Avansert søk

148 treff

Bokmålsordboka 73 oppslagsord

tann

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt tǫnn

Betydning og bruk

  1. hardt bite- og tyggeredskap i munnen hos mennesker og de fleste andre virveldyr
    Eksempel
    • slå ut en tann;
    • ha vondt i tanna;
    • pusse tenner;
    • ha hull i tennene;
    • smile med tennene;
    • sette tennene i noe
  2. tagg (1, 2) på tannhjul, tannstang eller på eggen til en sag eller lignende
    Eksempel
    • tennene på en sag

Faste uttrykk

  • bite tennene sammen
    ta seg sammen;
    holde ut
  • flekke tenner
    vise tanngarden for å virke truende
    • hunden flekte tenner og knurret
  • føle noen på tennene
    undersøke en annen parts styrke, hensikter eller lignende
    • lagene følte hverandre på tennene
  • få blod på tann
    finne stor tilfredsstillelse ved noe slik at en gjerne fortsetter med det
  • gråt og tenners gnissel
    (fra Luk 13,28, gammel oversettelse) dyp fortvilelse
  • hakke tenner
    skjelve (særlig av kulde) så tennene slår mot hverandre
  • holde tann for tunge
    tie
    • lære seg å holde tann for tunge
  • med sammenbitte tenner
    med en viss motvilje eller bitterhet
    • si noe med sammenbitte tenner;
    • tapet ble vedgått med sammenbitte tenner
  • rustet til tennene
    være svært godt rustet
  • sette tennene i
    1. spise (2, 1)
      • sette tennene i et eple
    2. gå i gang med noe (nytt)
      • sette tennene i nye arbeidsoppgaver
  • skjære tenner
    1. gnisse tennene mot hverandre
      • som liten skar jeg ofte tenner
    2. føle motvilje eller bekmyring over noe
      • forestillingen fikk kritikerne til å skjære tenner
  • tennene på tørk
    (oftest i den uoffisielle formen tenna på tørk);
    brukt spøkefullt om utstående tenner i overmunnen;
    overbitt
    • en ungdom med tenna på tørk
  • tidens tann
    tidens langsomme, ubønnhørlige, oppløsende kraft;
    forvitring (1)
    • tåle tidens tann;
    • huset er preget av tidens tann
  • vise tenner
    hevde seg;
    vise styrke
    • vise tenner i maktkampen;
    • laget har begynt å vise tenner
  • væpnet til tennene
    svært godt utstyrt eller forberedt
  • øye for øye, tann for tann
    hevnprinsipp som uttrykker at noen skal straffes med en skade som tilsvarer den skaden han eller hun har påført andre

tannprotese

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kunstig erstatning for en mistet eller ødelagt tann;
jamfør protese

tid

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt tíð

Betydning og bruk

  1. fenomener, hendelser eller tilstander i en irreversibel prosess fra det som har vært, gjennom det som er nå, til det som kommer, ofte målt i timer, dager, år eller lignende
    Eksempel
    • tiden går;
    • det var som om tiden stod stille;
    • arbeidet trakk ut i tid;
    • vi har ingen tid å miste;
    • tiden faller lang når en bare sitter og venter
  2. stund som noe varer;
    tidsrom;
    varighet
    Eksempel
    • vi har heldigvis god tid;
    • får vi tid til å spise før vi går?
    • det tok lang tid å få jobben gjort;
    • la henne få tid på seg til å bli ferdig;
    • vi kan ikke kaste bort tiden på prat;
    • hun tok seg god tid på veien;
    • kan du ta tiden på meg?
    • jeg tok meg tid til en kopp kaffe;
    • han kom i mål på en god tid;
    • dommeren blåste for full tid
  3. Eksempel
    • vi gikk på skolen på samme tid;
    • tiden er inne for å gjøre noe nytt;
    • dette er ikke tiden for å klage;
    • det er tid for oss å gå;
    • min tid skal komme;
    • alt til sin tid;
    • det var på høy tid at du kom;
    • jeg fikk grå hår før tiden
  4. Eksempel
    • i atten hundre og den tid;
    • opp gjennom tidene;
    • i svunne tider;
    • bedriften har klart seg gjennom skiftende tider;
    • det var tider det!
    • i tider som disse må vi stå sammen;
    • det går mot hardere tider;
    • det går mot lysere tider;
    • hun er tidenes største langrennsløper
  5. Eksempel
    • norsk tid
  6. del av døgnet
    Eksempel
    • i morgen på disse tider
  7. i grammatikk: tempus
    Eksempel
    • verbets tider

