Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
215 treff

Bokmålsordboka 214 oppslagsord

tenke

verb

Opphav

av tysk denken; samme opprinnelse som norrønt þekkja ‘oppdage, forstå’

Betydning og bruk

  1. binde sammen forestillinger til tanker, drive tankevirksomhet;
    Eksempel
    • tenke klart, logisk;
    • tenke farlige tanker;
    • tenke i bilder;
    • bare tenke i kroner og øre;
    • tenke før en taler – overveie;
    • sitte og tenke – grunne, gruble
    • som adjektiv i presens partisipp:
  2. rette bevisstheten, tankevirksomheten mot noe
    Eksempel
    • tenke på noe;
    • tenke igjennom saken;
    • tenke bakover, tilbake, framover i tiden
  3. forestille seg
    Eksempel
    • la oss tenke oss følgende: …
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
      • et tenkt tilfelle;
      • jeg tenker vi har dem her snart – gjør regning med, tror;
      • tenkte jeg det ikke! – var det ikke det jeg trodde!
    • brukt for å framheve (deler av) innholdet i en setning:
      • tenk at du er blitt så stor!
  4. ha forsett om, ha i sinne, til hensikt
    Eksempel
    • hva har du tenkt å gjøre?
    • tenke på å gå;
    • som tenkt, så gjort;
    • hva tenker du på?
  5. ha omsorg for, tenke på
    Eksempel
    • ikke tenk på meg
  6. refleksivt:
    Eksempel
    • de har tenkt seg til Frankrike i sommer;
    • tenke seg om;
    • tenke seg til resten;
    • tenke seg til! – brukt for å uttrykke forbauselse, indignasjon

Faste uttrykk

  • et tenkende menneske
    opplyst, vidsynt
  • kunne tenke seg
    være villig til, ha lyst til
  • kunne tenkes
    være mulig
    • det kan tenkes at jeg blir litt forsinket
  • tenke etter
    samle tankene sine;
    overveie, fundere (2)
    • når jeg tenker etter, så blir det klarere
  • tenke høyt
    snakke med seg selv;
    gi uformelt uttrykk for sin mening
    • nå tenker jeg bare høyt et øyeblikk
  • tenke seg
    forestille seg; ha som oppfatning
  • tenke sitt
    ha en sin egen oppfatning
    • de tenker sitt om andre mennesker
  • tenke ut
    finne fram til noe ved tankevirksomhet;
    komme opp med
    • tenke ut en slu plan
Artikkelside

vurdere

verb

Opphav

omdanning av eldre dansk vurde ‘vurdere, bedømme’

Betydning og bruk

  1. fastsette en viss (økonomisk) verdi
    Eksempel
    • verdien på bygget ble vurdert til 17 millioner
  2. gjøre et (omtrentlig) overslag over størrelsen, omfanget eller kvaliteten av noe
    Eksempel
    • vurdere avstanden ned til sjøen
  3. tillegge noe eller noen en bestemt verdi;
    verdsette
    Eksempel
    • vurdere en innsats høyt;
    • bli vurdert i forhold til de andre
  4. gjøre seg opp en mening om et forhold, en tilstand, en hendelse, en utvikling eller lignende;
    bedømme
    Eksempel
    • vurdere en sak på fritt grunnlag;
    • vurdere behovet i framtiden
  5. tenke på (å gjøre noe);
    veie for og imot
    Eksempel
    • nye tiltak må vurderes;
    • vi vurderer å selge huset

Faste uttrykk

  • vurdere sin stilling
    tenke alvorlig på å om en skal trekke seg fra sin stilling eller sitt verv
Artikkelside

vett

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt vit; av vite

Betydning og bruk

(praktisk) forstand eller skjønn;
Eksempel
  • sunt vett;
  • bruke vettet;
  • ha godt vett;
  • ta til vettet;
  • snakke som en har vett til;
  • ha vett på å passe seg;
  • ingen med vettet i behold ville gjøre noe slikt;
  • er du fra vettet?
  • skremme vettet av noen

