Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
81 treff

Bokmålsordboka 30 oppslagsord

svær

adjektiv

Betydning og bruk

  1. stor;
    kraftig;
    tykk
    Eksempel
    • en stor, svær kar;
    • det kom en svær lastebil;
    • de bor i et svært hus;
    • de har brukt svære summer;
    • de blir bare sværere og sværere
  2. Eksempel
    • svær sjø
  3. Eksempel
    • det er svært så det blåser;
    • svært til hastverk du har
  4. flink, dyktig
    Eksempel
    • han er en svær jeger;
    • du er svær til å gå på ski
  5. veldig ivrig;
    Eksempel
    • han er svær til å snakke;
    • hun er svær til å lyve
  6. brukt som adverb: i høy grad, veldig
    Eksempel
    • jeg var svært sliten etter turen;
    • det er svært så fin du er;
    • vi har det svært bra
Artikkelside

stor

adjektiv

Opphav

norrønt stórr

Betydning og bruk

  1. av betydelig utstrekning eller omfang;
    diger, dryg, svær;
    motsatt liten (1);
    jamfør større, størst
    Eksempel
    • store hus;
    • vokse seg stor og sterk;
    • være stor for alderen;
    • en stor by;
    • de største landene i verden;
    • en stor flokk;
    • en stor familie;
    • et stort smil;
    • kjøpe seg en større leilighet
  2. som gjør mye av seg;
    Eksempel
    • en stor bedrift;
    • Norge har vært en stor eksportør av tørrfisk;
    • tjene store penger;
    • en stor del av innbyggerne;
    • stor forskjell;
    • i stor målestokk;
    • gjøre noen en stor tjeneste;
    • ikke spise stort
    • brukt som adverb:
      • hun gledet seg stort over suksessen;
      • glede seg stort til noe;
      • dominere stort
    • brukt som substantiv
      • kjøpe inn i stort
  3. brukt ved angivelse av beløp, mål, vekt:
    Eksempel
    • et beløp, stort kr 45 000;
    • huset er 104 m2 stort
  4. Eksempel
    • tidens store politiske spørsmål;
    • det store spørsmål er…;
    • en stor dag;
    • trekke opp de store linjene;
    • i store trekk;
    • arbeide for større rettferdighet;
    • en stor glede;
    • en stor sorg;
    • med største fornøyelse
  5. Eksempel
    • ha store tanker om noen eller noe
  6. Eksempel
    • bruke store ord
  7. som har høy (sosial) stilling
    Eksempel
    • han er blitt en stor mann
  8. dyktig, berømt
    Eksempel
    • en stor vitenskapsmann;
    • en stor idrettsutøver;
    • en av våre største skuespillere
    • brukt som substantiv
      • det blir nok noe stort av henne
  9. overmodig
    Eksempel
    • være stor på det
  10. ordentlig, riktig
    Eksempel
    • du er en stor tosk;
    • han var en stor unge all sin tid
  11. flott, fin
    Eksempel
    • ikke være stort vant;
    • holde et stort selskap
  12. full, hel
    Eksempel
    • den store kjærligheten;
    • det store tomrom
  13. Eksempel
    • være stor nok til å innrømme en feil
  14. brukt i utrop for å uttrykke overraskelse eller lignende
    Eksempel
    • du store Gud!
    • du store verden!
    • du store min!

Faste uttrykk

  • gjøre store øyne
    sperre øynene opp av forbauselse
  • i det store og hele
    for det meste;
    til sammen;
    alt i alt, stort sett
    • i det store og hele var festen en suksess
  • ikke stort annet
    ikke særlig mer;
    nesten bare
    • ikke se stort annet enn svarte skogen;
    • de fleste vet ikke stort annet om meg
  • ikke stort over
    ikke særlig mer enn
    • han kan ikke være stort over 20 år;
    • ikke stort over minstepensjon
  • se stort på
    vurdere i grove trekk uten å henge seg opp i detaljer;
    være mild og overbærende
    • se stort på det
  • store og små
    voksne og barn
  • store oktav
    oktav (2) under lille oktav og to oktaver under enstrøken oktav
  • stort sett
    vurdert samlet med mindre vekt på de enkelte detaljene;
    vanligvis
  • være stor i kjeften
    bruke sterke ord;
    være skrytete
  • være stor på det
    være kry eller overlegen
Artikkelside

