Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
185 treff

Bokmålsordboka 81 oppslagsord

svinge 1

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

Eksempel
  • han svang seg over gjerdet;
  • de svang seg i salen;
  • fuglen svang seg mot himmelen
Artikkelside

svinge 2

verb

Opphav

fra tysk; samme opprinnelse som svinge (1

Betydning og bruk

  1. bevege noe i bue
    Eksempel
    • svinge sverdet;
    • hun svingte øksa;
    • han svinger armene langs siden
  2. føre noe i en ny retning;
    endre retning;
    snu, dreie, vende
    Eksempel
    • svinge båten rundt;
    • båten svingte rundt neset;
    • bilen svingte opp foran døra;
    • svinge rundt på hælen;
    • svinge på rattet
  3. bevege seg fram og tilbake
    Eksempel
    • pendelen svinger;
    • grenene svingte i vinden
  4. veksle mellom ulike tilstander;
    Eksempel
    • prisene svingte sterkt;
    • svinge mellom håp og fortvilelse;
    • folkemeningen svinger igjen
    • brukt som adjektiv:
      • svingende priser;
      • svingende humør
  5. om musikk: ha rytmisk driv
    Eksempel
    • bandet fikk det til å svinge;
    • musikken svinger til tider riktig bra
    • brukt som adjektiv:
      • svingende jazz;
      • svingende pianospill
  6. i overført betydning: være preget av driv og intensitet
    Eksempel
    • en roman det svinger skikkelig av
  7. brukt i ed
    Eksempel
    • ha deg ut, for svingende!

Faste uttrykk

  • svinge seg
    • dreie seg rundt;
      danse
      • svinge seg i dansen
    • slenge seg i en bue
      • svinge seg fra gren til gren;
      • svinge seg over gjerdet
    • bukte seg;
      gå i svinger
      • stien svinger seg oppover mot fjellet
  • svinge seg opp
    komme seg opp i en høyere posisjon
    • svinge seg opp til velstand;
    • hun har svingt seg opp til å bli en berømt regissør
Artikkelside

slingre

verb

Opphav

beslektet med slenge (2 påvirket av nederlandsk og lavtysk slingeren

Betydning og bruk

  1. svinge eller slenge hit og dit
    Eksempel
    • kjelken slingret i svingene
  2. Eksempel
    • han slingret ut av rommet
  3. om fartøy: bevege seg kraftig til siden i bølgene;
    Eksempel
    • skipet slingret kraftig i den grove sjøen
Artikkelside

slenge 1

verb

Opphav

norrønt slyngja og slyngva, samme opprinnelse som slynge (2, trolig påvirket av slenge (2

Betydning og bruk

  1. henge og svinge fram og tilbake;
    bevege seg hit og dit;
    henge løst;
    Eksempel
    • døra stod og slang i vinden
  2. Eksempel
    • sleden slang hit og dit
  3. Eksempel
    • han slang innom av og til
  4. dukke opp;
    forekomme
    Eksempel
    • det kunne slenge en turist av og til

Faste uttrykk

  • gå og slenge
    drive uvirksom rundt;
    ikke ha noe å gjøre
    • jeg er lei av å gå og slenge og ønsker meg en jobb
  • henge og slenge
    dingle løst
    • han var så tynn at klærne bare hang og slang på ham
  • ligge og slenge
    ligge uryddig og spredt
    • papirene lå og slang
Artikkelside

slå inn

Betydning og bruk

Se: slå
  1. knuse eller ødelegge med et kraftig slag innover
    Eksempel
    • slå inn døra
  2. om dør, vindu og lignende: svinge innover
    Eksempel
    • dører som slår inn
  3. velte eller strømme inn i eller over noe
    Eksempel
    • bølgene slo inn i båten;
    • røyken slår inn i rommet
  4. begynne plutselig og voldsomt;
    bryte løs
    Eksempel
    • finanskrisen slo inn i 2008
  5. taste inn
    Eksempel
    • slå inn prisen
Artikkelside

slå ut

Betydning og bruk

Se: slå
  1. knuse eller ødelegge med et kraftig slag
    Eksempel
    • slå ut en vindusrute;
    • han slo ut en tann
  2. vinne over;
    konkurrere ut
    Eksempel
    • bli slått ut i en turnering;
    • japansk fotoindustri slår ut den amerikanske
  3. sette ut av spill
    Eksempel
    • være helt slått ut av varmen
  4. gjøre en brå bevegelse utover
    Eksempel
    • slå ut med armene;
    • fuglen har slått ut vingene
  5. gi positivt resultat på test eller prøve
    Eksempel
    • promilletesten slo ut
  6. få en bestemt virkning;
    føre til
    Eksempel
    • dette vil slå ut i høyere priser
  7. brått komme fram og vise seg
    Eksempel
    • eksemet slo ut;
    • frustrasjon som slår ut i sinne
  8. tømme ut væske eller masse
    Eksempel
    • slå ut vaskevannet
  9. om dør, vindu og lignende: svinge utover
    Eksempel
    • dører som slår ut
Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Betydning og bruk

