Bokmålsordboka
utebli
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utebli | uteblir | utebleuteblei | har uteblitt | utebli! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| uteblitt + substantiv | uteblitt + substantiv | den/det uteblitte + substantiv | uteblitte + substantiv | uteblivende |
Opphav
av lavtysk utblivenBetydning og bruk
ikke skje eller inntreffe;
ikke komme
Eksempel
- virkningen uteble ikke;
- pengene har uteblitt;
- spilleren uteble fra treningen
- brukt som adjektiv:
- uteblitt innbetaling;
- uteblitte studenter