svolk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. tynn, bøyelig kjepp;
  2. tykk, kraftig stokk;
  3. svær, kraftig kar
Artikkelside

venneskare

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • ha en svær venneskare
Artikkelside

svare 1

adjektiv

Opphav

av foreldet adjektiv svar, beslektet med svær

Betydning og bruk

svær, fæl
Eksempel
  • holde et svare spetakkel;
  • et svare strev
  • brukt som adverb:
    • det ble svare til velstand
Artikkelside

slem 2

adjektiv

Opphav

av lavtysk slim, opprinnelig ‘skjev’

Betydning og bruk

  1. som (bevisst) volder skade eller smerte;
    Eksempel
    • han var av og til slem mot de andre ungene
  2. Eksempel
    • slemme unger
  3. vanskelig, lei
    Eksempel
    • være slem å ha med å gjøre;
    • en slem knipe
  4. dårlig
    Eksempel
    • en slem uvane
  5. Eksempel
    • være slem til å lyve
Artikkelside

ram 4

adjektiv

Opphav

norrønt rammr

Betydning og bruk

  1. fast, urokkelig
  2. dyktig, flink
    Eksempel
    • de var ramme til å løpe
  3. utspekulert
    Eksempel
    • han er ram til å lyve
  4. Eksempel
    • ram smak

Faste uttrykk

  • ramme alvor
    stort alvor, fullt alvor
    • ta noe på ramme alvor;
    • de fryktet i ramme alvor for livet
Artikkelside

fullvoksen

adjektiv

Betydning og bruk

  1. fullt voksen eller utviklet
    Eksempel
    • en fullvoksen jente;
    • vi så to kalver og en fullvoksen okse
  2. Eksempel
    • en fullvoksen bokser
Artikkelside

formidabel

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin formidare ‘være redd’

Betydning og bruk

Eksempel
  • en formidabel suksess;
  • en formidabel utfordring;
  • vi har sett en formidabel vekst i økonomien
Artikkelside

durabel

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin ‘varig’

Betydning og bruk

Eksempel
  • et durabelt slagsmål;
  • et durabelt uvær;
  • en durabel fest
  • brukt som adverb
    • vinne durabelt
Artikkelside

Nynorskordboka 51 oppslagsord

svær

adjektiv

Tyding og bruk

  1. stor;
    kraftig;
    tjukk
    Døme
    • ein stor, svær kar;
    • det kom ein svær lastebil;
    • dei bur i eit svært hus;
    • dei har brukt svære summar;
    • dei blir berre sværare og sværare
  2. Døme
    • svær sjø
  3. Døme
    • det er svært som det blæs;
    • dei hadde svært til hastverk
  4. flink, dugande
    Døme
    • han er ein svær jeger;
    • du er svær til å gå på ski
  5. veldig ivrig;
    Døme
    • han er svær til å snakke;
    • ho er svær til å lyge
  6. brukt som adverb: i høg grad, veldig
    Døme
    • elevane er vortne svært flinke i matte;
    • det er svært så fin du er;
    • vi har det svært bra
Artikkelside

skravlete

adjektiv

Tyding og bruk

svær til å skravle;
Artikkelside

flåte

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt floti; samanheng med flyte (1

Tyding og bruk

  1. enkel farkost, til dømes laga av samanbundne stokkar
  2. samling av fartøy (av same typen);
    alle fartøy med same oppdrag (i eit land)
    Døme
    • flåten av krigsfartøy
  3. svær kar
Artikkelside

sværvektar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

svær, kraftig person
Døme
  • han var ein retteleg sværvektar
Artikkelside

sværande

adverb

Tyding og bruk

brukt forsterkande: i høg grad, veldig;
Døme
  • dei bur i eit sværande fint hus;
  • oppgåvene var sværande vanskelege
Artikkelside

svolk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. tynn, bøyeleg kjepp;
  2. tjukk, kraftig stokk;
  3. svær, kraftig kar
Artikkelside

tungfør

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som har vanskar med å gå eller lede seg snøgt;
    sein og tung i kropp og lemer
  3. Døme
    • tungfør reiskap
  4. Døme
    • tungført arbeid
Artikkelside

slem 2

adjektiv

Opphav

gjennom bokmål; av lågtysk slim opphavleg ‘skeiv’

