Bokmålsordboka
trappe
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å trappe | trapper | trappa | har trappa | trapp! |
| trappet | har trappet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| trappa + substantiv | trappa + substantiv | den/det trappa + substantiv | trappa + substantiv | trappende |
| trappet + substantiv | trappet + substantiv | den/det trappede + substantiv | trappede + substantiv | |
| den/det trappete + substantiv | trappete + substantiv | |||
Opphav
etter engelsk escalate ‘øke gradvis’; av trapp (1Betydning og bruk
endre aktivitetsnivå
Faste uttrykk
- trappe nedminske gradvis, nedtrappe
- trappe oppøke gradvis, opptrappe