Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 61 oppslagsord

tomt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt topt, tompt ‘tuft’

Betydning og bruk

grunn der det står, har stått eller skal stå hus
Eksempel
- tomta er byggeklar;
- hus med to mål tomt;
- huset er revet, og det skal bygges boligblokk på tomta
utendørs lagringsplass
Eksempel
- lagertomt
trakt (1, egn
Eksempel
- vende tilbake til gamle tomter

Artikkelside

tom 2

adjektiv

Opphav

norrønt tómr

Betydning og bruk

som er uten innhold
Eksempel
- tomme hyller;
- postkassa er tom
ubebodd, øde (2;
uten inventar
Eksempel
- et tomt rom;
- huset har stått tomt i over et år;
- folketom;
- det ble tomt etter dem – de ble savnet
uten rot i virkeligheten, verdiløs
Eksempel
- tomme beskyldninger, løfter, trusler;
- tomme fraser
som er uten initiativ, som er uten skapende kraft
Eksempel
- kjenne seg tom innvendig;
- være tom for ideer;
- et tomt blikk, smil

Faste uttrykk

gå tom for
bruke opp (noe nødvendig);
bli lens
gå tom for varer;
gå tom for penger
med to tomme hender
uten noen ting;
på bar bakke
hun begynte med to tomme hender og arbeidet seg opp
på tom mage
uten å ha spist
arbeide på tom mage

Artikkelside

talemåte

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

måte å tale eller snakke på
Eksempel
- ha en særegen talemåte
tomt prat;
floskel
Eksempel
- komme med politiske talemåter

Artikkelside

måle opp

Betydning og bruk

finne eller fastsette målet på noe;

Se: måle

Eksempel

de måler opp en tomt;
han målte opp en liter vann

Artikkelside

til siste dråpe

Betydning og bruk

til det er helt tomt;

så mye eller lenge som mulig;

Se: dråpe

Eksempel

pumpe opp oljen til siste dråpe;
utnytte historien til siste dråpe

Artikkelside

utskille

verb

Opphav

jamfør skille (

Betydning og bruk

danne og sende ut;
utsondre;
skille ut (2)
Eksempel
- hypofysen utskiller hormoner som er vesentlige for vekst og kjønnsmodning
skille fra en større enhet
Eksempel
- utskille en tomt fra eiendommen
- brukt som adjektiv:
  en utskilt tomt

Faste uttrykk

utskille seg
komme fram eller løse seg ut
når blandingen står, vil saltet utskille seg ved å synke til bunns

Artikkelside

stå 3

verb

Opphav

norrønt standa, infinitiv stå og presens står kanskje påvirkning fra østnordisk og lavtysk