Tyding og bruk

  1. som (medvite) valdar skade eller smerte;
    Døme
    • ho var ofte slem mot veslebroren
  2. Døme
    • slemme ungar
  3. vanskeleg, lei
    Døme
    • ei slem knipe
  4. dårleg
    Døme
    • ein slem vane
  5. Døme
    • vere slem til å lyge
Artikkelside

torsk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þo(r)skr

Tyding og bruk

fisk i torskefamilien med skjeggtråd, lys buk og grågrøn eller brunprikka rygg;
Gadus morhua
Døme
  • fange ein svær torsk;
  • ete torsk med bacon og gulrøter til middag
Artikkelside

stor

adjektiv

Opphav

norrønt stórr

Tyding og bruk

  1. som tek mykje plass eller rom;
    diger, dryg, svær;
    motsett liten (1);
    jamfør større, størst
    Døme
    • ei stor bygd;
    • store hus;
    • vekse seg stor og sterk;
    • vere stor for alderen;
    • ein stor flokk;
    • ein stor familie;
    • eit stort smil
  2. som gjer mykje av seg;
    Døme
    • ei stor verksemd;
    • Noreg har vore ein stor tørrfiskeksportør;
    • tene store pengar;
    • ein stor del av folket;
    • stor skilnad;
    • gjere stor skade;
    • i stor målestokk;
    • gjere nokon ei stor teneste;
    • ikkje ete stort
    • brukt som adverb
      • han gledde seg stort over suksessen;
      • glede seg stort til noko;
      • dominere stort
    • brukt som substantiv
      • selje og kjøpe i stort
  3. brukt ved oppgjeving av ein sum, eit mål, ei vekt
    Døme
    • eit stort beløp;
    • huset er 104 m2 stort
  4. Døme
    • eit av dei store politiske spørsmåla føre valet;
    • det store spørsmålet er …;
    • dra opp dei store linjene;
    • i store drag;
    • ei stor glede
  5. Døme
    • ha store tankar om nokon eller noko
  6. Døme
    • bruke store ord
  7. som har høg (sosial) stilling
    Døme
    • vere ein stor mann i kommunen
  8. dugande, vidkjend
    Døme
    • ho har vorte ein stor forskar;
    • ein stor idrettsutøvar
    • brukt som substantiv
      • det blir nok noko stort av henne
  9. ordentleg, retteleg
    Døme
    • du er ein stor tosk;
    • han var ein stor unge all sin dag
  10. fin, flott
    Døme
    • ikkje vere stort van;
    • halde ein stor middag
  11. full, heil;
    fullstendig
    Døme
    • den store kjærleiken;
    • det store tomrommet
  12. Døme
    • vere stor nok til å vedgå ein feil
  13. brukt i utrop for å gje uttrykk for overrasking eller liknande
    Døme
    • du store Gud!
    • du store verda!
    • du store min!

Faste uttrykk

  • gjere store auge
    sperre auga opp av undring
  • i det store og heile
    alt i alt, stort sett, jamt over
  • ikkje stort anna
    ikke særlig mer;
    nesten berre
    • ikkje sjå stort anna enn bilar på turen
  • ikkje stort over
    ikkje særleg meir enn
    • ho kan ikkje vere stort over 20 år;
    • det kan ikkje vere stort over 20 grader
  • sjå stort på
    vurdere i grov trekk utan å hefte seg ved detaljar;
    vere mild og overberande
    • sjå stort på det
  • store og små
    vaksne og barn
  • store oktav
    oktav (2) under vesle oktav og to oktavar under einstroken oktav
  • stort sett
    vurdert i heilskap med mindre vekt på dei einkilde detaljane;
    vanlegvis
  • vere stor i kjeften
    bruke sterke ord;
    vere skrytete
  • vere stor på det
    vere kry eller overlegen
Artikkelside