Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
672 treff

Bokmålsordboka 289 oppslagsord

tale 2

verb

Opphav

norrønt tala

Betydning og bruk

  1. bruke stemmen til å framføre ord og setninger;
    ytre seg;
    snakke, prate
    Eksempel
    • tale utydelig;
    • tale tomme ord;
    • tales ved om noe
  2. kunne snakke (et språk)
    Eksempel
    • de talte engelsk og tysk
  3. gjøre seg til talsmann for;
    argumentere for;
    forsvare
    Eksempel
    • han taler vår sak
  4. Eksempel
    • presten talte ved graven;
    • tale seg varm om noe
  5. vitne om;
    jamfør talende (2)

Faste uttrykk

  • tale for
    være et argument for;
    framstille i gunstig lys
  • tale for seg selv
    komme så klart til uttrykk at det ikke trengs noen nærmere forklaring
    • vi lot bildene tale for seg selv
  • tale mot
    være et argument mot;
    framstille i ugunstig lys
    • bevisene taler mot henne
  • tale noen midt imot
    åpent og uredd si seg uenig med en mektig person eller gruppe
    • tale makten midt imot;
    • hun talte partiledelsen midt imot
  • tale til fordel for
    være et pluss for
    • opplysninger som vil tale til fordel for ham
  • tale ut
Artikkelside

tale 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tala

Betydning og bruk

  1. det å tale (2, 1);
    det å si noe;
    snakk, prat
    Eksempel
    • uttrykke seg i skrift og tale
  2. noe en sier;
    måte å uttrykke seg på
    Eksempel
    • dette var klar tale
  3. Eksempel
    • en film med norsk tale
  4. det en sier til et publikum om et emne i en bestemt hensikt;
    Eksempel
    • hun holdt tale i bryllupet
  5. Eksempel
    • tallenes tale

Faste uttrykk

  • få i tale
    få til å uttale seg;
    få til å prate
    • de prøvde å få ministeren i tale
  • ikke komme på tale
    være uaktuelt
    • det kommer ikke på tale at du får være oppe så lenge
  • ikke tale om
    det kommer ikke til å skje;
    det er utelukket
    • jeg går ikke på festen. Ikke tale om!
  • tale er sølv, men taushet er gull
    det er ofte bedre å tie enn å si noe
  • talens bruk
    taleevnen
    • han mistet talens bruk
  • være på tale
    være gjenstand for drøfting;
    bli nevnt som en mulighet;
    være aktuell
    • det var på tale å legge ned bedriften
  • være tale om
    dreie seg om;
    gjelde
    • det er tale om et trafikkuhell
Artikkelside

ære 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt æra; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. hederlig omdømme;
    Eksempel
    • vinne ære;
    • redde sin ære som idrettsnasjon;
    • det står mye heder og ære på spill;
    • bragden gir henne mye ære og berømmelse
  2. tegn på anerkjennelse eller påskjønnelse;
    Eksempel
    • det var en stor ære å få prisen;
    • hun hadde den ære å få tale med kongen;
    • få den tvilsomme æren av å bli utnevnt til syndebukk
  3. følelse av egen aktelse og verdighet;
    Eksempel
    • slummen er til liten ære for byen;
    • gå noens ære for nær;
    • legge sin ære i noe;
    • dø med æren i behold;
    • krenke noens ære;
    • bli tilkjent erstatning for tapt ære
  4. Eksempel
    • ikke ha ære i livet;
    • jeg ser på meg selv som en mann av ære
    • i høytidelige forsikringer eller løfter:
      • jeg lover på min tro og ære
  5. handling eller oppgave (på vegne av eller til ære for noen)
    Eksempel
    • gjøre noen en ære;
    • verten fikk æren av å takke for maten

