Nynorskordboka
spegel
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein spegel | spegelen | speglar | speglane |
Opphav
norrønt spegill, gjennom lågtysk; frå latin speculumTyding og bruk
- blank plate av metall eller glas (med belegg på baksida) som reflekterer lysstrålar og dermed gjev bilete
Døme
- sjå seg i spegelen
- som etterledd i ord som
- bakspegel
- lommespegel
- blank, glatt overflate
- som etterledd i ord som
- vasspegel
- avgrensa overflate
- som etterledd i ord som
- akterspegel
- dørspegel
Faste uttrykk
- riset bak spegelentrugsmål som ein har i bakhanda