Nynorskordboka
stabbur
substantiv inkjekjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
eit stabbur | stabburet | stabbur | stabbura |
Opphav
opphavleg ‘stavbur’Tyding og bruk
hus til å lagre mat i, tradisjonelt bygd på stolpar så mus og rottar ikkje kjem til;