampe’
Tyding og bruk
(samanhengande rekkje av) steg
eller
avsatsar som fører oppover
eller
nedover til eit anna plan
eller
nivå
Døme
gardin
trapp
;
kjellar
trapp
;
rulle
trapp
;
vindel
trapp
;
ho gjekk opp
trappa
;
han kom i
trappa
rekkje av avsatsar som liknar ei
trapp
(
1
I
, 1)
Døme
lakse
trapp
Faste uttrykk
på trappene
i kjømda
slite trappene hos
kome ofte til (ein)
Artikkelside
ramle
ramla
verb
Vis bøying
Opphav
lydord
Tyding og bruk
larme, bråke (med ein kraftig og hol, døyvd lyd)
Døme
kjerra ramla på brusteinane
dette
(
2
II
, 1)
,
falle
(2)
Døme
ramle ned trappa
;
ramle av stolen
;
steinen ramla ut i vegbana
;
sjøbua hadde ramla saman
kome brått og uventa eller planlaust
Døme
spørsmålet ramla ut av meg
Faste uttrykk
tomme tønner ramlar mest
dei som kan og veit minst, er ofte dei mest høgrøysta
Artikkelside
føre
4
IV
føra
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
fǿra
,
opphavleg
‘få til å fare’
Tyding og bruk
flytte frå eitt punkt til eit anna
;
bringe
(
3
III
, 1)
,
frakte
(1)
,
transportere
(1)
Døme
båten fører folk og gods
;
gassen blir ført i land på Nord-Jæren
vise veg frå eitt punkt til eit anna
;
gje tilgjenge (til)
Døme
stigen fører opp på loftet
;
den smale trappa som fører ned i kjellaren
;
vegen fører opp til huset
få til å nå ein viss tilstand eller situasjon
;
føre med seg, få til følgje
;
resultere i
Døme
prisauken har ført til lågare forbruk
;
eksponering for stoffet kan føre til alvorleg sjukdom
;
krangling fører ingen stad
;
ho har ført laget sitt til seier
;
føre skam over familien
påverke til å flytte seg i ei viss retning
;
leie
(
3
III
, 2)
,
drive
(
3
III
, 5)
,
styre
(
2
II
, 1)
Døme
føre buskapen på beite
;
eg kan både føre og følgje i vals
;
bli ført bort frå området
;
musklane som fører tommelen og peikefingeren mot kvarandre
;
føre vitne for retten
stå i brodden for
;
leie
(
3
III
, 3)
,
styre
(
2
II
, 2)
,
kommandere
(2)
Døme
føre ein hær
;
kapteinen fører skipet
drive med (over lengre tid)
;
utføre, gjere
Døme
partiet fører ein egoistisk politikk
;
føre falske rykte
;
føre gode grunnar for både det eine og det andre alternativet
;
eg har ført samtaler med fleire ulike bankar
;
føre krig
;
føre eit sorglaust liv
skrive ned systematisk eller etter kvart som noko skjer
Døme
føre tilsyn med noko
;
vi fører statistikk over import og eksport
;
fører du dei nye namna på lista?
verksemda fører både budsjett og rekneskap
ha til sals
;
vere utstyrt med
Døme
forretninga fører ikkje denne vara
;
vi har lenge ført mjølk frå to meieri
;
skipet fører lanterne, segl og norsk flagg
Faste uttrykk
føre an
gå i brodden (for)
;
gå først
det var ungdomane som førte an i kampen mot krigen
;
sjefen førte an ut døra
føre bak lyset
narre, lure, villeie
føre fram
gje (positivt) resultat
;
lykkast
omlegginga førte fram
;
vi må vurdere kva tiltak som faktisk fører fram
spele eller syne fram eit skodespel eller liknande
;
framføre
(
2
II)
føre med seg
få som følgje, resultat eller konsekvens
tiltaket fører ingenting godt med seg
;
parasitten som fører med seg sjukdomen
føre opp
byggje (ei bygning)
planen er å føre opp fleire store leilegheitskompleks i området
skrive ned på liste eller liknande
alternativa skal førast opp i prioritert rekkjefølgje
;
prosjektet blir ført opp som ein eigen post i budsjettet
føre over
overføre
føre over mannskap til ei anna avdeling
;
kan eg føre over dei siste feriedagane til neste år?
