Nynorskordboka
tyggje 2, tygge 2
tyggja, tygga
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tyggaå tygge | tygg | togg | har togge | tygg! |
| å tyggjaå tyggje |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| toggen + substantiv | togge + substantiv | den/det togne + substantiv | togne + substantiv | tyggande |
| tyggjande | ||||
Opphav
norrønt tyggja, tyggvaTyding og bruk
knuse og elte (mat) med tennene
Døme
- sitje og tyggje;
- tyggje maten godt;
- ho tygg tyggjegummi;
- han togg på eit strå
Faste uttrykk
- sjå ut som ein er toggen og spytta ut attsjå svært medteken ut
- tyggje påtenkje over;
tenkje på- eg vil tyggje på forslaget;
- der fekk du noko å tyggje på