Bokmålsordboka
svike
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å svike | sviker | sveiksvek | har sveket | svik! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| sveken + substantivsveket + substantiv | sveket + substantiv | den/det svekne + substantiv | svekne + substantiv | svikende |
Opphav
norrønt svíkjaBetydning og bruk
Eksempel
- svike sin venn;
- kjæresten svek henne;
- kjenne seg sveket