Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
48 treff

Bokmålsordboka 30 oppslagsord

svikte

verb

Opphav

fra lavtysk; beslektet med svike

Betydning og bruk

  1. bøye seg, gi etter
    Eksempel
    • stigen sviktet;
    • grunnen sviktet under føttene;
    • knærne sviktet under meg
    • brukt som adjektiv:
      • bygge sine påstander på sviktende grunnlag
  2. slå seg vrang;
    slå feil
    Eksempel
    • ryggen sviktet;
    • motet sviktet;
    • resonnementet sviktet;
    • alle prognoser sviktet
  3. være troløs mot;
    bryte et løfte;
    svike
    Eksempel
    • svikte en venn;
    • svikte sine idealer
  4. Eksempel
    • publikum sviktet
Artikkelside

måte 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt máti; fra lavtysk mate ‘mål’

Betydning og bruk

  1. vis (1 som noe foregår på;
    Eksempel
    • på beste måte;
    • kan du gjøre det på en slik måte at ingen blir støtt?
    • jeg liker ikke hennes måte å være på;
    • det er ingen annen måte;
    • kan du si det på en enklere måte?
  2. høvelig mengde eller grad;
    måtehold
    Eksempel
    • drikke med måte

Faste uttrykk

  • etter måten
    forholdsvis
    • bedriften er etter måten liten;
    • det står etter måten bra til med henne
  • i alle måter
    på alle vis
    • ha det godt i alle måter
  • i like måte
    brukt som svar på hilsning
  • i så måte
    når det gjelder dette
    • i så måte er ikke du stort bedre
  • mål og måte
    måtehold
    • alt med mål og måte;
    • hans selvfølelse er uten mål og måte
  • passe måten
    ikke overdrive
    • hun er glad i vin, men må passe måten
  • på en måte
    i én betydning, på sett og vis, til en viss grad
    • han følte at han sviktet på en måte
  • på ingen måte
    slett ikke
  • være måte på
    være innenfor rimelige grenser
    • det får da være måte på!
    • det er ikke måte på som de klager
Artikkelside

mot 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt moðr ‘uro i sinnet, harme, mot’

Betydning og bruk

  1. det å være modig og uredd;
    mental styrke til å våge noe;
    selvtillit
    Eksempel
    • ha mot til å gjøre noe;
    • fatte nytt mot;
    • holde motet oppe;
    • mist ikke motet!
    • ta mot til seg;
    • motet sviktet henne
  2. sinnsstemning, humør
    Eksempel
    • friskt mot!

Faste uttrykk

  • ha mot på noe
    ha lyst til noe (fordi en tror en mestrer det)
  • meningers mot
    egne, sterke meninger
    • hun har alltid hatt sine meningers mot
  • til mote
    til sinns;
    i et bestemt humør
    • han var ille til mote;
    • hun følte seg bedre til mote
  • være ved godt mot
    ha godt håp;
    se lyst på situasjonen
Artikkelside

maskineri

substantiv intetkjønn

Opphav

fra fransk; jamfør maskin

Betydning og bruk

  1. fellesbetegnelse på maskiner eller maskindeler som virker sammen
    Eksempel
    • produksjonen stanset fordi maskineriet sviktet
  2. innviklet apparat;
    sammensatt organisasjon
    Eksempel
    • valgkampen er et svært maskineri

Faste uttrykk

  • sand i maskineriet
    noe som får for eksempel et arbeid eller en prosess til å gå tungt og trått
Artikkelside

venstreside

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. ofte i bestemt form entall: venstre side av noe
    Eksempel
    • venstresiden av veien;
    • venstresiden i forsvaret sviktet
  2. radikal del eller fløy i et parti, en organisajon eller lignende
    Eksempel
    • høre til på venstresiden;
    • en samlet venstreside;
    • venstresiden i LO
Artikkelside

underlag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. underste lag (for å dekke, verne, styrke, feste)
    Eksempel
    • bruke klister som underlag for voks på skiene
  2. grunn (1, 6), fundament (1) (til å stå eller ferdes på)
    Eksempel
    • underlaget sviktet;
    • på glatt underlag
  3. Eksempel
    • forskningsresultatene gav bedre underlag for hans teorier
Artikkelside

på en måte

Betydning og bruk

i én betydning, på sett og vis, til en viss grad;
Se: måte
Eksempel
  • han følte at han sviktet på en måte
Artikkelside

forlatt

adjektiv

Betydning og bruk

som noen har reist fra (eller sviktet);
Eksempel
  • kjenne seg ensom og forlatt;
  • et forlatt skip;
  • stranda lå øde og forlatt
Artikkelside

brems 2

substantiv hankjønn

bremse 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk premese, av pramen ‘stanse, trykke’

