Artikkelside

Nynorskordboka

adjektiv

Bøyningstabell for dette adjektivet
eintal			fleirtal
hankjønn / hokjønn	inkjekjønn	bunden form	fleirtal
utslått	utslått	utslåtte	utslått

som er slått ut med kraft;
utslegen (1, 1)
- bruk samsvarsbøying framfor eit subtantiv:
  ei utslått tann;
  utslåtte tenner
- bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
  tanna er utslått;
  framtennene er utslått
utslegen (1, 2), uttømd (1)
- bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
  det utslåtte vatnet
- bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
  alle vinskvettane er utslåtte
utbreidd, utstrekt;
utslegen (1, 3)
- bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
  utslått hår;
  utslåtte armar
- bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
  håret er utslått;
  armane er utslått
som har tapt;
overvunnen;
utslegen (1, 4)
- bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
  eit utslått lag;
  utslåtte sprintarar
- bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
  laget er utslått frå konkurransen;
  dei norske deltakarane er utslått
utmødd;
utslegen (1, 5)
- bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
  ein utslått deltakar sjangla over målstreken;
  utslåtte turgåarar
- bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
  turgåaren er utslått;
  dei var heilt utslått etter pårøyninga