Nynorskordboka
gardvord
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein gardvord | gardvorden | gardvordar | gardvordane |
Opphav
norrønt garðvǫrðr ‘gardvaktar’Tyding og bruk
vette, ofte tenkt som attergangar av ein forfar, som held til på (og vernar) garden;
Døme
- gardvorden vakta gard og grunn