Betydning og bruk

være i oppreist stilling
Eksempel
- stå på beina;
- folk måtte stå på bussen;
- stå på kne;
- stå på hodet;
- stå og fundere på noe;
- boka står i bokhylla;
- det stod skap langs veggene;
- trærne stod tett i tett;
- stolpen står på skrå;
- stå bunnen – nå bunnen med beina;
- hopperen var ustø i nedslaget, men stod – holdt seg på beina
- som adjektiv i presens partisipp:
  et stående hopp – uten fall
- være, opptre som
  stå brud, fadder;
  stå vakt;
  stå midt oppe i juleforberedelsene – holde på med;
  følge en hvor en står og går – overalt;
  stå på ens side – støtte en
- være stram, utspent
  magen stod som et trommeskinn
- peke, stikke (2
  stå opp, ut i været;
  håret stod til alle kanter
befinne seg
Eksempel
- stå ved inngangen til en ny tid;
- fienden stod foran byportene;
- fisken stod i stimer;
- sola stod lavt på himmelen
- være plassert
  maten står på bordet;
  kirken stod ute på en odde;
  hesjestaurene stod i sikksakk;
  bøkene stod om hverandre;
  pengene stod i banken;
  stå langt nede på lista;
  stå på programmet;
  adressen står utenpå;
  spørsmålet står åpent
- ha en viss stilling
  viseren stod på åtte;
  barometeret stod på storm
- være skrevet
  det stod noe om det i avisen;
  hva står det i brevet?
- være i ens tanker
  det er ikke annet som har stått i hodet på meg;
  stå klart for en;
  barneårene står for meg som en lykkelig tid
- befinne seg, være
  stå i ens tjeneste;
  han stod om bord i fire år;
  ha stått sin læretid;
  stå som medlem av en forening;
  stå i spissen for noe;
  stå bak noe
- være undergitt
  stå under ens kommando;
  stå i gjeld til en;
  stå i ens makt – være mulig for en;
  stå til ens tjeneste, rådighet
- være i en viss tilstand
  stå godt rustet;
  årsveksten står bra i år;
  huset står tomt;
  stå ferdig;
  stå i lys lue, i blomst, i stampe;
  dermed stod det 1–1 – var stillingen 1–1;
  subjektet står i flertall;
  det står bra til;
  stå for fall;
  stå for tur;
  livet stod ikke til å redde;
  stå i fare for å miste noe;
  nå står det til deg – nå er det opp til deg
- befinne seg i et visst forhold
  stå i forbindelse med;
  opplysningene står i strid med hverandre;
  partene stod temmelig likt;
  påstand står mot påstand
- befinne seg på et visst nivå
  stå høyt over en;
  stå tilbake for en;
  besvarelsen stod til laud;
  vannet står 5 cm over bunnen;
  pundet står i vel 10 kroner
- passe (5
  møblene står ikke til hverandre
ikke bevege seg, stanse
Eksempel
- stå stille!
- stå fast
- i presens partisipp:
  bli stående;
  trikkene stod;
  hjulene står;
  hvis det skulle skje, da står vi der;
  døra stod ikke et øyeblikk;
  munnen står ikke på ham – han snakker i ett kjør
- i presens partisipp:
  jeg prøvde flere, men ble stående ved den siste – valgte
- være på samme sted eller i samme tilstand
  la deigen stå natta over;
  la de gamle møblene stå;
  det stod litt igjen på en flaske – var igjen
ikke la seg flytte eller bringe ut av stilling
Eksempel
- banke ned en stolpe så den står;
- stå støtt
- eksistere
  så lenge verden har stått;
  huset har stått i flere hundre år;
  avtalen står fast – gjelder uforandret
- i kortspill:
  knekten står – kan ikke stikkes;
  en hundrelapp står ikke lenge – varer ikke lenge;
  det skal ikke stå på oss – ikke være avhengig av oss;
  det er pengene det står på
- som adjektiv i presens partisipp: vanlig, fast
  et stående samtaleemne, uttrykk
- holde stand
  smiger kan han ikke stå for;
  ha noe å stå imot med;
  jeg står det ikke ut – holder det ikke ut;
  han står ikke hele distansen ennå – holder ikke ut i samme høye tempo;
  melka står seg ikke til i morgen – holder seg ikke søt;
  ha mye å stå i – mye å gjøre
finne sted
Eksempel
- bryllupet skal stå til våren;
- slaget på Stiklestad stod i 1030;
- det stod strid om hvor veien skulle gå;
- hva er det som står på her? – går for seg;
- det stod ikke lenge på – varte ikke lenge
sprute, strømme (1
Eksempel
- spruten stod høyt i været;
- sjøen stod inn som en foss;
- støvføyka stod;
- der ute står havet rett på;
- en frisk nordvest stod inn sundet;
- det stod en god varme fra ovnen;
- det står respekt av sjefen
- stevne (2
  skøytene stod ut fjorden
- være rettet, vendt
  hans hug stod til boka
- strebe, trakte (1
  stå en etter livet;
  la det stå til – la det gå som best det kan
Eksempel
- stå opp – reise seg, stige opp;
- stå opp av senga;
- når sola står opp

