Avansert søk

681 treff

Bokmålsordboka 294 oppslagsord

tale 2

verb

Opphav

norrønt tala

Betydning og bruk

  1. bruke stemmen til å framføre ord og setninger;
    ytre seg;
    snakke, prate
    Eksempel
    • tale utydelig;
    • tale tomme ord;
    • tales ved om noe;
    • jeg talte med naboen i går
  2. kunne snakke (et språk)
    Eksempel
    • de talte engelsk og tysk
  3. gjøre seg til talsmann for;
    argumentere for;
    forsvare
    Eksempel
    • han taler vår sak
  4. Eksempel
    • presten talte ved graven;
    • tale seg varm om noe
  5. vitne om;
    jamfør talende (2)

Faste uttrykk

  • tale for
    være et argument for;
    framstille i gunstig lys
  • tale for seg selv
    komme så klart til uttrykk at det ikke trengs noen nærmere forklaring
    • vi lot bildene tale for seg selv
  • tale mot
    være et argument mot;
    framstille i ugunstig lys
    • bevisene taler mot henne
  • tale noen midt imot
    åpent og uredd si seg uenig med en mektig person eller gruppe
    • tale makten midt imot;
    • hun talte partiledelsen midt imot
  • tale til fordel for
    være et pluss for
    • opplysninger som vil tale til fordel for ham
  • tale ut

tale 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tala

Betydning og bruk

  1. det å tale (2, 1);
    det å si noe;
    snakk, prat
    Eksempel
    • uttrykke seg i skrift og tale
  2. noe en sier;
    måte å uttrykke seg på
    Eksempel
    • dette var klar tale
  3. Eksempel
    • en film med norsk tale
  4. det en sier til et publikum om et emne i en bestemt hensikt;
    Eksempel
    • hun holdt tale i bryllupet
  5. Eksempel
    • tallenes tale

Faste uttrykk

  • få i tale
    få til å uttale seg;
    få til å prate
    • de prøvde å få ministeren i tale
  • ikke komme på tale
    være uaktuelt
    • det kommer ikke på tale at du får være oppe så lenge
  • ikke tale om
    det kommer ikke til å skje;
    det er utelukket
    • jeg går ikke på festen. Ikke tale om!
  • tale er sølv, men taushet er gull
    det er ofte bedre å tie enn å si noe
  • talens bruk
    taleevnen
    • han mistet talens bruk
  • være på tale
    være gjenstand for drøfting;
    bli nevnt som en mulighet;
    være aktuell
    • det var på tale å legge ned bedriften
  • være tale om
    dreie seg om;
    gjelde
    • det er tale om et trafikkuhell

sakte 1

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. langsom, rolig
    Eksempel
    • gå med sakte fart
    • brukt som adverb:
      • kjøre sakte;
      • kan du gå litt saktere?
  2. dempet, stille
    Eksempel
    • en sakte gråt
    • brukt som adverb:
      • tale sakte

frisk 2

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som fersk

Betydning og bruk

  1. som ikke har begynt å tape seg;
    fersk, god, uskjemt, ren
    Eksempel
    • friske egg;
    • friske grønnsaker;
    • friske blomster;
    • frisk luft;
    • ha frisk pust
  2. fornyet, usvekket
    Eksempel
    • friskt mot;
    • slippe til friske krefter;
    • leve i friskt minne
  3. nylig hendt eller laget;
    fersk
    Eksempel
    • friske spor;
    • friske inntrykk
  4. som har god helse;
    motsatt syk
    Eksempel
    • bli frisk av sykdommen;
    • være frisk og rask;
    • hun er fortsatt ikke frisk etter skaden;
    • ha de friskeste dyrene
  5. livlig, kvikk, feiende
    Eksempel
    • frisk kjøring;
    • et friskt oppgjør;
    • friske fraspark;
    • godt spill og friske takter i laget;
    • kan vi ikke finne en friskere farge?
    • brukt som adverb
      • vinden blåste friskt
  6. direkte (3), vågal, uredd
    Eksempel
    • hun holdt en frisk tale i FN
  7. forfriskende, svalende;
    kald
    Eksempel
    • et friskt bad;
    • friskt vær;
    • det er friskt på fjellet i dag

