Bokmålsordboka
skamslå
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å skamslå | skamslår | skamslo | har skamslått | skamslå! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
skamslått + substantiv | skamslått + substantiv | den/det skamslåtte + substantiv | skamslåtte + substantiv | skamslående |
Betydning og bruk
slå fordervet
Eksempel
- bli skamslått i et slagsmål