Bokmålsordboka
sti 2
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sti | stien | stier | stiene |
Opphav
norrønt stígr; beslektet med stige (2Betydning og bruk
Eksempel
- det gikk en tydelig sti over fjellet;
- skogsti, krøttersti
Faste uttrykk
- holde sin sti ren(etter Sal 119,9) opptre uangripelig