Bokmålsordboka
tankeklarhet
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en tankeklarhet | tankeklarheten | tankeklarheter | tankeklarhetene |
| hunkjønn | ei/en tankeklarhet | tankeklarheta | ||
Betydning og bruk
evne til tenke klokt uten å bli påvirket av for eksempel følelser eller forutinntatthet
Eksempel
- hun har et godt intellekt og en sjelden tankeklarhet