  1. brått føre en hånd eller noe en holder (med stor kraft) mot noe eller noen og treffe;
    dunke eller støte til noe (så det smeller);
    hamre, banke
    Eksempel
    • hun slo meg i ansiktet;
    • de har slått ham helseløs;
    • han slår neven i bordet;
    • slå hesten med svepe;
    • slå noe i stykker;
    • slå i en spiker;
    • slå asken av sigaretten
  2. ufrivillig støte kraftig mot noe (og få vondt eller bli skadet)
    Eksempel
    • hun har falt og slått hodet
  3. vinne over;
    Eksempel
    • fienden er slått;
    • han slo alle konkurrentene i hekkeløpet
  4. påvirke med maktmiddel;
    tvinge, presse
    Eksempel
    • slå angrepet tilbake;
    • de slo fienden på flukt
  5. ha kraftig virkning
    Eksempel
    • et teaterstykke som virkelig slår
  6. brått få til å innse;
    jamfør slående
    Eksempel
    • det slo meg at dette var noe å satse på;
    • en plutselig tanke slår ham
  7. skjære eller kutte gress, korn eller lignende med redskap som ljå, slåmaskin eller gressklipper
    Eksempel
    • slå gresset med ljå;
    • de har slått enga
  8. gjøre slaglignende bevegelser som lager smell eller annen lyd;
    dunke, slamre, brake
    Eksempel
    • vinduet står og slår;
    • tordenen slo;
    • klokka slår;
    • slå takten;
    • slå alarm;
    • slå på tromme;
    • seilene slo friskt i vinden;
    • hjertet slo hardt og fort
  9. gjøre ett eller flere rykk, sleng eller kast med en kroppsdel
    Eksempel
    • fuglen slår med vingene;
    • hesten slo bakut
  10. trykke eller hamre på et apparat eller instrument
    Eksempel
    • slå inn 200 kr på kassaapparatet;
    • slå hardt på tangentene
  11. lage eller få i stand ved å hamre og banke
    Eksempel
    • slå en tunnel;
    • slå leir
  12. lage en bestemt form på noe ved å knytte, bende, streke opp eller lignende
    Eksempel
    • slå krøll på halen;
    • slå knute på seg;
    • slå en knute;
    • jeg slo en sirkel rundt Bergen på kartet
  13. binde, legge, slenge eller kaste noe rundt noe
    Eksempel
    • slå papir rundt noe;
    • slå et tau rundt seg;
    • han slo armene rundt halsen på hesten
  14. helle væske eller masse med en brå bevegelse;
    tømme
    Eksempel
    • slå en bøtte vann på varmen;
    • slå i seg en dram
  15. bevege noe brått så det kommer i en ny stilling
    Eksempel
    • slå øynene ned;
    • slå døra igjen
  16. styrte, strømme, komme farende (brått og med kraft)
    Eksempel
    • bølgene slo over båten;
    • regnet slår mot vinduet;
    • flammene slo i været;
    • en rar lukt slår mot oss