Faste uttrykk

  • alle tiders
    svært bra
    • vi fikk en alle tiders mulighet
  • bare tiden og veien
    ikke mer tid enn en trenger for å komme fram eller rekke det som skal gjøres
    • skal vi rekke fristen, har vi bare tiden og veien
  • barn av sin tid
    person formet av tiden han eller hun lever i
  • den tid den sorg
    brukt for å uttrykke at en skal ta ikke bekymringene på forskudd
  • dra/hale ut tiden
    bruke lengre tid enn nødvendig;
    forhale, forsinke, trenere
    • spillerne dro ut tiden i sluttminuttene;
    • kommunen haler ut tiden i behandlingen av saken
  • du slette tid
    brukt for å uttrykke overraskelse;
    du store min!
    • du slette tid for et talent!
  • du store tid
    brukt for å uttrykke overraskelse;
    du store min!
    • du store tid for et syn!
  • for tid og evighet
    for all framtid
    • valget er tatt for tid og evighet
  • for tiden
    nå om dagen;
    forkortet f.t.
  • fordrive tiden
    få tiden til å gå;
    underholde seg
    • fordrive tiden med å strikke;
    • de spilte spill for å fordrive tiden
  • forut for sin tid
    lenger framme i utvikling enn samtiden
    • filmen var forut for sin tid
  • fra alders tid
    fra (svært) langt tilbake i tid
    • havet har skaffet kystbefolkningen levebrød fra alders tid
  • fra arilds tid
    fra urgammel tid
  • fra gammel tid
    fra langt tilbake i tid
    • ritualer, guder og seremonier fra gammel tid
  • fra tid til annen
    av og til
  • følge med i tiden
    være oppdatert på det som er nytt;
    henge med på hva som er moderne
  • før i tiden
    tidligere
    • før i tiden måtte barna arbeide
  • glemme tid og sted
    bli så opptatt av noe at en glemmer alt annet;
    bli helt fortumlet
  • gå ut av tiden
    dø
  • hele tiden
    støtt og stadig;
    jevnlig, ofte
    • han avbryter hele tiden;
    • vi får ny kunnskap hele tiden;
    • hele tiden gnåler han om mer penger
  • i gammel tid
    før i tiden
  • i grevens tid
    i siste eller rette øyeblikk
    • komme i grevens tid
  • i lange tider
    veldig lenge
    • hun har vært syk i lange tider
  • i lengre tid
    temmelig lenge
  • i min tid
    da jeg var ung;
    da jeg var aktiv
    • dette ville ikke skjedd i min tid som leder
  • i/til rette tid
    på rett eller passende tidspunkt
    • vi kjøpte huset i rette tid;
    • han dukket opp til rette tid
  • i sin tid
    en gang, særlig i fortiden
    • forskeren som i sin tid oppdaget viruset
  • i tide
    til rett tidspunkt;
    før det er for sent
    • vi kom fram i tide til middag;
    • husk å snu i tide
  • i tide og utide
    hele tiden;
    støtt og stadig
    • de kommer innom i tide og utide
  • i tidens fylde
    på det tidspunktet da tiden for noe er inne
  • kommer tid, kommer råd
    det kommer til å løse seg med tiden
  • korte tiden
    få tiden til å gå (så en ikke kjeder seg)
    • barna kortet tiden med å tegne
  • med tid og stunder
    med tiden;
    etter hvert;
    før eller senere
    • huset må med tid og stunder rives
  • med tiden
    etter hvert;
    litt etter litt
    • det går over med tiden
  • natters tider
    om natta
  • nyere tid
    1. historisk periode fra cirka 1500 til 1800;
      tidlig moderne tid
    2. de siste årtiene eller århundrene
      • dette er den mest populære filmen i nyere tid;
      • kaffe kom først til Norge i nyere tid
  • på høy tid
    i siste liten;
    på tide (2)
    • det er på høy tid å gå hjem;
    • det er på høy tid at vi tenker nytt
  • på lange tider
    på veldig lenge
    • jeg har ikke sett ham på lange tider
  • på lånt tid
    med svært lite tid som gjenstår
    • leve på lånt tid
  • på tide
    1. på rett tidspunkt;
      det at et tidspunkt er kommet
      • det er på tide å gå
    2. i siste liten;
      på høy tid
      • nå var det sannelig på tide at du kom hjem
  • på ubestemt tid
    i en ikke nærmere definert periode;
    til så lenge
    • vi har utsatt reisen på ubestemt tid
  • rett tid
    tidspunkt som passer for en sak eller hendelse;
    frist
    • betal regningen til rett tid
  • se tiden an
    vente og se
  • slå i hjel tiden
    få tiden til å gå (så en ikke kjeder seg);
    fordrive tiden
    • han slo i hjel tiden med en tur på kafé
  • somme tider
    en gang iblant;
    av og til
    • somme tider er jobben travel
  • svunnen tid
    gamle dager;
    fjern fortid;
    forgangen tid
    • minner fra en svunnen tid;
    • de drømmer om svunne tider
  • ta sin tid
    ta lang tid
    • det tok sin tid før alt var klart
  • ta tiden
    måle hvor mye tid som blir brukt for eksempel et løp eller en oppgave;
    utføre tidtaking
    • han tok tiden med stoppeklokke under løpet;
    • husk å ta tiden når du koker eggene
  • ta tiden til hjelp
    bruke den tiden som trengst;
    la være å forsere;
    vente og tro at noe blir bedre etter som tiden går
  • tiden leger alle sår
    sorg og smerte blir mindre etter som tiden går
  • tidenes morgen
    universets begynnelse;
    starten av historien;
    noe som er uendelig lenge siden
    • han har jobbet her siden tidenes morgen
  • tidens tann
    tidens langsomme, ubønnhørlige, oppløsende kraft;
    forvitring (1)
    • tåle tidens tann;
    • huset er preget av tidens tann
  • tidlig moderne tid
    historisk periode fra cirka 1500 til 1800;
    nyere tid (1)
  • til alle døgnets tider
    både om dagen og om natta;
    hele tiden, støtt
    • det var fest og bråk til alle døgnets tider;
    • til alle døgnets tider stod hun klar til å hjelpe
  • til alle tider
    alltid
    • språkendringer har skjedd til alle tider;
    • hun strikket til alle tider
  • til enhver tid
    1. alltid, bestandig
      • vi prioriterer barn og unge til enhver tid;
      • han prøver til enhver tid å prioritere familien
    2. når som helst
      • til enhver tid kunne hun ringe foreldrene sine
  • til evig tid
    for bestandig
    • de vil være sammen til evig tid
  • til sine tider
    av og til
  • til tider
    av og til;
    en gang imellom
    • til tider er jeg lei av jobben