Faste uttrykk

som en står og går
i hverdagsklær;
i det en har på seg
stå nær
være nær knyttet til;
ha en nær relasjon til
stå det over
klare seg;
overleve
de klager mye, men står det nok over
stå for
- ha ansvaret for
  elevene på tredje trinn står for underholdningen
- vedkjenne seg;
  stå ved
  du må våge å stå for det du har sagt
stå for
mene representere
stå fram som
- presentere seg på en viss måte;
  framstå (1)
  partiet står fram som selve løsningen på utfordringene
- gi inntrykk av å være;
  virke (2, 5)
  dette står fram som et åpenbart tilfelle av influensa
stå helt alene
være uten støtte
stå høyt i kurs
bli satt stor pris på
stå i butikk
arbeide som ekspeditør
stå i med
ha et forhold (3) til
de har stått i med hverandre lenge nå;
anklage kjæresten for å stå i med eksen
stå imot
ta avstand fra eller være uenig med;
holde stand mot
det var vanskelig å stå imot fristelsen
stå og falle med
være helt avhengig av
stå på
- hende, foregå
  hva er det som står på her?
  bråket sto ikke lenge på før politiet kom
- henge i;
  jobbe hardt
  de jobber og står på for å rekke fristen
stå på sitt
holde fast på sin rett, sitt eget standpunkt eller lignende
stå seg godt
greie seg godt
selv om romanen er gammel, står den seg godt også i dag
stå seg godt med
ha en god relasjon til;
være på god fot med
de ulike partene ønsket å stå seg godt med kongen
stå seg på
ha fordel av
forestillingen ville nok ha stått seg på å bli kortet litt ned
stå ved
vedkjenne seg
har du lovt det, må du stå ved det;
jeg står ved valget mitt
stående ordre
ordre som gjelder hele tiden
stående styrker
tropp (2) som er i beredskap og klare til kamp

Artikkelside

skyte

verb

Opphav

norrønt skjóta, opprinnelig ‘sette i rask bevegelse’

Betydning og bruk

sende av sted kule, prosjektil eller pil med våpen
Eksempel
- skyte på blink;
- skyte med pil og bue;
- skyte med skarpt;
- hun skyter godt på trening;
- de skjøt varselskudd
bruke skytevåpen for å drepe
Eksempel
- skyte elg;
- han ble skutt og drept av en attentatmann
- brukt som adjektiv:
  en skutt fugl
minere (1), sprenge (1)
Eksempel
- skyte ut en tomt;
- de skjøt bort en bergknaus
i lagspill: sende ball eller puck (i eller mot mål)
Eksempel
- han skyter pucken i mål
skyve, støte (2)
Eksempel
- skyte slåa for døra;
- skyte ut båten
strekke i været
Eksempel
- katta skyter rygg
sende ut
Eksempel
- hennes øyne skjøt lyn;
- fjordene skyter sine armer inn i landet
strekke seg
Eksempel
- et nes skyter ut i vannet
begynne å gjøre stor fart;
haste av sted
Eksempel
- skyte forbi i stor fart;
- boligbyggingen skyter fart;
- hesten skjøt fram som en kule fra start
komme fram;
vise seg
Eksempel
- et håp skyter opp i meg;
- rødmen skjøt opp i ansiktet
sette skudd;
spire
Eksempel
- syrinen skyter knopper;
- busker og trær skjøt nye skudd;
- åkeren har skutt
fotografere, filme (1)
Eksempel
- skyte noen utescener til en film
brukt som adjektiv: svært sliten;
utkjørt
Eksempel
- jeg var helt skutt da jeg kom hjem