Faste uttrykk

  • slå an
    bli populær;
    fenge
    • teknologi som slår an
  • slå an på
    flørte med
  • slå av
    • stanse apparat, innretning eller motor ved å trykke eller vri på bryter, tast eller lignende;
      skru av
      • slå av lyset;
      • de slo av tv-en;
      • jeg har slått av motoren
    • brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne og lignende
      • slå av en prat;
      • han smilte og slo av en spøk
  • slå av på
    gjøre mindre i størrelse, tall eller intensitet;
    redusere, minke
    • slå av på farten;
    • slå av på prisen;
    • de har slått av på kravene
  • slå bort
    ikke ville snakke om eller tenke på
    • hun slo det bare bort med en spøk
  • slå et slag for
    gå energisk inn for;
    kjempe for
    • slå et slag for kortreist mat
  • slå fast
    konstatere
    • retten har slått fast at forklaringen er troverdig
  • slå feil
    mislykkes
    • analysen har slått feil
  • slå fra seg
    • forsvare seg
      • laget kan virkelig slå fra seg
    • slutte å tenke på
      • den tanken kan du bare slå fra deg
  • slå frampå om
    ymte om;
    begynne å snakke om;
    nevne
  • slå følge
    gå eller reise sammen
    • de slo følge hjem;
    • hun slår følge med kjæresten
  • slå gjennom
    bli anerkjent (som kunstner, forfatter eller lignende)
    • bandet slo gjennom internasjonalt i fjor
  • slå i hjel
    • drepe
    • bli kvitt;
      få unna
      • slå i hjel tiden med dataspill
  • slå inn
    • knuse eller ødelegge med et kraftig slag innover
      • slå inn døra
    • om dør, vindu og lignende: svinge innover
      • dører som slår inn
    • velte eller strømme inn i eller over noe
      • bølgene slo inn i båten;
      • røyken slår inn i rommet
    • begynne plutselig og voldsomt;
      bryte løs
      • finanskrisen slo inn i 2008
    • taste inn
      • slå inn prisen
  • slå inn på
    begynne med
    • slå inn på noe annet
  • slå lag med
    gå sammen med
  • slå ned
    • slå en person så hardt at hen går over ende og blir skadd
      • han ble slått ned på et utested
    • nedkjempe;
      knuse (2)
      • opprøret ble slått ned
    • om lyn: treffe
      • lynet slo ned i hytta
    • om tanke, følelse eller hendelse: treffe brått og uventet med stor kraft
      • tanken slo ned i meg
  • slå ned på
    • straffe;
      bekjempe
      • politiet slår ned på kriminalitet
    • redusere
      • vi måtte slå ned på utgiftene
  • slå om
    • skifte
      • slå om til engelsk
    • om vær: endre seg (brått)
      • det har slått om til mildvær
  • slå om seg med
    stadig bruke mye av noe;
    strø om seg med
    • slå om seg med penger;
    • han slo om seg med vittigheter
  • slå opp
    • åpne
      • slå opp øynene;
      • han slo opp vinduet
    • åpne bok eller annen trykksak for å finne en opplysning
      • slå opp i ordboka
    • publisere med store underskrifter
      • saken ble slått stort opp
    • gjøre slutt på kjærlighetsforhold
      • hun slo opp med ham;
      • de har slått opp
    • om sår eller brudd: åpne seg igjen som resultat av fall, slag eller lignende
      • slå opp en gammel skade
  • slå på
    sette i gang apparat, innretning eller motor ved å trykke eller vri på bryter eller tast;
    skru på
    • slå på lyset;
    • han slo på radioen
  • slå sammen
    • lukke eller folde sammen
      • slå sammen en bok;
      • hun har slått sammen paraplyen
    • binde sammen til én enhet
      • slå sammen kommuner
  • slå seg
    • støte en del av kroppen så hardt mot noe at det gjør vondt
      • han falt og slo seg;
      • slå seg fordervet
    • bli skeiv;
      vri seg
      • døra har slått seg
    • bli fuktig eller rimete
      • muren har slått seg på innsiden
  • slå seg av
    om apparat eller innretning: bli satt ut av funksjon;
    koble seg ut
    • ovnen slår seg av automatisk
  • slå seg fram
    arbeide eller streve seg fram til en bedre posisjon;
    lykkes
  • slå seg løs
    riktig more seg
  • slå seg ned
    • sette seg
      • slå seg ned ved bordet
    • bosette seg
      • slå seg ned i bygda
  • slå seg opp
    komme ovenpå;
    lykkes
  • slå seg på
    • om apparat eller innretning: bli satt i funksjon;
      koble seg inn
      • ovnen slo seg på
    • begynne med
      • slå seg på fiskeoppdrett
  • slå seg til
    bli værende;
    slå seg til ro
    • de slo seg til i dalen
  • slå stort på
    leve flott;
    sløse
  • slå til
    • gi noe eller noen et slag
      • han slo til meg
    • gripe (hardt) inn;
      gå til aksjon
      • politiet slo til mot demonstrantene
    • hende plutselig;
      inntreffe
      • det slo til med kulde
    • gjøre noe på en (uventet) flott måte
      • han slo til med tre mål på ni minutter
    • akseptere et tilbud;
      godta, si ja
      • vi slo til og kjøpte huset
    • gå i oppfyllelse;
      bli som ventet
      • prognosene har slått til
    • gi godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
      • fisket slo til
  • slå under seg
    få herredømme over;
    ta makt over;
    legge under seg
    • de slo under seg store landområder
  • slå ut
    • knuse eller ødelegge med et kraftig slag
      • slå ut en vindusrute;
      • han slo ut en tann
    • vinne over;
      konkurrere ut
      • bli slått ut i en turnering;
      • japansk fotoindustri slår ut den amerikanske
    • sette ut av spill
      • være helt slått ut av varmen
    • gjøre en brå bevegelse utover
      • slå ut med armene;
      • fuglen har slått ut vingene
    • gi positivt resultat på test eller prøve
      • promilletesten slo ut
    • få en bestemt virkning;
      føre til
      • dette vil slå ut i høyere priser
    • brått komme fram og vise seg
      • eksemet slo ut;
      • frustrasjon som slår ut i sinne
    • tømme ut væske eller masse
      • slå ut vaskevannet
    • om dør, vindu og lignende: svinge utover
      • dører som slår ut
Artikkelside

