Nynorskordboka
svike
svika
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å svikaå svike | svik | sveik | har svike | svik! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| sviken + substantiv | svike + substantiv | den/det svikne + substantiv | svikne + substantiv | svikande |
Opphav
norrønt svíkjaTyding og bruk
Døme
- svike kameratane sine;
- kjærasten sveik henne;
- kjenne seg sviken