han førte over fleire tusen kroner til sparekontoen
føre seg
te seg, oppføre seg
;
fare fram
ho fører seg med ære
;
eg har alltid blitt lært opp til å føre meg fint
Artikkelside
ned
adverb
Opphav
norrønt
niðr
Tyding og bruk
frå høgare til lågare stad, grad, steg eller liknande
;
motsett
opp
(1)
Døme
kome ned frå fjellet
;
huke seg ned
;
hoppe ned i dumpa
;
brette ned ei skjorteerm
;
setje ned prisane
;
ein feil som dreg ned
;
dette har vart ned til vår tid
;
lynet slår ned
;
betale ned eit lån
;
sige lenger ned
ut til kysten
;
sørover
Døme
fare ned til Frankrike
brukt i
uttrykk
for at noko blir teke vare på
eller liknande
Døme
fryse ned matvarer
;
låse ned verdipapir
brukt i uttrykk for at noko blir dekt til
Døme
støve ned
;
grave noko ned
;
bilen er snødd ned
brukt i
uttrykk
for at noko eller nokon blir kua, øydelagt, gjort til inkjes
eller liknande
Døme
slå ned all motstand
;
rive ned ein bygning
;
slakte ned buskapen
;
røyste ned eit framlegg
;
huset brann ned
;
bilen kjem til å ruste ned
brukt i uttrykk for at ei handling er utført
Døme
bustaden er vaska ned
brukt som
preposisjon
:
nedover
(1)
Døme
gå ned trappa
;
køyre ned slalåmbakken
Faste uttrykk
ned i
om rørsle: i retning nedover
ho flytta ned i dalen
ned på
om rørsle: i retning nedover
eg skal ned på skulen
nord og ned
til helvete
;
svært dårleg
døme nokon nord og ned
;
det gjekk nord og ned med dei
opp og ned
att og fram (på)
gå opp og ned på stovegolvet
;
gå opp og ned hovudgata
frå ein tilstand til ein annan
det går opp og ned på børsen
Artikkelside
klok av skade
Tyding og bruk
røynd som følgje av tidlegare mistak eller ulukke
;
Sjå:
klok
Døme
klok av skade bad eg om hjelp opp trappa
Artikkelside
klok
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
klókr
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
som kan skjøne noko
;
forstandig
,
fornuftig
,
tenksam
,
omtenkt
,
vettig
(2)
Døme
ein klok person
;
kloke auge
;
ho har eit klokt hovud
;
seie nokre kloke ord
brukt som adverb
investere klokt
som har mykje kunnskap
;
lærd
,
vis
(
2
II)
;
røynd
(
1
I)
Døme
søkje råd hos eit klokt menneske
;
svaret gjorde meg ikkje klok
som har vanleg fornuft
;
vettig
(1)
,
normal
(
2
II
, 2)
Døme
ikkje vere retteleg klok
Faste uttrykk
bli klok på
få innsikt i
;
forstå
(1)
eg klarer ikkje bli heilt klok på deg
;
ein blir aldri heilt klok på hovudpersonen i boka
gjere klokt i
vere tent med
ein gjer klokt i å lytte
;
du gjer nok klokt i å vere litt varsam
klok av skade
røynd som følgje av tidlegare mistak eller ulukke
klok av skade bad eg om hjelp opp trappa
klok kone
kvinne som praktiserer folkemedisin
ei klok kone oppi dalen
vere like klok
skjøne like lite som før (etter eit svar, ei forklaring eller liknande)
etter å ha kika på kartet var dei like kloke
Artikkelside
kreke
kreka
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
krake
(
3
III)
og
krok
, opphavleg ‘krumme seg’
Tyding og bruk
gå eller røre seg seint
;
slepe seg fram
;
krype, kravle, krabbe
Døme
kreke seg opp trappa
Artikkelside
kravle
kravla
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
krafla
Tyding og bruk
ta seg fram på hender og føter
;
krabbe, krype
;
slepe seg fram
Døme
barnet kravla etter golvet
;
kravle seg opp trappa
vrimle
,
yre
(
4
IV
, 1)
,
aule
(2)
Døme
det kravlar og kryr av lemen
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100