Faste uttrykk

  • frisk bris
    middels sterk vind med styrke fra 8,0 til 10,7 meter per sekund

strikke 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra tysk, lavtysk; samme opprinnelse som strikk (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • legge strikken rundt halsen på en;
  • en skal ikke tale om strikke i hengt manns hus

tåketale

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

uklar, uforståelig eller meningsløs tale;
jamfør tåkefyrste
Eksempel
  • politisk tåketale;
  • det hele var bare floskler og tåketale

tåkeprat

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

uklar og vag tale;

følelsesladet, følelseslada, følelsesladd

adjektiv

Betydning og bruk

ladet med følelser;
Eksempel
  • en følelsesladet tale;
  • følelsesladede argumenter;
  • filmen avsluttes med en følelsesladet scene

rolig

adjektiv

Opphav

av ro (2

Betydning og bruk

  1. som knapt beveger seg;
    Eksempel
    • sjøen var rolig;
    • det blir roligere vær i morgen
    • brukt som adverb:
      • sitte rolig
  2. uten støy, hendelser eller endringer som forstyrrer;
    Eksempel
    • en rolig bydel;
    • rolige omgivelser;
    • ha en rolig natt;
    • albumets roligste låter er også de beste
  3. uten bekymring;
    Eksempel
    • du kan være helt rolig
  4. Eksempel
    • en rolig og stø kar
    • brukt som adverb:
      • tale rolig og høflig;
      • ta meldingen helt rolig
  5. uten avbrudd og uten merkbar endring i fart eller intensitet;
    Eksempel
    • leve et rolig og stille liv;
    • landskapets rolige linjer;
    • rolige farger;
    • det var noen rolige år
    • brukt som adverb:
      • elva rant rolig forbi

talesang

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i musikk: måte å synge på som ligner alminnelig tale;

Nynorskordboka 387 oppslagsord

tale 2

tala

verb
kløyvd infinitiv: tala

Opphav

norrønt tala

Tyding og bruk

  1. bruke røysta til å framføre ord og setningar;
    ytre seg;
    snakke, prate
    Døme
    • tale lågt;
    • han taler tydeleg;
    • ho talte kvast;
    • alvorleg talt
  2. kunne snakke (eit språk)
    Døme
    • ho taler tysk og fransk
  3. gjere seg til talsmann for;
    argumentere for;
    forsvare
    Døme
    • ho taler mi sak
  4. Døme
    • presten talte ved grava;
    • tale seg varm om noko
  5. vitne om;
    jamfør talande (2)

Faste uttrykk

  • tale for
    vere eit argument for;
    framstille i gunstig lys
  • tale for seg sjølv
    kome så klart til uttrykk at det ikkje trengst noka nærmare forklaring
    • resultatet talte for seg sjølv
  • tale frampå om
    ymte om;
    kome inn på;
    nemne
  • tale mot
    vere eit argument mot;
    framstille i ugunstig lys
    • alt taler mot han
  • tale nokon midt imot
    ope og uredd seie seg usamd med ein person eller ei gruppe med makt
    • han talte si eiga regjering midt imot
  • tale til fordel for
    vere gunstig for
    • lite talar til fordel for kraftkrevjande industri i Noreg
  • tale ut
    seie noko som ligg ein på hjartet;
    snakke ut

tale 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt tala

Tyding og bruk

  1. det å tale (2, 1);
    det å seie noko;
    snakk, prat, røde
    Døme
    • uttrykkje seg skrift og tale
  2. noko ein seier;
    måte å uttrykkje seg på
    Døme
    • dette var klar tale
  3. Døme
    • ein film med norsk tale
  4. det ein seier til eit publikum om eit emne ved eit særleg høve;
    Døme
    • han heldt tale under opninga av utstillinga