hull 1, høl 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hol; av hul

Betydning og bruk

  1. åpning gjennom noe
    Eksempel
    • krype gjennom et hull i gjerdet;
    • slå et hull i muren;
    • slite hull på strømpene;
    • rive hull i buksebaken;
    • ha hull i ørene;
    • spenne inn beltet et hull
  2. Eksempel
    • ha store hull i kunnskapene
  3. Eksempel
    • veien var full av hull;
    • grave et dypt hull i jorda;
    • ha hull i en tann
  4. celle (1) til å sperre noen inne i;
    Eksempel
    • putte noen i hullet
  5. lite, mørkt værelse;
    utrivelig sted
    Eksempel
    • et avsidesliggende hull;
    • industristedet var et ordentlig hull;
    • hybelen var et trangt hull

Faste uttrykk

  • få hull på
    få tak i innholdet;
    la innholdet få fritt utløp;
    få has på
  • hull i hodet
    dumt, vanvittig, bort i natta;
    høl i huet
  • stikke hull på
    få tak i innholdet;
    la innholdet få fritt utløp
    • stikke hull på byllen
  • svart hull
    område i verdensrommet med så sterk gravitasjon at ingenting slipper ut, ikke engang lys
    • svarte hull ser en ikke, men en kan se virkningen på omgivelsene
  • ta hull på
    1. åpne og begynne å bruke av
      • skal vi ta hull på vinflaska?
    2. nevne (noe som er vondt og vanskelig)

rotfylling

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å rotfylle
  2. fyllmasse lagt i rota på en tann

tunge 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt tunga femininum; beslektet med latin lingua ‘tunge, språk’