Faste uttrykk

ikke skyte på pianisten
ikke kritisere noen som bare utfører ordre
skyte fra hofta
- skyte raskt mens en støtter et håndvåpen mot hofta
  i westernfilmer skytes det friskt fra hofta
- kommentere uten å tenke seg om
  mange skyter fra hofta i mangel på gode argumenter
skyte fram
- skyve framover i tid;
  framskyte
  de vil skyte fram avgjørelsen til neste måned
- strekke fram (kroppsdel)
  skyte fram brystet
- vokse fram;
  gro
  nye skudd skyter fram
skyte gullfuglen
sikre seg noe som er økonomisk innbringende;
gifte seg til rikdom;
legge gullegget
skyte hjertet opp i livet
ta mot til seg
skyte i været
- rage høyt
  fjelltoppen skjøt i været foran oss
- vokse fort
  jenta har skutt i været;
  prisene skyter i været
skyte inn
- om skytevåpen: stille inn eller prøve ut
  skyte inn børsa
- innvie ved å avfyre skudd
  de skjøt inn det nye året
- føye til, smette inn
  skyte inn en bemerkning
- betale inn
  skyte inn penger
skyte ned
- skade eller drepe med skytevåpen
  de ble skutt ned og drept
- skyte opp i lufta og treffe noe
  skyte ned et fly
skyte over mål
bruke for sterke virkemidler og derfor mislykkes;
overdrive
kritikken skyter ovr mål
skyte sammen
samle sammen;
spleise
skyte sammen til måltidet
skyte seg
ta livet av seg med skytevåpen
han skjøt seg en kule for pannen
skyte seg inn under
dekke seg bak
et utsagn som skyter seg inn under ytringsfriheten
skyte seg selv i foten
begå en feil som skader en selv
skyte til
legge til
familien måtte skyte til penger

Artikkelside

måle

verb

Opphav

norrønt mæla; av mål (

Betydning og bruk

finne størrelse, mengde eller lignende ved hjelp av måleredskap;
ta mål av
Eksempel
- måle lengde og bredde på noe;
- veie og måle;
- måle med lasermåler;
- hun har målt temperaturen
vurdere verdien av;
verdsette
Eksempel
- store beløp målt i kroner;
- et tap som ikke kan måles i penger
ha en viss størrelse eller lengde
Eksempel
- han måler nesten to meter

Faste uttrykk

måle krefter
prøve styrke i konkurranse eller lignende;
kjempe om å bli best;
kappes
måle med øynene
se kritisk granskende på
måle opp
finne eller fastsette målet på noe
de måler opp en tomt;
han målte opp en liter vann
måle seg med
være jevngod med

Artikkelside

krukke

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt krukka, fra lavtysk; eller gammelengelsk

Betydning og bruk

rundt og forholdsvis høyt flatbunnet kar av brent leire, porselen, glass eller lignende

Eksempel

en krukke med vann

- blomsterkrukke
- honningkrukke

Faste uttrykk

Sareptas krukke
forråd som aldri går tomt;
sareptakrukke

Artikkelside

Nynorskordboka 71 oppslagsord

tomt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt to(m)pt; same opphav som tuft (

Tyding og bruk

stad der bygning står, har stått eller skal stå;
(byggje)grunn, tuft (1, 2)
Døme
- bustadtomt;
- festetomt;
- hyttetomt;
- byggjeklar tomt;
- villa med to mål tomt;
- huset er rive, og det kjem høgblokk på tomta
utandørs lagringsplass
Døme
- lagertomt
trakt (1, strøk, tuft (1, 3)
Døme
- vere på gamle tomter

Artikkelside

tom

adjektiv

Opphav

norrønt tómr

Tyding og bruk

som er utan innhald;
lens (2
Døme
- spannet var tomt;
- tomme hyller;
- tomme tønner ramlar mest – sjå tønne
- om hus, husvære og liknande: som er utan inventar, møblar og liknande
  eit tomt rom
- om hus, husvære, rom, stad og liknande: utan folk (eller dyr), folkelaus
  kome til tomt hus
- einsam, audsleg
  det er tomt etter han – han er sakna
om person, sinn, andletsuttrykk og liknande: som er utan vilje, initiativ, idear og liknande;
som er utan tankeinnhald
Døme
- kjenne seg tom;
- ein tom smil;
- stire med eit tomt blikk
utan røyndom, verdilaus
Døme
- tomme ord, skuldingar, lovnader

