Artikkelside

Nynorskordboka

tenne 2

tenna

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å tennaå tennetennertenntehar tennttenn!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
tennt + substantivtennt + substantivden/det tennte + substantivtennte + substantivtennande

Opphav

av tann

Tyding og bruk

  1. setje eller vøle tenner;
    gjere taggete
    Døme
    • tenne ei rive
  2. syne tenner, ha eit visst slag tenner (jf tann 1)
    Døme
    • hesten tenner venthar fine tenner