Betydning og bruk

  1. beinløst, muskuløst organ i munnhulen hos mennesker og dyr
    Eksempel
    • slikke opp med tunga;
    • kjenne etter med tunga
  2. tunge (1, 1) av dyr som matrett
    Eksempel
    • smørbrød med tunge
  3. tunge (1, 1) som taleredskap
    Eksempel
    • ha skarp tunge;
    • ha en giftig tunge
  4. Eksempel
    • fremmed tunge
  5. noe som har form som en tunge (1, 1)
    Eksempel
    • tunge i en pens;
    • kjolen var utstyrt med tunger i halslinningen

Faste uttrykk

  • bite seg i tunga
    uttrykk for at en har sagt noe en angrer
    • jeg kunne ha bitt meg i tunga
  • dansk tunge
    fellesbetegnelse på dansk, islandsk, norsk og svensk i middelalderen
  • ha på tunga
    nesten huske, være nær ved å si (noe)
    • jeg har det på tunga
  • holde tann for tunge
    tie
    • lære seg å holde tann for tunge
  • holde tunga rett i munnen
    konsentrere seg (for å beholde likevekten), passe på at alt blir riktig
  • onde tunger
    folk som kommer med fiendtlige eller skadelige uttalelser om noen
  • rekke tunge
    strekke ut tunga som uttrykk for ringeakt eller hovmod
  • tale i tunger
    under religiøs ekstase: tale, lyder eller et fremmed språk som må tolkes for tilhørerne
  • tale med to tunger
    si snart det ene, snart det andre;
    si motstridende ting
  • tunga på vektskåla
    det som gjør utslaget; det som avgjør en sak
    • han stemte nei og ble tunga på vekstskåla

bite tennene sammen

Betydning og bruk

ta seg sammen;
holde ut;
Se: bite, tann

øye for øye, tann for tann

Betydning og bruk

hevnprinsipp som uttrykker at noen skal straffes med en skade som tilsvarer den skaden han eller hun har påført andre;
Se: øye, tann

væpnet til tennene

Betydning og bruk

svært godt utstyrt eller forberedt;

tennene på tørk

Betydning og bruk

(oftest i den uoffisielle formen tenna på tørk);
brukt spøkefullt om utstående tenner i overmunnen;
Se: tann, tørk
Eksempel
  • en ungdom med tenna på tørk

Nynorskordboka 75 oppslagsord

tann

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tǫnn

Tyding og bruk

  1. hard bite- og tyggjereiskap i munnen hos menneske og dei fleste andre virveldyr
    Døme
    • trekkje ei tann;
    • ha vondt i tanna;
    • kvite tenner;
    • ha hol i tennene;
    • smile med tennene;
    • setje tennene i noko
  2. tagg (1, 2) på tannhjul, tannstong eller eggen på ei sag eller liknande
    Døme
    • ei sag med skarpe tenner

Faste uttrykk

  • auge for auge, tann for tann
    hemnprinsipp som seier at nokon skal bli straffa med ein skade som svarar til skaden han eller ho har valda ein annan
  • bite i hop tennene
    ta seg saman;
    halde ut
    • han beit i hop tennene og arbeidde så sveitten draup av han
  • flekkje tenner
    vise tanngarden for å verke trugande
    • ein ulv som flekkjer tenner
  • føle nokon på tennene
    undersøkje styrken, hensikta eller liknande hos ein annan part
    • duellantane følte kvarandre på tennene
  • få blod på tann
    bli sterkt oppteken av noko og ha hug til å halde fram med det
  • hakke tenner
    skjelve (særleg av kulde) så tennene skranglar mot kvarandre
  • halde tann for tunge
    teie
    • lære seg å halde tann for tunge
  • med samanbitne tenner
    med ei viss motvilje eller bitterheit
    • seie noko med samanbitne tenner;
    • gå med på avtala med samanbitne tenner
  • rusta til tennene
    fullt utstyrt (med våpen)
  • setje tennene i
    1. ete (2, 1)
      • setje tennene i bagetten
    2. gå i gong med noko (nytt)
      • setje tennene i eit nytt prosjekt
  • skjere tenner
    1. gnisse tennene mot kvarandre
      • skjere tenner som liten
    2. føle motvilje eller uro over noko
      • eg skjer tenner berre av tanken
  • tennene på tørk
    brukt skjemtande om utståande tenner i overmunnen
    • ein ungdom med tennene på tørk
  • tidas tann
    den langsame, uavbrotne og forvitrande krafta som verkar når tida går
    • tåle tidas tann;
    • dei er prega av tidas tann
  • vise tenner
    hevde seg;
    vise styrke
    • vise tenner i maktkampen;
    • laget har byrja å vise tenner
  • væpna til tennene
    svært godt utstyrt eller førebudd