Faste uttrykk

med to tomme hender
utan noko;
på berr bakke
ho starta med to tomme hender og arbeidde seg opp
på tom mage
utan å ha ete
arbeide på tom mage

Artikkelside

fallov, fall-lov

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

lov (, 6) om fall i tomt rom;

jamfør akselerasjon (2)

Artikkelside

talemåte

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

måte å tale eller snakke på
Døme
- ha ein særeigen talemåte
tomt prat;
floskel
Døme
- kome med politiske talemåtar

Artikkelside

vegg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt veggr; samanheng med vidje

Tyding og bruk

loddrett flate som skil mellom rom;
loddrett avgrensing av ein bygning utetter
Døme
- døra i veggen mellom stova og kjøkkenet;
- veggene på huset var raudmåla;
- skodda var tjukk som ein vegg;
- slikt snakk må ikkje kome utom veggene;
- renne hovudet mot veggen – møte uovervinnelege hindringar;
- framlegget er bort i veggene, bort i staur og vegger – meiningslaust;
- sjå bort i femte veggen – sjå tomt framfor seg
(loddrett) side(flate)
Døme
- bukvegg;
- fjellvegg;
- sylindervegg

Faste uttrykk

møte veggen
brått gå tom for krefter;
bli utbrend (2)
måle fanden på veggen
svartmåle stoda eller framtida
setja til veggs
stogga med overtydande argument
vegg i vegg
ved sida av kvarandre
vi har budd vegg i vegg heile livet;
han arbeider vegg i vegg med meg

Artikkelside

stå 3

verb

Opphav

norrønt standa; infinitiv stå og presens står kanskje innverknad frå austnordisk og lågtysk

