Bokmålsordboka
tuft 1
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en tuft | tuften | tufter | tuftene |
| hunkjønn | ei/en tuft | tufta | ||
Opphav
norrønt topt, tupt, tuft; samme opprinnelse som tomtBetydning og bruk
- sted der et hus har stått;spor etter gammel bebyggelse
Eksempel
- studere en tuft fra 1800-tallet;
- arkeologene graver ut tufter fra bronsealderen
- sted der et hus står;
Eksempel
- huset er bygd på en ny tuft
- trakt (1, strøk
Eksempel
- være på gamle tufter;
- hyggelig å se deg på disse tuftene!
- i overført betydning: grunnlag eller formål for en organisasjon eller lignende
Eksempel
- bygge en ny bevegelse på tuftene av det gamle