Bokmålsordboka
boms
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en boms | bomsen | bomser | bomsene |
Opphav
av engelsk bums, flertall av bum ‘løsgjenger’Betydning og bruk
person som bommer (3 penger
Eksempel
- bli stoppet av en boms