Tyding og bruk

vere i oppreist stode;
kvile på føtene;
vere sett med eine enden eller kanten ned mot eit underlag
Døme
- stå på føtene;
- folk måtte stå på bussen;
- stå på kne;
- stå og grunde på noko;
- boka stod i bokhylla;
- det stod skap langs veggene;
- trea stod tett i tett;
- stå botn(en) – nå botnen med føtene;
- hopparen var ustø i nedslaget, men stod – heldt seg på føtene
- i presens partisipp:
  eit ståande hopp – utan fall
- vere, gjere teneste i eigenskap av
  stå brud, fadder;
  stå vakt;
  hunden følgde han kvar han gjekk og stod – overalt;
  stå på sitt, på retten sin;
  ho stod på mi side – ho stødde meg
- vere stram, utspent
  magen stod som eit trommeskinn
- peike, stikke (2
  stå opp, ut i vêret;
  håret stod til alle kantar
ha plass;
vere på ein viss stad;
opphalde seg
Døme
- maten står på bordet;
- hytta stod ute på ein odde;
- hesjestaurane stod i sikksakk;
- bøkene stod om kvarandre;
- fisken stod i stimar;
- fienden stod oppmarsjert ved grensa
- vere i ei viss stode
  sola stod lågt på himmelen;
  visaren stod på åtte;
  barometeret stod på regn;
  stå ved inngangen til ei ny tid
- vere plassert
  stå langt nede på lista;
  stå på programmet;
  adressa står utanpå
- ha pengar ståande i banken;
  spørsmålet står ope – er ikkje avklart, avgjort
- vere skrive
  det stod noko om det i avisa;
  kva står det i brevet?
- vere i tankane
  det er ikkje noko anna som står i hovudet på han
- vere (3
  stå i teneste hos nokon;
  han stod om bord i fire år;
  stå læretida si ut;
  stå som medlem i eit lag;
  stå i brodden, spissen for el. føre (noko)
- vere i ein viss posisjon, tilstand
  stå i gjeld til ein;
  stå bi;
  det står ikkje i mi makt – det er ikkje mogleg for meg;
  stå til rådvelde, teneste for;
  stå godt budd, rusta;
  årsveksten står bra i år;
  huset står tomt;
  stå ferdig;
  stå i blom, i lys loge, i stampe;
  det stod 1–1 ved pause
- i språkvitskap:
  subjektet står i nominativ;
  det står bra til;
  stå for fall;
  stå for tur;
  stå i fare for å miste noko;
  livet stod ikkje til å redde;
  no står det til deg – no er det du sjølv som avgjer
- vere i eit visst tilhøve til
  stå i samband med;
  stå attende, tilbake for;
  opplysningane står i strid med kvarandre;
  partane stod heller likt;
  påstand stod mot påstand;
  vatnet stod 5 cm over botnen;
  pundet står i vel 10 kr
ikkje flytte, røre seg;
stoppe (3
Døme
- bussane stod;
- hjula stod;
- stå still;
- når vi ikkje ferja, står vi der – kjem vi ingen veg;
- døra stod ikkje eit sekund;
- munnen står ikkje på han – han snakkar heile tida
- vere på same staden eller i same tilstanden
  la dei gamle møblane stå;
  la deigen stå natta over
- bli ståande;
  bli ståande ved den siste modellen – velje
ikkje la seg flytte eller kome ut av stilling
Døme
- slå ned ein påle så han står;
- stå støtt
- eksistere
  så lenge verda har stått;
  huset har stått i mange hundre år
- i kortspel:
  knekten står – knekten kan ikkje stikkast;
  resultatet står og fell med – resultatet er avhengig av;
  det skal ikkje stå på oss;
  det er pengane det står på
- i presens partisipp: fast, vanleg
  eit ståande samtaleemne, uttrykk
- halde stand mot
  vellæte kan han ikkje stå for;
  ha noko å stå imot med;
  ho står ikkje heile distansen enno – ho greier ikkje heile distansen i same høge tempoet enno;
  mjølka står seg ikkje til i morgon – held seg ikkje søt;
  stå til eksamen – greie eksamen;
  ha mykje å stå i – ha mykje å gjere
gå føre seg;
hende (3, skje
Døme
- bryllaupet skal stå til våren;
- slaget på Stiklestad stod i 1030;
- stå strid om noko;
- kva er det som står på her?
- det stod ikkje lenge på – varte ikkje lenge
drive (3, sprute, strøyme (1
Døme
- spruten stod høgt i vêret;
- sjøen stod inn som ein foss;
- støvskya stod;
- der ute står havet rett på
- ha ei viss lei
  ein frisk nordvest stod inn sundet;
  det stod ein god varme frå omnen;
  det stod respekt av formannen
- stemne (3, 1)
  båtane stod ut fjorden
- vere retta, vend
  hugen hans stod til boka
- streve, trakte
  stå ein etter livet;
  la det stå til – la det gå som best det kan, køyre på
reise seg, rise
Døme
- stå opp;
- stå opp av, or senga;
- sola står opp i aust;
- stå fram og seie nokre ord – stige fram

