Avansert søk

350 treff

Bokmålsordboka 167 oppslagsord

syn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt sýn

Betydning og bruk

  1. evne til å se, synssans
    Eksempel
    • svekkes på synet;
    • ha godt syn
  2. det å få øye på
    Eksempel
    • ved synet av noe
    • det å kunne ses, med gammel genitiv etter til:
    • med gammel dativ etter av:
  3. noe som en ser, skue (1
    Eksempel
    • et trist syn;
    • det var et syn jeg aldri vil glemme
    • usedvanlig skue
      • hun var så vakker at det var et syn
    • noe som viser seg for ens indre blikk, visjon
      • store syner åpenbarte seg for henne
  4. Eksempel
    • se syner
  5. Eksempel
    • sola skar i synet;
    • fly i synet på hverandre
  6. Eksempel
    • ha et annet syn på saken

Faste uttrykk

  • for syns skyld
    på liksom;
    for at det skal se bra ut for andre
  • komme til syne
    bli synlig;
    komme innenfor synsvidde
  • miste/tape av syne
    miste øyekontakt med;
    glemme ut
    • vi må ikke miste disse viktige ressursene av syne;
    • målet er ikke tapt av syne

syne 2

verb

Opphav

norrønt sýna, av sýnn ‘synlig, åpenbar’

Betydning og bruk

la se, vise
Eksempel
  • syne fram noe;
  • syne en veien;
  • han torde ikke syne seg utendørs;
  • en arbeidskar som det virkelig syner etter
  • refleksivt:
    • slitet syn(e)s ikke på henne;
    • merkene syn(e)s nesten ikke lenger

utbredt

adjektiv

Opphav

jamfør utbre

Betydning og bruk

  1. spredt eller foldet ut;
    lagt utover
    Eksempel
    • utbredte vinger
  2. Eksempel
    • et utbredt syn;
    • korrupsjon var svært utbredt i landet;
    • utbredte oppfatninger

trenge gjennom

Betydning og bruk

bli hørt;
få oppmerksomhet;
Eksempel
  • hun klarte endelig å trenge gjennom med budskapet sitt;
  • et nytt syn er i ferd med å trenge gjennom

tape av syne

Betydning og bruk

miste øyekontakt med (noe);
Se: syn, tape

få syn for sagn

Betydning og bruk

selv få se noe som en bare har hørt snakk om;
Se: sagn, syn

televisjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk, av tele- og visjon i opprinnelig betydning ‘syn, det å se’

Betydning og bruk

sjå

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt sjá

Betydning og bruk

  1. den en ser;
  2. utstilling, særlig for dyr;
      • som etterledd i ord som
      • fesjå

smak

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. egenskap ved et stoff som gir et karakteristisk sanseinntrykk når noe, særlig mat eller drikke, kommer i berøring med sanseorganene i munnen
    Eksempel
    • vinen hadde en fyldig smak;
    • krydder med bitter smak;
    • det var vond smak på vannet
  2. evne til å fornemme søtt, salt, surt, bittert og umami;
    Eksempel
    • våre fem sanser er syn, hørsel, lukt, smak og følelse
  3. liten bit;
    Eksempel
    • få en smak av noe
  4. tilbøyelighet til å foretrekke noe framfor noe annet;
    stil
    Eksempel
    • et varemagasin med noe for enhver smak;
    • musikk i tidens smak;
    • det var smaken den gang
  5. evne til å vurdere hva som er vakkert og smakfullt;
    estetisk sans
    Eksempel
    • ha god smak

Faste uttrykk

  • falle i smak
    vekke velvilje eller velvære
    • måltidet falt i smak;
    • jeg håper at gaven faller i smak
  • få smaken på
    få lyst på mer av noe en har prøvd eller oppdaget
    • få smaken på eksotiske frukter;
    • de hadde fått smaken på suksess
  • smak og behag
    personlig foretrukken kvalitet eller egenskap
    • smak og behag kan ikke diskuteres
  • vond/flau/dårlig smak i munnen
    dårlig følelse;
    skamfølelse
    • handelen gav ham en vond smak i munnen;
    • sitte igjen etter debatten med en flau smak i munnen;
    • jeg fikk en dårlig smak i munnen av seieren

tenkemåte

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

måte å tenke på;