Faste uttrykk

  • få i tale
    få til å uttale seg;
    få til å prate
    • det var ikkje mogleg å få han i tale
  • ikkje kome på tale
    vere uaktuelt
    • det kjem ikkje på tale at du får meir sjokolade no
  • ikkje tale om
    det kjem ikkje til å hende;
    det er uaktuelt
    • eg går ikkje på festen. Ikkje tale om!
  • tale er sølv, men tagnad er gull
    det er ofte betre å teie enn å seie noko
  • vere på tale
    bli drøfta;
    bli gjord framlegg om;
    vere aktuell
    • det er på tale å byggje nytt ferjeleie;
    • det var på tale med evakuering
  • vere tale om
    dreie seg om;
    gjelde
    • det er tale om eit brotsverk

sakte 1

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. langsam, roleg
    Døme
    • gå med sakte fart
    • brukt som adverb:
      • køyre sakte;
      • trafikken går saktare enn normalt
  2. dempa, still
    Døme
    • ein sakte gråt
    • brukt som adverb:
      • tale sakte

frisk 2

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; same opphav som fersk

Tyding og bruk

  1. som ikkje har byrja å tape seg;
    fersk, god, uskjemd, rein
    Døme
    • friske grønsaker;
    • friske egg;
    • frisk blomstrar;
    • fylle på friskt vatn;
    • sleppe inn frisk luft;
    • ha frisk pust
  2. fornya, uveikt
    Døme
    • friskt mot;
    • sleppe til friske krefter;
    • leve i friskt minne
  3. nyleg hend eller laga;
    fersk
    Døme
    • friske spor;
    • friske inntrykk
  4. som har god helse;
    motsett sjuk
    Døme
    • bli frisk etter sjukdomen;
    • ikkje kjenne seg heilt frisk;
    • vere frisk og sterk;
    • ho vart frisk av lungebetennelsen;
    • pappa er friskare no enn på lenge
  5. livleg, kvikk, feiande
    Døme
    • frisk musikk;
    • frisk vind;
    • friskt tråv;
    • friske fråspark;
    • eg vel skjorta med friskast farge
    • brukt som adverb
      • det brann friskt
  6. direkte (3), vågal, uredd
    Døme
    • vi må tole såpass frisk tale
  7. forfriskande, kveikjande, svalande;
    kald
    Døme
    • friskt vêr;
    • ta seg eit friskt bad;
    • det er friskt ute no

Faste uttrykk

  • frisk bris
    middels sterk vind med styrke frå 8,0 til 10,7 meter per sekund

strikke

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk, tysk; same opphav som strikk (1

Tyding og bruk

Døme
  • leggje strikka kring halsen på ein;
  • ein skal ikkje tale om strikke i hengd manns hus

vegre

vegra

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med norrønt vega ‘kjempe, drepe’

Tyding og bruk

setje seg imot;
nekte
Døme
  • han vegra å tale offentleg

Faste uttrykk

  • vegre seg
    stille seg avvisande;
    vere negativ;
    kvi seg
    • han vegrar seg for å be om hjelp;
    • eg vil vegre meg for å stille til attval

tåketale

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

uklar, uforståeleg eller meiningslaus tale;
jamfør tåkefyrste
Døme
  • byråkratisk tåketale;
  • svaret vi fekk var berre tåketale og utanomsnakk

tåkeprat

substantiv inkjekjønn eller hankjønn

Tyding og bruk

uklar og vag tale;

tåkeleggje, tåkelegge

tåkeleggja, tåkelegga

verb

Tyding og bruk

  1. dekkje med tåke, damp, røyk eller liknande;
    Døme
    • røyken tåkeleggjer heile dalen
  2. i overført tyding: dekkje over, løyne (kjensgjerning) med uklar og villeiande tale;
    Døme
    • tåkeleggje dei faktiske forholda;
    • svaret tåkela heller enn å oppklare

roleg

adjektiv

Opphav

norrønt róligr; av ro (2

Tyding og bruk

  1. som knapt rører seg;
    Døme
    • sjøen var roleg
    • brukt som adverb:
      • sitje roleg
  2. utan støy, endringar eller hendingar som forstyrrar;
    Døme
    • ein roleg stad;
    • rolege omgjevnader;
    • få ei roleg natt;
    • den rolegaste delen av sesongen
  3. utan bekymring;
    Døme
    • du kan vere heilt roleg
  4. Døme
    • ein roleg og stø kar
    • brukt som adverb:
      • tale roleg og høfleg;
      • ta meldinga heilt roleg
  5. utan avbrot og utan merkande endring i fart eller intensitet;
    Døme
    • det var nokre rolege år;
    • leve eit roleg liv;
    • rolege linjer i landskapet;
    • rolege fargar;
    • eg går heldigvis rolegare dagar i møte
    • brukt som adverb:
      • elva rann roleg forbi