tanne

tanna

verb

Opphav

norrønt tanna

Tyding og bruk

  1. Døme
    • tanne på ei gulrot
  2. Døme
    • dei stod og tanna om dette utan å gje seg

fylling

substantiv hokjønn

Opphav

av fylle (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fylling av ein tank
  2. noko til å fylle med
    Døme
    • skifte fylling i ei tann
  3. Døme
    • fyllinga under jernbanelinja
  4. plass der ein tømmer avfall
    Døme
    • køyre skrapet på fyllinga
  5. felt mellom rammene i ei dør;

tannprotese

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kunstig erstatning for ei mista eller øydelagd tann;
jamfør protese

tid 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tíð

Tyding og bruk

  1. fenomen, hendingar eller tilstandar i ein irreversibel prosess frå det som har vore, gjennom det som er no, til det som kjem, ofte målt i timar, dagar, år eller liknande
    Døme
    • tida går;
    • det var som om tida stod still;
    • arbeidet trekte ut i tid;
    • dei hadde inga tid å miste;
    • tida fell lang når ein berre sit og ventar
  2. stund som noko varer;
    tidsrom
    Døme
    • vi har dårleg tid;
    • har de tid til ein prat?
    • behandlinga tek kort tid;
    • du har nok tid på deg til å rekke det;
    • vi har inga tid å kaste bort;
    • han tok seg god tid på oppgåva;
    • eg kan ikkje ta meg tid til ein pause;
    • kan du ta tida på meg?
    • ho har ei sterk tid på 1500 m;
    • fløyta gjekk for full tid
  3. Døme
    • vi er fødde på same tid;
    • tida er inne for å flytte;
    • dette er ikkje tida for å krangle;
    • det er tid for oss å gå;
    • mi tid skal kome;
    • alt til si tid;
    • han måtte slutte før tida
  4. Døme
    • i atten hundre og den tid;
    • opp gjennom tidene;
    • dei fann spor etter svunne tider;
    • bedrifta har greidd seg gjennom skiftande tider;
    • det var tider det!
    • i tider som desse må vi stå saman;
    • det er tronge tider;
    • det går mot betre tider;
    • han er den største olympiaren gjennom tidene
  5. Døme
    • austeuropeisk tid
  6. del av døgnet
    Døme
    • i morgon på desse tider
  7. i grammatikk: tempus
    Døme
    • tidene av verbet