gå over stag

Betydning og bruk

Se: stag
  1. svinge fartøy rundt mot vinden;
  2. komme ut av kontroll
    Eksempel
    • økonomien har gått helt over stag
Artikkelside

stagvende

verb

Betydning og bruk

svinge seilfartøy rundt mot eller gjennom vinden;
motsatt kuvende
Artikkelside

stag

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt stag

Betydning og bruk

tau, vaier eller stang som støtter og avstiver noe, for eksempel mast på fartøy

Faste uttrykk

  • gå over stag
    • svinge fartøy rundt mot vinden;
      stagvende
    • komme ut av kontroll
      • økonomien har gått helt over stag
Artikkelside

Nynorskordboka 104 oppslagsord

svinge

svinga

verb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. føre noko i boge
    Døme
    • svinge sverdet;
    • ho svingar øksa;
    • han svingar armane langs sida
  2. føre noko i ei ny lei;
    endre retning;
    snu, dreie, vende
    Døme
    • svinge båten rundt;
    • båten svinga rundt neset;
    • bilen svinga opp framfor døra;
    • svinge på rattet
  3. vere i rørsle att og fram
    Døme
    • pendelen svingar;
    • greinene på treet svinga
  4. veksle mellom ulike tilstandar;
    Døme
    • prisane svinga sterkt;
    • svinge mellom vonløyse og tru;
    • folkemeininga svingar
    • brukt som adjektiv:
      • svingande prisar;
      • svingande humør
  5. om musikk: ha rytmisk driv
    Døme
    • musikken svinga bra;
    • orkesteret fekk det til å svinge
    • brukt som adjektiv:
      • svingande jazz;
      • svingande felespel
  6. i overført tyding: vere prega av driv og intensitet
    Døme
    • det svingar av den lokale fotballen
  7. brukt i eid
    Døme
    • kom deg vekk, for svingande!

Faste uttrykk

  • svinge seg
    • dreie seg rundt;
      danse
      • svinge seg i dansen
    • slengje seg i ei boge
      • svinge seg frå grein til grein;
      • svinge seg over gjerdet
    • bukte seg;
      gå i svingar
      • vegen svingar seg oppover lia
  • svinge seg opp
    kome seg opp i ein høgare posisjon
    • svinge seg opp til velstand;
    • han svinga seg opp med politiske knep
Artikkelside

svaie

svaia

verb

Opphav

frå lågtysk eller nederlandsk

Tyding og bruk

  1. svinge hit og dit;
    Døme
    • flagga svaia i vinden
  2. om fartøy: liggje og svinge for vind og straum
Artikkelside

dreie

dreia

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. få til å svive rundt ein akse;
    Døme
    • dreie rattet;
    • dreie på rattet;
    • dreie på hovudet
  2. ta ei ny retning
    Døme
    • vinden dreier vestleg
  3. runde til, forme (eit emne som roterer) med skjerereiskap;
    Døme
    • dreie ein bolle
  4. forme, til dømes leirgods, ved hjelp av dreieskive (1)
  5. Døme
    • dreie til ein

Faste uttrykk

  • dreie av
    manøvrere frå vinden eller kursen
  • dreie hovudet rundt på
    gjere nokon forvirra;
    gjere nokon forelska i seg
  • dreie rundt veslefingeren
    ha makta over
  • dreie seg om
    • snu seg rundt
      • dreie seg om på hælen
    • handle om, gjelde
      • det er pengar att, det kan dreie seg om 50 000 kr
Artikkelside

rotere

rotera

verb

Opphav

frå latin, av rota ‘hjul’