Faste uttrykk

  • fra vettet
    uten evne til å tenke eller handle rasjonelt
    • er du helt fra vettet?
    • jeg trodde rektor var gått fullstendig fra vettet
  • miste vettet
    bli gal;
    gå fra forstanden;
    gå fra vettet
    • jeg måtte gjøre noe for å ikke miste vettet
  • ta til vettet
    tenke seg om;
    besinne seg
Artikkelside

vel 3

adverb

Opphav

norrønt vel, trykktungt i betydning 1–5, trykklett i betydning 6–8; trolig beslektet med vilje

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være vel og bra;
    • gjøre vel mot noen;
    • vel bekomme!
    • vel møtt!
    • føle seg vel;
    • komme vel med;
    • stå vel til
  2. Eksempel
    • tenke seg vel om;
    • se vel etter
  3. rikelig, fullt ut
    Eksempel
    • vente både vel og lenge;
    • talen var vel lang – i lengste laget;
    • 50 kg og vel så det;
    • vel hundre deltakere – litt over hundre;
    • lønnen var vel fortjent
  4. riktignok, rett nok
    Eksempel
    • vel er det vanskelig, men ikke umulig
  5. som konstatering, oppsummering
    Eksempel
    • hva er det dere har som de andre mangler? Entusiasme, vel!
    • vel, så sier vi det slik;
    • ja vel, som du vil;
    • vel, har du mer å si?
  6. for å uttrykke noe som synes opplagt: da (3, 5)
    Eksempel
    • hva er vel bedre enn at …;
    • det ser du vel!
  7. for å uttrykke det sannsynlige: nok (1, trolig, ventelig
    Eksempel
    • de greier det vel;
    • slikt kan vel skje;
    • det blir vel til at vi reiser
  8. om noe en ønsker bekreftet, klarlagt
    Eksempel
    • du kommer vel i kveld?
    • du er vel ikke syk?
    • i utrop:
      • det kan da vel aldri være dyrlegen!

Faste uttrykk

  • så vel som
    like fullt som;
    i tillegg til
    • kunnskapen er nyttig i jobben så vel som i dagliglivet;
    • kurset er nyttig for erfarne så vel som nybegynnere
  • vel å merke
    legg særlig merke til dette
    • du kan gå ut og leke, vel å merke når du har ryddet på rommet ditt
Artikkelside

vel 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av vel (3

Betydning og bruk

gagn, beste
Eksempel
  • tenke bare på sitt eget vel;
  • ve og vel – se ve (2
Artikkelside

veie, vege

verb

Opphav

norrønt vega

Betydning og bruk

  1. fastsette, bestemme vekten
    Eksempel
    • veie og måle skolebarna;
    • veie en pakke, et brev;
    • veie seg hver morgen;
    • veie opp 5 kg poteter
    • i overført betydning:
      • veie flere hensyn mot hverandre
    • korrigere for systematiske feil og skjevheter
      • det er viktig å veie utvalget ved beregning av partibarometre
  2. ha en viss vekt
    Eksempel
    • pakka veier 2 kg;
    • veie over 70 kg
    • i overført betydning:
      • hennes mening veier tungt;
      • alle fordelene veier opp ulempen

Faste uttrykk

  • bli veid og funnet for lett
    bli vurdert og avvist
  • veie ordene sine
    tenke seg godt om før en sier noe
Artikkelside

ve 2

substantiv intetkjønn

Opphav

samme opprinnelse som ve (1

Faste uttrykk

  • ve og vel
    trivsel, velferd
    • tenke på sitt eget ve og vel;
    • tenke på andres ve og vel
Artikkelside

undres

verb

Opphav

norrønt undrast

Betydning og bruk

  1. være forundret over;
    Eksempel
    • han undres over påfunnet
  2. tenke over, fundere på, lure på;
    Eksempel
    • hun har lenge undres på hva som vil skje