Faste uttrykk

  • alle tiders
    svært bra
    • han er ein alle tiders mann
  • barn av si tid
    person prega av tida han eller ho lever i
  • berre tida og vegen
    ikkje meir tid enn ein treng for til å kome fram eller rekke det som skal gjerast
    • skal vi rekke fristen, har vi berre tida og vegen
  • den tid den sorg
    brukt for å uttrykkje at ein ikkje skal ta bekymringane på forskot
  • dra/hale ut tida
    bruke lengre tid enn naudsynt;
    forhale, seinke, trenere
    • han snakka mykje for å dra ut tida;
    • laget halte ut tida i sluttminutta
  • du slette tid
    brukt for å uttrykkje overrasking;
    du store min!
    • du slette tid for eit talent!
  • du store tid
    brukt for å uttrykkje overrasking;
    du store min!
    • du store tid for eit syn!
  • for tid og æve
    for all framtid
    • valet er teke for tid og æve
  • for tida
    no om dagen;
    forkorta f.t.
  • fordrive tida
    få tida til å gå;
    underhalde seg
    • fordrive tida med lesing;
    • fordrive tida så godt ein kan
  • forut for si tid
    lenger framme i utvikling enn samtida
    • musikken var forut for si tid
  • frå alders tid
    frå (svært) langt attende i tid
    • folk langs kysten har levd av fiske frå alders tid
  • frå aralds tid
    frå dei eldste tider
  • frå gammal tid
    frå langt attende i tid
    • kjende julesongar frå gammal tid
  • frå tid til anna
    av og til
  • følgje med i tida
    vere oppdatert på det som er nytt;
    hengje med på kva som er moderne
  • før i tida
    tidlegare
    • før i tida måtte ungane arbeide
  • gløyme tid og stad
    bli så oppteken av noko at ein gløymer alt anna;
    bli heilt fortumla
  • gå ut av tida
    døy
  • heile tida
    støtt og stadig;
    jamleg, ofte
    • vi vart avbrotne heile tida;
    • de må vurdere tiltaka heile tida;
    • heile tida avbraut studentane han
  • i gammal tid
    før i tida
  • i grevens tid
    i siste eller rette augeblinken
    • kome i grevens tid
  • i lange tider
    veldig lenge
    • ho har vore sjuk i lange tider
  • i lengre tid
    temmeleg lenge
  • i mi tid
    da eg var ung;
    da eg var aktiv
    • dette ville ikkje skjedd i mi tid som leiar
  • i/til rette tid
    på rett eller passande tidspunkt
    • vi kjøpte huset i rette tid;
    • han dukka opp til rette tid
  • i si tid
    ein gong, særleg i fortida
    • boka var i si tid særs provoserande
  • i tide
    til rett tidspunkt;
    før det er for seint
    • vi kom fram i tide til middag;
    • hugs å snu i tide
  • i tide og utide
    heile tida;
    støtt og stadig
    • dei kjem innom i tide og utide;
    • mase i tide og utide
  • kjem tid, kjem råd
    det kjem til å løyse seg med tida
  • korte tida
    få tida til å gå (så ein ikkje keiar seg)
    • dei korta tidan med å fortelje historier
  • kva tid
    når
    • kva tid er møtet?
    • eg vil gjerne vite kva tid du kjem
  • med tid og stunder
    med tida;
    etter kvart;
    før eller seinare
    • huset må med tid og stunder rivast
  • med tida
    etter kvart;
    litt etter litt
    • det blir betre med tida
  • nattars tider
    om natta
  • nyare tid
    1. historisk periode frå cirka 1500 til 1800;
      tidleg moderne tid
    2. dei siste tiåra eller hundreåra
      • dette året hadde den høgaste gjennomsnittstemperaturen i nyare tid;
      • den beste filmen frå nyare tid
  • på høg tid
    i siste liten;
    på tide (2)
    • det er på høg tid å setje i gang;
    • det er på høg tid at vi går heim no
  • på lange tider
    på veldig lenge
    • eg har ikkje sett han på lange tider
  • på lånt tid
    med svært lite tid som står att
    • leve på lånt tid
  • på tide
    1. på rett tidspunkt;
      det at eit tidspunkt er kome
      • det er på tide å gå
    2. i siste liten;
      på høg tid
      • no var det sanneleg på tide at du kom heim
  • på ubestemt tid
    i ein ikkje nærmare definert periode;
    til så lenge
    • vi har utsett reisa på ubestemt tid
  • rett tid
    tidspunkt som høver for ei sak eller hending;
    frist
    • betal kontingenten i rett tid
  • sjå tida an
    vente og sjå
  • slå i hel tida
    få tida til å gå (så ein ikkje keiar seg);
    fordrive tida
    • ho slo i hel tida med ei bok
  • somme tider
    stundom;
    av og til;
    iblant (2)
    • somme tider kunne han vere rasande
  • svunnen tid
    gamle dagar;
    fjern fortid
    • han drøymer om ei svunnen tid;
    • memorarar frå svunne tider
  • ta si tid
    ta lang tid
    • det tok si tid å lese heile boka
  • ta tida
    måle kor mykje tid som blir bruk til dømes under eit løp eller på ei oppgåve;
    utføre tidtaking
    • ho tok tida med stoppeklokke;
    • ta tida når du koker egga
  • ta tida til hjelp
    bruke den tida som trengst;
    la vere å forsere;
    vente og tru at noko bli betre etter som tida går
  • tida lækjer alle sår
    sorg og smerte blir mindre etter som tida går
  • tidas tann
    den langsame, uavbrotne og forvitrande krafta som verkar når tida går
    • tåle tidas tann;
    • dei er prega av tidas tann
  • tidenes morgon
    byrjinga av universet;
    starten av historia;
    noko som er uendeleg lenge sidan
    • han har jobba her sidan tidenes morgon
  • tidleg moderne tid
    historisk periode frå om lag 1500 til 1800;
    nyare tid (1)
  • til alle tider
    alltid
    • det har budd folk her til alle tider;
    • til alle tider var mor klar til å vere barnevakt
  • til alle tider på døgnet
    både om dagen og om natta;
    heile tida, støtt
    • telefonen ringjer til alle tider på døgnet
  • til evig tid
    utan å ta slutt;
    for alltid
    • dei vil vere saman til evig tid
  • til sine tider
    av og til
  • til tider
    av og til;
    ein gong imellom
    • til tider er eg ganske frustrert

