Bokmålsordboka
tråkking, trakking
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en trakking | trakkingen | trakkinger | trakkingene |
| en tråkking | tråkkingen | tråkkinger | tråkkingene | |
| hunkjønn | ei/en trakking | trakkinga | trakkinger | trakkingene |
| ei/en tråkking | tråkkinga | tråkkinger | tråkkingene | |
Betydning og bruk
det å tråkke (1)
Eksempel
- tråkking på sykkelen