Faste uttrykk

  • gjøre ære på
    rose eller hylle (noen)
    • gjøre ære på morens ettermæle;
    • da han sluttet i jobben, ble han gjort ære på av sine kollegaer
  • gå på æren løs
    ramme eller krenke noens ærefølelse
    • fattigdommen går på æren løs
  • ha/få æren for
    være den som bør roses for (noe)
    • hun har mye av æren for suksessen;
    • treneren skal få æren for seieren
  • holde i ære
    vise stor respekt
    • vi holder hans minne høyt i ære
  • på ære og samvittighet
    brukt som høytidelig forsikring
    • jeg lover på ære og samvittighet at jeg skal komme
  • til ære for noen
    for å hedre eller hylle noen
    • reise et monument til ære for krigens ofre;
    • opprette en pris til ære for en folkekjær forfatter
  • vise noen den siste ære
    være til stede i noens begravelse
  • ære være
    brukt for å uttrykke stor takk eller heder til noen
    • ære være politikere som klarer å tenke langsiktig;
    • ære være de frivillige som alltid stiller opp
Artikkelside

vigseltale, vigselstale, vigsletale

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tale ved innvielse eller vigsel (1) av noe eller noen
Artikkelside

ville 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt villa, av vill

Betydning og bruk

  1. galskap
    Eksempel
    • tale i villa
  2. det å gå seg vill;
    Eksempel
    • gå flere timer i villa
Artikkelside

velkomsttale

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tale som del av mottakelse eller innledning til selskap eller annet arrangement
Eksempel
  • konferansieren holdt velkomsttale
Artikkelside

velformet, velforma

adjektiv

Opphav

av vel (3

Betydning og bruk

  1. med god eller vakker form;
    Eksempel
    • et velformet ansikt
  2. som er uttrykt på en god måte;
    Eksempel
    • en velformet tale;
    • hun skriver usedvanlig velformede setninger
Artikkelside

snøvlete, snøvlet

adjektiv

Betydning og bruk

med utydelig tale;
snøvlende
Eksempel
  • snøvlete tale
  • brukt som adverb:
    • de snakket temmelig snøvlete
Artikkelside

snøvle

verb

Opphav

beslektet med snue

Betydning og bruk

tale utydelig og gjennom nesa
Eksempel
  • han hadde drukket såpass at han snøvlet
Artikkelside

snøvl

substantiv intetkjønn

Opphav

av snøvle

Betydning og bruk

utydelig tale
Artikkelside

Nynorskordboka 383 oppslagsord

tale 2

tala

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt tala

Tyding og bruk

  1. bruke røysta til å framføre ord og setningar;
    ytre seg;
    snakke, prate
    Døme
    • tale lågt;
    • han taler tydeleg;
    • ho talte kvast;
    • alvorleg talt
  2. kunne snakke (eit språk)
    Døme
    • ho taler tysk og fransk
  3. gjere seg til talsmann for;
    argumentere for;
    forsvare
    Døme
    • ho taler mi sak
  4. Døme
    • presten talte ved grava;
    • tale seg varm om noko
  5. vitne om;
    jamfør talande (2)

Faste uttrykk

  • tale for
    vere eit argument for;
    framstille i gunstig lys
  • tale for seg sjølv
    kome så klart til uttrykk at det ikkje trengst noka nærmare forklaring
    • resultatet talte for seg sjølv
  • tale frampå om
    ymte om;
    kome inn på;
    nemne
  • tale mot
    vere eit argument mot;
    framstille i ugunstig lys
    • alt taler mot han
  • tale nokon midt imot
    ope og uredd seie seg usamd med ein person eller ei gruppe med makt
    • han talte si eiga regjering midt imot
  • tale til fordel for
    vere gunstig for
    • lite talar til fordel for kraftkrevjande industri i Noreg
  • tale ut
    seie noko som ligg ein på hjartet;
    snakke ut
Artikkelside

tale 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt tala

Tyding og bruk

  1. det å tale (2, 1);
    det å seie noko;
    snakk, prat, røde
    Døme
    • uttrykkje seg skrift og tale
  2. noko ein seier;
    måte å uttrykkje seg på
    Døme
    • dette var klar tale
  3. Døme
    • ein film med norsk tale
  4. det ein seier til eit publikum om eit emne ved eit særleg høve;
    Døme
    • han heldt tale under opninga av utstillinga