Tyding og bruk

  1. svinge kring ein akse eller eit sentrum
    Døme
    • jorda roterer
    • brukt som adjektiv:
      • roterande snøplog
  2. gå på omgang
    Døme
    • formannskapet roterer mellom medlemslanda
Artikkelside

tunne

tunna

verb

Opphav

truleg samanheng med tull (1 og tvore

Tyding og bruk

  1. svinge seg rundt;
    rotere, kvervle
    Døme
    • tunne seg rundt av glede
  2. svime, vimse\]
    Døme
    • gå berre og tunne
Artikkelside

tulle 3

tulla

verb

Opphav

truleg samanheng med islandsk þyrla ‘kvervle’ og med tville

Tyding og bruk

  1. vinde, vikle, sveipe
    Døme
    • tulle tråden på snella;
    • han tulla kring ungen;
    • dei tulla papir om varene
  2. balle, pakke;
    fløkje
    Døme
    • tulle saman kleda;
    • trådane har tulla seg saman
  3. handle dumt eller planlaust;
    virre, rote, vase, surre
    Døme
    • tulle seg borti noko muffens;
    • enn at vi tulla oss hit, da!
    • eg har gått berre og tulla på jobben i dag
  4. ta feil;
    seie gale
    Døme
    • nei, no tullar eg visst
  5. ikkje meine alvor;
    tøyse, fjase, skjemte
    Døme
    • eg tullar berre;
    • tulle med jentene
  6. vere uklar i hovudet;
    røre, fantasere
    Døme
    • liggje og tulle i ørska
  7. kvervle;
    svinge seg rundt (i dans til dømes)
  8. røre (noko) rundt
    Døme
    • tulle grauten
  9. karde
  10. falle (over ende)
    Døme
    • tulle i koll
  11. syngje utan tekst;
    nynne, lulle, tralle

Faste uttrykk

  • tulle bort
    • kaste eller sløse bort
      • tulle bort tida
    • rote eller somle bort
      • tulle bort nøklane
  • tulle seg bort/vekk
    gå seg vill (til dømes i skogen)
    • hunden har tulla seg vekk i skogen;
    • partiet tullar seg bort med politikken sin
  • tulle seg inn
    • setje seg fast
      • tauet tulla seg inn i propellen
    • pakke seg inn
      • tulle seg inn i eit pledd
Artikkelside

slingre

slingra

verb

Opphav

samanheng med slenge (1 med innverknad frå nederlandsk og lågtysk slingeren

Tyding og bruk

  1. svinge eller slenge hit og dit
    Døme
    • kjelken slingra i svingane
  2. Døme
    • han slingra bortover vegen
  3. om fartøy: røre seg kraftig til sida i bølgjene;
    Døme
    • skuta slingra kraftig i den grove sjøen
Artikkelside

slenge 1

slenga

verb

Opphav

norrønt slyngja og slyngva, same opphav som slyngje (2; truleg innverknad frå slengje

Tyding og bruk

  1. henge og svinge att og fram;
    røre seg hit og dit;
    henge laust;
    Døme
    • glaset stod og slong i vinden
  2. Døme
    • slenge hit og dit på det glatte føret
  3. Døme
    • han slong innom av og til
  4. dukke opp;
    finnast
    Døme
    • det kunne slenge ein turist no og da

Faste uttrykk

  • gå og slenge
    drive ikring gjerandslaus;
    ikkje ha noko å gjere
    • eg er lei av å gå og slenge og ynskjer meg ein jobb
  • henge og slenge
    dingle laust
    • jakka var så stor at ho berre hang og slong på han
  • liggje og slenge
    liggje uryddig og spreidd
    • papira låg og slong
Artikkelside

tjørekost, tjærekost

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kost (1, 1) til å tjørebre med
Døme
  • svinge tjørekosten

Faste uttrykk

  • som ei lus på ein tjørekost
    svært sakte
Artikkelside

slå ut

Tyding og bruk

Sjå: slå
  1. knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag
    Døme
    • slå ut ei rute;
    • ho fekk slått ut ei tann
  2. vinne over;
    konkurrere ut
    Døme
    • slå ut konkurrenten frå tevlinga
  3. setje ut av spel
    Døme
    • vere heilt slått ut av varmen
  4. gjere ei brå rørsle utover
    Døme
    • slå ut med armane
  5. gje positivt resultat på test eller prøve
    Døme
    • promilletesten slo ut
  6. få ei viss verknad;
    føre til
    Døme
    • auka kostnader slår ut i høgare prisar
  7. brått kome fram og vise seg
    Døme
    • sjukdomen har slått ut igjen;
    • striden slo ut
  8. tøme ut væske eller masse
    Døme
    • slå ut mjølka
  9. om dør, vindauge og liknande: svinge utover
    Døme
    • dører som slår ut
Artikkelside