Faste uttrykk

som ein står og går
i kvardagsklede;
i det ein har
stå att
vere igjen;
vere levna
det stod litt att på ei flaske;
barnet sto att medan foreldra hasta ut i bilen
stå det over
klare seg;
overleve
dei hadde uflaks med vêret, men står det vel over
stå fast
avtala står fast – gjeld utan endring
stå for
- ha ansvaret for
  festkomiteen står for mat og underhaldning
- vedkjenne seg;
  stå ved
  du må våge å stå for det du sa
stå heilt aleine
vere utan støtte
stå høgt i kurs
bli sett stor pris på
stå i butikk
arbeide som ekspeditør
stå i med
ha eit forhold (3) til
dei har stått i med kvarandre lenge;
skulde kjærasten for å stå i med naboen
stå i noko
- halde på med noko;
  ha mykje å gjere
  stå midt i førebuingane
- handsame ei utfordrande sak;
  halde noko ut
  dette er mykje å stå i for éin person åleine;
  det er tøft, men ein må berre stå i det
stå imot
ta avstand frå eller vere ueinig med;
halde stand mot
det var vanskeleg å stå imot freistnaden
stå nær
vere nær knytt til;
ha ein nær relasjon til
stå på
- gå føre seg;
  hende
  kva er det som står på her?
  krangelen stod ikkje lenge på
- henge i;
  jobbe hardt
  elevane har verkeleg stått på i dag
stå på hovudet
balansere med hovudet (og hendene) mot underlaget og føtene i vêret
stå seg godt
greie seg godt
teaterstykket står seg godt den dag i dag
stå seg godt med
vere på god fot med;
ha ein god relasjon til
jobbe for å stå seg godt med sjefen
stå seg på
ha fordel av
filmen ville nok stått seg på å bli korta litt ned
stå til
- utvikle seg i ei viss retning
  korleis står det til med deg?
  alt står bra til heime;
  det har stått dårleg til med helsa
- høve attåt;
  passe (5, 1)
  fargane står ikkje til kvarandre;
  resultatet står til innsatsen
stå ved
vedkjenne seg
har du lova det, må du stå ved det;
eg står ved valet mitt
ståande hær
tropp (2) som er vernebudd og klar til kamp

Artikkelside

skyte

skyta

verb

Opphav

norrønt skjóta, opphavleg ‘setje i rask rørsle’

Tyding og bruk

sende av stad kule, prosjektil eller pil med våpen
Døme
- skyte på blink;
- skyte med pil og boge;
- skyte med skarpt;
- ho skyt skot på skot;
- dei skaut varselskot
bruke skytevåpen for å drepe
Døme
- skyte elg;
- han tilstod før han skaut seg;
- dei vart skotne og drepne i kampar
- brukt som adjektiv:
  ein skoten fugl
minere (1), sprengje (1)
Døme
- skyte ut ei tomt;
- dei varslar før dei skyt;
- han har skote bort ein bergknaus
i lagspel: sende ball eller puck (i eller mot mål)
Døme
- ho får ballen og skyt mål;
- han har skote i tverrliggjaren
skuve, støyte (2)
Døme
- skyte slåa for døra;
- skyte ut båten
strekkje i vêret
Døme
- katten skyt rygg
sende ut
Døme
- auga skaut lyn;
- fjorden skyt armane sine inn i landet
strekkje seg
Døme
- eit nes skyt ut i vatnet
begynne å gjere stor fart;
haste av stad
Døme
- skyte fart;
- skyte forbi i stor fart;
- skyte fram som ei kule
kome fram;
vise seg
Døme
- ein tanke skaut opp i henne
setje skot;
spire
Døme
- treet skyt knoppar;
- eika skaut nye skot;
- åkeren har skote
fotografere, filme (1)
Døme
- skyte naturscener
brukt som adjektiv: svært sliten;
utkøyrd
Døme
- han kjende seg heilt skoten