Nynorskordboka 183 oppslagsord

syn

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt sýn; same opphav som sjon

Tyding og bruk

  1. evne til å sjå;
    Døme
    • ha godt syn;
    • dimmast på synet
  2. det å sjå, få auge på
    Døme
    • ved synet av noko;
    • få syn for segnfå sjå sjølv at noko verkeleg er slik ein har høyrt;
    • for syns skuldpå liksom
  3. noko som ein ser;
    Døme
    • det var eit trist syn;
    • det var eit syn eg seint vil gløyme
  4. Døme
    • få sola midt i synet;
    • sjå beint i synet på ein;
    • seie det beint i synet på ein
  5. Døme
    • ha eit anna syn på saka
  6. høve til å sjå, sikt (2, 1)
    Døme
    • det var godt syn i dag
    • høve i det heile
      • eg ser (meg) ikkje syn med el. på å gjere det

syne 2

syna

verb

Opphav

norrønt sýna av sýnn adjektiv ‘synleg, tydeleg’

Tyding og bruk

  1. la sjå;
    peike på;
    Døme
    • syn meg kniven din;
    • ho synte dei rundt i byen;
    • syne ei prøve på noko;
    • syne mot og gløggskap;
    • ikkje våge å syne seg utandørs;
    • ein arbeidskar som det syner ettersom får unna arbeidet;
    • syne fram
    • refleksivt:
      • merka synest ikkje lengermerka er borte
  2. klarleggje, lære frå seg;
    Døme
    • syne samanhengen mellom nynorsken og dialektene;
    • det vil snøgt syne seg korleis det går

radikal 2

adjektiv

Opphav

nylaging av latin radix ‘rot’, opphavleg ‘som når til røtene’

Tyding og bruk

  1. om (venstreorientert) person: som vrakar og vil endre det systemet som er, eller det synet som rår;
    til skilnad frå konservativ og moderat (2)
    Døme
    • eit radikalt syn på ekteskapet;
    • ho er aktiv i dei radikale miljøa
    • brukt som substantiv:
      • dei radikale var sterkt kritiske til religion
  2. Døme
    • ei radikal endring;
    • situasjonen er ein radikalt annan i dag enn for ti år sidan

ultraradikal

adjektiv

Tyding og bruk

svært radikal (2, 1) i politisk syn
Døme
  • eit ultraradikalt parti

trøysteslaus

adjektiv

Tyding og bruk

som vekkjer sorg og tungsinn;
trist, deprimerande, elendig
Døme
  • trøysteslause tilhøve;
  • eit trøysteslaust liv;
  • eit trøysteslaust syn møtte oss i den fattige gata

televisjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk; av tele- og visjon i opphavleg tyding ‘syn, det å sjå’

Tyding og bruk

sløv

adjektiv

Opphav

frå dansk, same opphav som slø

Tyding og bruk

  1. om reiskap med egg (1, 1): som bit dårleg;
    ukvass, slø (1)
    Døme
    • sløve knivar
  2. svekt, veik;
    Døme
    • ha sløvt syn;
    • vere gammal og sløv
  3. dorsk og lat;
    Døme
    • sløve elevar

smak

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. eigenskap ved eit stoff som gjev eit karakteristisk sanseinntrykk når noko, særleg mat eller drikke, kjem i kontakt med sanseorgana i munnen
    Døme
    • ein saus med fyldig smak;
    • krydder har sterk smak;
    • det er god smak på jordbæra
  2. evne til å skilje søtt, salt, surt, beiskt og umami;
    Døme
    • dei fem sansane våre er syn, høyrsel, lukt, smak og kjensle
  3. liten bit;
    Døme
    • få ein smak av den nysteikte kaka
  4. hug til å føretrekkje noko framfor noko anna;
    stil
    Døme
    • kvar sin smak!
    • smaken som rår mellom folk
  5. evne til å døme om kva som er vakkert, smakfullt og verdifullt;
    estetisk sans
    Døme
    • ha god smak

Faste uttrykk

  • falle i smak
    vekkje velvilje eller velvære
    • maten fall i smak;
    • humor som fell i smak
  • få smaken på
    få lyst på meir av noko ein har prøvd eller oppdaga
    • få smaken på økologisk mat;
    • han fekk smaken på surfing
  • smak og behag
    personleg føretrekt kvalitet eller eigenskap
    • smak og behag kan ikkje diskuterast
  • vond/flau/dårleg smak i munnen
    dårleg kjensle;
    skamkjensle
    • ho sat att med ein vond smak i munnen etter avgjerda;
    • dei tok imot tilbodet med ein flau smak i munnen;
    • sigeren gav meg ein dårleg smak i munnen

synfaring

substantiv hokjønn

Opphav

av syn og fare (2

Tyding og bruk

det å ta i augesyn for å granske, gjere seg kjend med eller kontrollere
Døme
  • reise på synfaring i utbyggingsområdet

tenkjemåte, tenkemåte

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

måte å tenkje på;