Artikkelside

Bokmålsordboka

tuft 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen tufttuftentuftertuftene
hunkjønnei/en tufttufta

Opphav

norrønt topt, tupt, tuft; samme opprinnelse som tomt

Betydning og bruk

  1. plass med (spor etter) gammel bebyggelse
    Eksempel
    • arkeologene graver ut tufter fra bronsealderen