Betydning og bruk

  1. innretning til å redusere eller stoppe farten på hjul, maskin eller kjøretøy med
    Eksempel
    • dra i bremsen;
    • hydrauliske bremser;
    • tråkke inn bremsen;
    • bremsene sviktet
  2. i overført betydning: noe som hindrer eller reduserer farten på en utvikling eller en aktivitet
    Eksempel
    • partiet er en brems i arbeidet for miljøet;
    • loven har vært en brems for den økonomiske utviklingen
  3. redskap med et bånd til å stramme omkring overleppen på ustyrlige hester
Artikkelside

frimodighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å være frimodig
    Eksempel
    • ha frimodighet til;
    • gjøre noe med stor frimodighet;
    • miste frimodigheten;
    • frimodigheten sviktet
  2. frimodig ytring
    Eksempel
    • komme med noen frimodigheter
Artikkelside

Nynorskordboka 18 oppslagsord

svikt

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av svikte

Tyding og bruk

  1. det å gje etter eller bøye seg;
    det å vere bøyeleg
    Døme
    • det var litt svikt i trebrua over elva;
    • ha god svikt i knea;
    • det var ein utruleg svikt i springbrettet
  2. noko som er ufullkome eller i uorden;
    Døme
    • teknisk svikt;
    • svikt i maskinen;
    • svikt i minnet;
    • menneskeleg svikt
  3. tilbakegang, nedgang (2)
    Døme
    • svikt i omsetnaden
Artikkelside

svikte

svikta

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med svike

Tyding og bruk

  1. bøye seg, gje etter
    Døme
    • planken i stillaset svikta;
    • grunnen under føtene svikta;
    • knea svikta under meg
    • brukt som adjektiv:
      • byggje påstandane sine på sviktande grunnlag
  2. slå seg vrang;
    slå feil
    Døme
    • ryggen svikta;
    • motet svikta;
    • tankegangen svikta;
    • kalkylane svikta
  3. vere utru mot;
    bryte ein lovnad;
    svike
    Døme
    • svikte ein ven;
    • svikte ideala sine
  4. ikkje møte fram
    Døme
    • publikum svikta
Artikkelside

slag 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt slag

Tyding og bruk

  1. (rask) rørsle med stor kraft med hand eller reiskap mot noko med stor kraft;
    det å slå (2, 1);
    Døme
    • slå harde slag med ei sleggje;
    • gje eit slag med knyttneven;
    • klokka slo tolv slag;
    • eit godt slag med racketen;
    • kvalen gjorde eit slag med sporden
  2. det at noko eller nokon blir ramma (hardt);
    (ufrivillig) kraftig støyt;
    dunk, dask
    Døme
    • falle og få eit slag i hovudet
  3. jamn dunking frå noko;
    rytmisk samandraging
    Døme
    • slaga i maskinen;
    • høyre slaga av bølgjene mot båtsida;
    • hjartet slår om lag 70 slag i minuttet
  4. lei hending som råkar brått og kraftig;
    ulykke
    Døme
    • å bli aleine er eit hardt slag;
    • det var eit slag for heile familien
  5. plutseleg sjukdomsanfall på grunn svikt i livsviktige organ, oftast hjerne og hjarte
    Døme
    • han har fått slag;
    • døy av slag
  6. væpna kamp mellom fiendtlege styrkar;
    militær trefning
    Døme
    • slaget på Stiklestad;
    • vinne eit slag;
    • slaget om byen
  7. krafttak for å oppnå noko eller vinne over noko eller nokon;
    konflikt eller motsetnad mellom stridande interesser
    Døme
    • slaget om sjåarane;
    • ho vann slaget om gullet;
    • opposisjonen tapte slaget
  8. einskild omgang av leik eller spel;
    Døme
    • eit slag krokket;
    • skal vi ta eit slag kort?
  9. ombretta kant på klede
    Døme
    • slaget på ei jakke
  10. laustsitjande overplagg utan ermar
  11. rørsle i rett linje etter kvar gang ein skiftar retning;
    Døme
    • båten tok eit slag opp mot vinden;
    • gjere eit slag bortover golvet
  12. råske eller væte på noko
    Døme
    • det har gått slag i handkleda
  13. Døme
    • sjå slag etter gaupe
  14. om båtar: overgang mellom side og botn;
  15. brukt om samansetningar om noko som ein slår mot;
    i ord som spikarslag

