Bokmålsordboka
tråkk 2, trakk
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et trakk | trakket | trakk | trakkatrakkene |
| et tråkk | tråkket | tråkk | tråkkatråkkene |
Opphav
norrønt traðk, traðkrBetydning og bruk
Eksempel
- høre tråkk fram og tilbake
- opptråkket spor av dyr eller mennesker;
Eksempel
- det gikk et tråkk langs elva