Nynorskordboka
skøye
skøya
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skøyaå skøye | skøyar | skøya | har skøya | skøy!skøya!skøye! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| skøya + substantiv | skøya + substantiv | den/det skøya + substantiv | skøya + substantiv | skøyande |
Opphav
nederlandsk schooien ‘drive omkring og tigge’Tyding og bruk
ha moro, gjøne, skjemte, spøkje
Døme
- skøye og le;
- skøye med noko(n)