Faste uttrykk

  • ikke å undres på
    rimelig, forståelig
    • det er ikke å undres på at denne kaken er manges favoritt
Artikkelside

tykke 3

verb

Opphav

norrønt þykkja, beslektet med tenke, jamfør svensk tycka om; jamfør tykkes

Betydning og bruk

Eksempel
  • gutten tykte alt så så underlig ut

Faste uttrykk

Artikkelside

tygge 2

verb

Opphav

norrønt tyggja, tyggva

Betydning og bruk

knuse og elte (mat) med tennene
Eksempel
  • du må tygge maten godt;
  • de tygger tyggegummi;
  • valpen tygde på skoene

Faste uttrykk

  • se ut som en er tygd og spyttet ut igjen
    se svært medtatt ut
  • tygge på
    tenke over;
    tenke på
    • jeg skal tygge på tilbudet;
    • der fikk du noe å tygge på
Artikkelside

Nynorskordboka 1 oppslagsord

tenkje, tenke

tenkja, tenka

verb

Opphav

av norrønt þekkja med påverknad frå lågtysk denken; seint norrønt þenkja ‘ha plan om, etle’

Tyding og bruk

  1. binde saman førestillingar til tankar, ordne tankar (for å klargjere, greie ut noko), drive tankeverksemd;
    Døme
    • tenkje klart, logisk;
    • tenkje seg (til) resten;
    • tenkje ut ei løysing;
    • tenkje før ein taler;
    • sitje og tenkje – grunde, gruble;
    • eg har tenkt og tenkt på det
  2. rette medvitet, tankeverksemda mot noko;
    Døme
    • det ein ikkje kan få, nyttar det lite å tenkje på;
    • retten til å tenkje fritt;
    • tenkje bakover, framover i tida;
    • tenkje tilbake, tenkje på gamle dagar – minnast;
    • tenkje seg tilbake til fortida;
    • tenkje seg om;
    • tenkje gjennom saka
  3. (få seg til å) tru, gå ut frå, rekne med, vente, halde for rimeleg;
    førestille seg, rekne som mogleg
    Døme
    • mistenkje;
    • ei tenkt verd;
    • gå ut frå ein tenkt situasjon;
    • eit tenkt tilfelle;
    • eg tenkjer det går bra;
    • nemnda tenkjer seg at styret blir delt;
    • dette hadde du aldri tenkt!
    • tenkte eg (meg) det ikkje! – var det ikkje det eg trudde;
    • eg tenkjer å bli ferdig snart;
    • ho kan tenkje seg (å ta) jobben
    • i uttrykk:
      • kan det tenkjast at du kjem likevel?
    • i presens partisipp i uttrykk:
      • vere tenkjande til – vere truande til
    • brukt til å framheve, streke under noko:
      • tenk at du har vorte så stor!
      • tenk om du datt ned?
  4. rå seg til, ha i sinne, ha som plan, etle (1)
    Døme
    • kva har du tenkt å gjere?
    • tenkje på å gå;
    • som tenkt, så gjort;
    • kva tenkjer du på no?
  5. Døme
    • pengane var tenkte til bil
  6. ha omsorg eller tanke for
    Døme
    • ikkje tenk på meg

Faste uttrykk

  • kunne tenkjast
    vere mogleg
    • det kan tenkjast at dei har gløymt heile greia
  • tenkjande menneske
    menneske som har sjølvstendig meining el. er prega av forståing og vidsyn
  • tenkje etter
    samle tankane;
    fundere (2), grunde
    • når eg tenkjer etter, så trur eg det finst ei løysing
  • tenkje om att
    revurdere meininga si, tru om att
    • om du trur det, må du tenkje om att
  • tenkje på
    grunde over (noko), ha i tankane
  • tenkje sitt
    gjere seg opp si eiga meining
    • dei tenkjer no sitt om det heile
  • tenkje ut
    finne fram til noko ved tankeverksemd;
    kome opp med
    • tenkje ut ein slu plan
Artikkelside
Side 1 av 22