Faste uttrykk

  • eit slag i lufta
    gjerning som er heilt utan verknad
  • ha fritt slag
    ha full handlefridom
  • i slag
    i god form
    • han er verkeleg i slag i kveld;
    • eg kjenner meg ikkje i godt slag i dag
  • med eitt slag
    brått, plutseleg
  • mellom slaga
    mellom to periodar med høg aktivitet
    • deltakarane kvilte mellom slaga;
    • han tok ein matbit mellom slaga
  • på slaget
    nøyaktig på tida
    • han stod på døra på slaget tolv
  • slag i slag
    utan stogg imellom
  • slå eit slag for
    ta eit ekstra tak for;
    kjempe for
    • slå eit slag for miljøet
Artikkelside

fjøre 3

fjøra

verb

Opphav

av fjør

Tyding og bruk

  1. vere elastisk;
    ha god svikt (1)
    Døme
    • setet fjørar;
    • golvet fjørar godt
    • brukt som adjektiv
      • ha ei fjørande gonge;
      • fjørande joggesko
  2. kle med fjør (1)
    Døme
    • fugleungane er fjøra

Faste uttrykk

  • fjøre seg
    pynte seg;
    kvikne til, livne opp
Artikkelside

bakke 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bakki

Tyding og bruk

  1. terrengskråning, særleg om sida av ein ås eller haug
    Døme
    • ein bratt bakke i vegen;
    • gå opp bakken;
    • huset låg oppi bakken
  2. Døme
    • dette i bakken;
    • miste noko i bakken
  3. rygg på ymse bitjern;
    motsett egg (1, 1)

Faste uttrykk

  • bere utfor bakke med
    gå (sterkt) attende, bli svakare;
    gå ille
    • det ber utfor bakke med økonomien;
    • livet gjekk utfor bakke etter ulykka
  • gå i bakken
    ramle, falle i bakken (3
    • gå i bakken med eit smell;
    • fleire stillas gjekk i bakken under stormen
  • leggje i bakken
    bringe til liggjande stilling på bakken, takle;
    vinne over (i slåsting)
    • bli lagt i bakken av politiet
  • liten bakke
    i skihopp: normalbakke
  • på berr bakke
    utan naudsynte ressursar;
    utan kunnskap
    • familien stod på berr bakke etter flaumen;
    • politiet står på berr bakke i etterforskinga
  • setje på bakken
    i luftfart: parkere, ta ut av trafikk
    • flyet vart sett på bakken etter ein teknisk svikt;
    • selskapet har vorte tvunge til å setje fleire pilotar på bakken
  • stor bakke
    i skihopp: stor hoppbakke;
    storbakke
  • ta seg ein pust i bakken
    ta seg ein pause
Artikkelside

systemsvikt

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

svikt i eit system (4);
det at ei ordning ikkje fungerer som ho skal
Artikkelside

svikthopp

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

hopp med svikt (1) i knea
Artikkelside

sviktbrett

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

stupebrett med svikt (1)
Artikkelside

setje på bakken

Tyding og bruk

i luftfart: parkere, ta ut av trafikk;
Sjå: bakke
Døme
  • flyet vart sett på bakken etter ein teknisk svikt;
  • selskapet har vorte tvunge til å setje fleire pilotar på bakken
Artikkelside

kontroll

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk , av contre ‘mot’ og rôle ‘liste’, opphavleg ’motrekneskap’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • føre kontroll med kvaliteten;
    • kontroll av verneutstyr;
    • svikt i kontrollen;
    • politiet hadde kontroll av bilbelte;
    • gå til kontrollar under svangerskapen
  2. Døme
    • ha alt under kontroll;
    • miste kontrollen;
    • læraren slit med å få kontroll over elevane;
    • dei militære har teke over kontrollen i landet
  3. stad der ein kontroll (1) blir gjord;
    mannskap som gjennomfører ein kontroll
    Døme
    • gå gjennom kontrollen
  4. knapp eller apparat til justering
    Døme
    • kvar er kontrollen til tv-en?
Artikkelside
Side 1 av 3