Faste uttrykk

ikkje skyte på pianisten
ikkje kritisere nokon som berre utfører ordre
skyte fram
- skuve framover i tid
  dei har skote fram avgjerda til neste møte
- strekkje fram (kroppsdel)
  skyte fram brystet
- vekse fram;
  gro
  knoppar skyt fram
skyte frå hofta
- skyte raskt medan ein stør eit handvåpen mot hofta
  dei veit korleis ein skyt frå hofta utan å sikte
- kommentere utan å tenkje seg om
  valforskaren skaut frå hofta
skyte gullfuglen
få ei brå vinning;
gifte seg til rikdom;
leggje gullegget
skyte hjartet opp i livet
ta mot til seg
skyte i vêret
- rage høgt
  fjelltoppen skaut i vêret framfor oss
- vekse fort
  jenta har skote i vêret;
  prisane skyt i vêret
skyte inn
- om skytevåpen: stille inn eller prøve ut
  skyte inn ei børse
- innvie ved å avfyre skot
  dei skaut inn det nye året
- føye til, smette inn
  skyte inn ein merknad
- betale inn
  kommunen skyt inn fleire millionar
skyte ned
- skade eller drepe med skotvåpen
  han vart skoten ned
- skyte opp i lufta og treffe noko
  skyte ned eit fly
skyte over mål
bruke for sterke middel og derfor mislykkast;
overdrive
kritikken skaut over mål
skyte saman
samle saman;
spleise
dei skyt saman til reisepengar
skyte seg
ta livet av seg med skytevåpen
han skaut seg i hovudet med hagla
skyte seg inn under
dekkje seg bak
dei skyt seg inn under tidlegare inngåtte avtaler
skyte seg sjølv i foten
gjere ein feil som skader ein sjølv
skyte til
leggje til
dei skyt til midlar for at tenesta skal bli utført

Artikkelside

måle 1

måla

verb

Opphav

norrønt mæla; av mål (

Tyding og bruk

finne storleik, mengd eller liknande med hjelp av målereiskap;
ta mål av
Døme
- måle lengda og breidda på noko;
- vege og måle;
- måle temperaturen
vurdere verdien av;
verdsetje
Døme
- avkasting målt i utanlandsk valuta;
- eit tap som ikkje kan målast i pengar
ha ein viss storleik eller lengd
Døme
- han måler nesten to meter

Faste uttrykk

måle krefter
prøve styrke i konkurranse eller liknande;
kjempe om å bli best;
kappast
måle med auga
sjå kritisk granskande på
måle opp
finne eller fastsetje målet på noko
måle opp ei tomt;
måle opp tre meter til kjoletøy;
måle opp to liter vatn
måle seg med
vere jamgod med

Artikkelside

krukke

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt krukka, frå lågtysk; eller gammalengelsk

Tyding og bruk

rundt, heller høgt, flatbotna kar av steintøy, porselen, glas eller liknande

Døme

ei krukke med vin

- blomsterkrukke
- vasskrukke

Faste uttrykk

Sareptas krukke
forråd som aldri går tomt;
sareptakrukke

Artikkelside

feste 2

festa

verb

Opphav

norrønt festa

Tyding og bruk

gjere fast ved å binde, stifte, lime, knyte eller liknande
Døme
- feste båten;
- feste biletet på veggen;
- ankeret festa seg ikkje i botnen
i overført tyding: holde fast;
rette (2, 3)
Døme
- feste blikket på kvarandre;
- feste lit til systemet;
- feste noko i minnet
bygsle (1) tomt eller jord
Døme
- feste gard
om eldre forhold: ta i teneste;
tilsetje (2), engasjere (1)
om eldre forhold: trulove (seg med);
jamfør trulove seg
Døme
- feste seg;
- feste ei kvinne

Faste uttrykk

feste til/på papiret
skrive ned
han festa tankane sine til papiret;
avtalen er festa på papiret
feste seg
ta teneste
feste seg ved
leggje merke til;
leggje vekt på

Artikkelside

Side 1 av 8

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 61 oppslagsord

tomt

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

tom 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

talemåte

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

måle opp

Betydning og bruk

Eksempel

til siste dråpe

Betydning og bruk

Eksempel

utskille

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

stå 3III

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

skyte

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

måle

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

krukke

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

Nynorskordboka 71 oppslagsord

tomt

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

tom

tom 2

stå 3

stå 3

måle 1

feste 2