Faste uttrykk

  • få i tale
    få til å uttale seg;
    få til å prate
    • det var ikkje mogleg å få han i tale
  • ikkje kome på tale
    vere uaktuelt
    • det kjem ikkje på tale at du får meir sjokolade no
  • ikkje tale om
    det kjem ikkje til å hende;
    det er uaktuelt
    • eg går ikkje på festen. Ikkje tale om!
  • tale er sølv, men tagnad er gull
    det er ofte betre å teie enn å seie noko
  • vere på tale
    bli drøfta;
    bli gjord framlegg om;
    vere aktuell
    • det er på tale å byggje nytt ferjeleie;
    • det var på tale med evakuering
  • vere tale om
    dreie seg om;
    gjelde
    • det er tale om eit brotsverk
Artikkelside

vilske

substantiv hokjønn

Opphav

av vill

Tyding og bruk

Døme
  • tale i vilska
Artikkelside

ville 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt villa; av vill

Tyding og bruk

  1. galskap
    Døme
    • tale i villa
  2. det å gå seg vill;
    Døme
    • gå rundt i villa
Artikkelside

vigseltale

substantiv hankjønn eller hokjønn

vigsletale

substantiv hokjønn eller hankjønn

Tyding og bruk

tale ved innviing eller vigsel (1) av noko eller nokon
Artikkelside

velkomsttale, velkometale, velkommetale

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

tale som del av mottaking eller innleiing til selskap eller anna arrangement
Døme
  • verten heldt velkomsttale
Artikkelside

velforma

adjektiv

Tyding og bruk

  1. med god eller vakker form;
    Døme
    • eit velforma andlet
  2. som er uttrykt på ein god måte;
    Døme
    • ein velforma tale;
    • teksten er underhaldande og velforma
Artikkelside

bort

adverb

Opphav

norrønt brott(u), burt(u) av í (á) braut (brott) ‘i veg’; jamfør braut

Tyding og bruk

  1. frå ein stad (der nokon eller noko er) til ein annan stad som ligg lenger unna av stad, av garde;
    til skilnad frå ned (1) og opp (1)
    Døme
    • gå dit bort!
    • fare langt bort;
    • kome bort frå;
    • bort om fjorden;
    • gå bort til nokon;
    • sjå bort i vegen;
    • bort på brua;
    • eg skal bort i kveld
  2. i ei anna lei
    Døme
    • snu seg bort;
    • vende seg bort
  3. frå ein person si eige til ein annan person
    Døme
    • auksjonere bort;
    • byte bort;
    • gje bort;
    • leige bort
  4. ut or syne;
    ikkje å sjå meir;
    Døme
    • kome bort;
    • somle bort;
    • gløyme bort;
    • hefte bort tida;
    • visne bort

Faste uttrykk

  • falle bort
    ikkje gjelde meir;
    bli borte;
    døy
  • gjere seg bort
    prestere dårleg;
    skjemme seg ut
  • gå bort
    • verte borte;
      forsvinne
      • flekken gjekk bort
    • døy
      • han gjekk bort etter kort tids sjukdom
    • vitje andre
  • gå seg bort
    gå seg vill
  • koke bort
    gå i oppløysing;
    ikkje bli noko av
    • saka kokte bort;
    • koke bort i ingenting
  • kome bort i
    • røre, snerte nokon eller noko
      • bilen fekk skrens og kom bort i steinar på venstre side
    • bli innblanda i (noko)
      • kome bort i uheldige miljø
  • love bort
    gjere lovnad om å gje noko
  • rive bort
    få til å døy
  • slå bort
    òg: ikkje vilje tale om (noko)
Artikkelside

jarve

jarva

verb

Opphav

samanheng med jarpe

Tyding og bruk

  1. tyggje fort og hardt;
    rive i seg maten;
    Døme
    • jarve i seg maten
  2. tale snøgt og kvast, hogge frami når andre snakkar
  3. gå seint og seigt, jabbe
Artikkelside

snøvlete

adjektiv

Tyding og bruk

med utydeleg tale;
snøvlande
Døme
  • snøvlete tale
  • brukt som adverb:
    • dei snakka lågt og snøvlete
Artikkelside