tenne 2

tenna

verb

Opphav

av tann

Tyding og bruk

setje eller vøle tenner på;
gjere taggete
Døme
  • tenne ei rive

vekse

veksa

verb

Opphav

norrønt vaxa

Tyding og bruk

  1. om menneske og dyr: auke i lengd, høgd, omfang og liknande;
    bli større
    Døme
    • jenta har vakse ti cm på eitt år;
    • lamma veks og trivst;
    • det voks fram ei ny tann;
    • håret veks ut att
  2. bli meir erfaren, mogen eller reflektert;
    utvikle seg
    Døme
    • han voks med ansvaret;
    • ho har vakse mykje etter at ho begynte å studere
  3. Døme
    • treet har vakse seg stort;
    • gulrota veks best i sandjord;
    • eika veks ikkje nordafjells
  4. auke i mengd, tal, styrke og liknande;
    Døme
    • elva veks;
    • medlemstalet voks til nye høgder;
    • irritasjonen voks jo lenger han måtte vente

Faste uttrykk

  • ikkje vekse på tre
    vere sjeldan
    • gode kokkar veks ikkje på tre
  • vekse att
    bli dekt av vokstrar;
    gro att/til
  • vekse av seg
    utvikle seg vekk frå sjukdom, svakheit og liknande fordi ein blir eldre eller mognare
    • ho har vakse av seg allergien;
    • vi håpar han veks av seg desse nykkene
  • vekse frå kvarandre
    utvikle seg i kvar si retning
  • vekse frå seg
    ikkje vekse meir;
    ikkje bli høgare eller større
  • vekse i munnen
    om mat: vere uråd å tyggje eller svelgje fordi maten byr ein imot, eller fordi ein er oppskaka
    • maten var harsk og voks i munnen på meg
  • vekse med oppgåva
    bli meir dugande etter kvart som oppgåvene blir vanskelegare
    • elevane veks med oppgåvene
  • vekse opp
    1. nå vaksen alder
      • dei fikk fem barn, men berre tre av dei voks opp;
      • han voks opp langs kysten
    2. vere van med frå barndomen
      • da eg voks opp, var det taco kvar fredag;
      • ho er vaksen opp med klassisk musikk
  • vekse over hovudet
    bli for omfattande eller vanskeleg
    • oppgåvene voks over hovudet på meg;
    • utgiftene veks oss over hovudet
  • vekse til
    1. om person: bli eldre;
      bli større
      • yngsteguten har vakse til
    2. bli dekt med vokstrar;
      gro att/til
  • vekse ut av
    1. bli for stor til klesplagg og liknande
      • eg har vakse ut av buksa mi
    2. ikkje ha stor nok plass
      • butikken veks ut av lokala sine

utslått 2

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er slått ut med kraft;
  2. utbreidd, utstrekt;
    • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
      • eit utslått lag;
      • utslåtte sprintarar
    • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
      • laget er utslått frå konkurransen;
      • dei norske deltakarane er utslått
    • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
      • ein utslått deltakar sjangla over målstreken;
      • utslåtte turgåarar
    • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
      • turgåaren er utslått;
      • dei var heilt utslått etter pårøyninga

rotfylling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å rotfylle
  2. fyllmasse lagd inn i rota i ei tann

tennt

adjektiv

Opphav

av tann

Tyding og bruk

med tenner;
Døme
  • vakkert tennt;
  • bladet er tennt