Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
39 treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

tigge

verb

Opphav

norrønt þiggja ‘få, ta imot’

Betydning og bruk

  1. be tynt, bønnfalle
    Eksempel
    • tigge om å få bli med
  2. be om mat eller penger (som livsform eller levevei)
    Eksempel
    • tigge på, ved dørene;
    • tigge om mat;
    • tigge penger til et veldedig formål
Artikkelside

komme på tiggerstien

Betydning og bruk

begynne å tigge, bli ruinert;
Artikkelside

tiggersti

substantiv hankjønn

Opphav

av sti (2

Faste uttrykk

  • komme/måtte/være på tiggerstien
    begynne å tigge;
    bli ruinert
    • hun kom tidlig på tiggerstien;
    • familien måtte på tiggerstien igjen;
    • bedriften var på tiggerstien for å få nye midler
Artikkelside

tiggerstav

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • gripe, ta til tiggerstaven – begynne å tigge;
  • bringe til tiggerstaven – ruinere
Artikkelside

prakke

verb

Opphav

fra lavtysk prachen ‘tigge’

Betydning og bruk

  1. i forbindelsen
    Eksempel
    • prakkes med noe – bale, streve med

Faste uttrykk

  • prakke på
    i forbindelsen
    nøde, presse, tvinge
    • han prakket på meg et gammelt lommeur;
    • prakke sine egne meninger på andre
Artikkelside

mase 2

verb

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • mase med husarbeid hele dagen
  2. formane titt og ofte;
    be innstendig;
    Eksempel
    • faren maser på barna for å få dem til å rydde opp;
    • ikke mas slik!
    • han maste om å få være med;
    • hun maste seg til det
  3. Eksempel
    • de ble sittende og mase lenge etter at lunsjpausen var over

Faste uttrykk

  • mase seg ut
    slite seg ut
Artikkelside

bom 3

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk; jamfør bomme (3 og boms

Faste uttrykk

  • gå på bommen
    leve på andre, gå og tigge
Artikkelside

trygle

verb

Opphav

av lavtysk truggelen ‘tigge, bedra’

Betydning og bruk

be ydmykt og inderlig;
tigge
Eksempel
  • trygle om nåde;
  • hun tryglet og bad om å få bli med
Artikkelside

snike 2

verb

Betydning og bruk

prøve å få en godbit;
tigge
Eksempel
  • hunden satt og snikte etter mat
Artikkelside

skøye

verb

Opphav

av nederlandsk schooien ‘drive omkring og tigge’

Betydning og bruk

ha moro;
Eksempel
  • de lo og skøyet;
  • skøye med ungene
Artikkelside

Nynorskordboka 22 oppslagsord

tigge

tigga

verb

Opphav

norrønt þiggja ‘få, ta imot’

Tyding og bruk

  1. be om (å få)
    Døme
    • tigge juling
  2. be tynt, naudbe, bønfalle
    Døme
    • tigge om å få bli med
  3. be om mat, pengar eller anna til livsopphald eller til eit godt føremål
    Døme
    • tigge på, ved dørene;
    • tigge vinstar til basaren
Artikkelside

tiggarsti, tiggarstig

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i uttrykk:

Faste uttrykk

  • kome/måtte/vere på tiggarstien
    ta til å tigge;
    bli ruinert
    • han kom på tiggarstien etter at han mista jobben;
    • selskapet måtte på tiggarstien for å klare seg økonomisk;
    • dei var på tiggarstien heile livet
Artikkelside

prakke

prakka

verb

Opphav

frå lågtysk prachen ‘tigge’

Tyding og bruk

  1. i uttrykk:
  2. refleksivt:
    Døme
    • prakkast med pliktarbeid – mødast
  3. Døme
    • prakke på kvart øre

Faste uttrykk

  • prakke på
    nøyde, presse, tvinge
    • seljaren prakka på dei ei ny lampe;
    • foreldra mine prakkar aldri sine meiningar på meg
Artikkelside

mase

masa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

  1. Døme
    • mase med matlaging heile dagen
  2. formane tidt og ofte;
    kome med inntrengjande ynske, bøn eller liknande;
    Døme
    • ho masa på dei for å få dei til å vere stille;
    • barna masar om søtsaker;
    • dei masa seg til å få vere lenge oppe
  3. Døme
    • nei, no har vi sete her og masa alt for lenge

Faste uttrykk

  • mase seg ut
    trøytte seg ut
Artikkelside

fekt

substantiv hankjønn

Opphav

av fekte

Tyding og bruk

  2. kjærast(følgje);
    Døme
    • få fekt

Faste uttrykk

  • slå fekt
    tigge
Artikkelside

be 1, bede

beda

verb

Opphav

norrønt biðja

Tyding og bruk

  1. vende seg til (nokon) med bøn (om noko);
    Døme
    • be nokon om å gjere noko;
    • be om lov;
    • be seg fri
  2. halde bøn;
    gå i forbøn for
    Døme
    • be for maten;
    • be til Gud;
    • be for nokon
  3. Døme
    • dei bad farvel
  4. by inn;
    Døme
    • be nokon på kaffi
  5. Døme
    • ho gjekk i gardane og bad

Faste uttrykk

  • be for seg
    be om å bli behandla skånsamt
    • han bad tynt for seg
  • be om bråk
    framkalle bråk;
    provosere
    • å leggje til rette for kutt i ordningar er å be om bråk
  • be seg unna
    be seg friteken;
    orsake seg for å få sleppe
  • ikkje la seg be to gonger
    ikkje nøle
Artikkelside

trygle

trygla

verb

Opphav

av lågtysk truggelen ‘tigge, svike’

Tyding og bruk

be audmjukt og inderleg;
naudbe, tigge
Døme
  • trygle om nåde;
  • trygle og be om å få bli med
Artikkelside

snikje, snike 2

snikja, snika

verb

Opphav

norrønt sníkja; samanheng med snok (1

Tyding og bruk

  1. prøve å få ein godbit;
    tigge
    Døme
    • hunden sat og snikte etter mat
Artikkelside

skøye

skøya

verb

Opphav

av nederlandsk schooien ‘drive omkring og tigge’

Tyding og bruk

ha moro;
Døme
  • skøye og le;
  • ho skøyar med ungane
Artikkelside

kome på tiggarstien

Tyding og bruk

ta til å tigge (2); bli ruinert;
Sjå: tiggarsti
Artikkelside
Side 1 av 3