Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 29 oppslagsord

svær

adjektiv

Opphav

kanskje sideform til norrønt svárr ‘hard, tung’; eller tysk schwer

Betydning og bruk

stor, kraftig, tykk
Eksempel
- en stor, svær kar;
- en svær trosse;
- bli sværere og sværere;
- en svær lastebil;
- det hørte svære fjellvidder til gården;
- svære summer
- tung, grov
  sjøen gikk svær
usedvanlig
Eksempel
- det er svært så det blåser;
- svært til hastverk du har
- dyktig, flink
  han er en svær jeger;
  være svær til å gå på ski
- ivrig til, fæl
  svær til å snakke, lyve
nå sjelden: tung, vanskelig
Eksempel
- livet er svært av og til;
- falle en svært
som adverb: i høy grad, veldig
Eksempel
- være svært sliten, flink;
- det er svært så fin du er;
- ha det svært så bra

Artikkelside

storslegge

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

tung, svær slegge

Faste uttrykk

bruke storslegga
bruke sterke ord

Artikkelside

stor

adjektiv

Opphav

norrønt stórr

Betydning og bruk

motsatt liten;
svær, av betydelig omfang
Eksempel
- en stor flokk, familie;
- gjøre store øyne – av forundring, redsel og lignende;
- et stort hjerte – godt, varmt;
- et stort smil – bredt;
- de største landene i verden;
- i de større kommunene – temmelig store;
- en stor by;
- være stor for alderen;
- vokse seg stor og sterk;
- store hus
- som substantiv:
betydelig, omfattende
Eksempel
- gjøre noen en stor tjeneste;
- subst: kjøpe inn i stort;
- i stor målestokk;
- en større lekkasje – temmelig stor;
- stor forskjell;
- en stor del av innbyggerne;
- tjene store penger;
- Norge har vært en stor eksportør av tørrfisk;
- en stor bedrift
- viktig, vesentlig
  bruke store ord – sterke;
  (ikke) ha store tanker om noe(n) – høye;
  med største fornøyelse;
  en stor glede, sorg;
  arbeide for større rettferdighet;
  i store trekk;
  trekke opp de store linjene;
  en stor dag;
  det store spørsmål er...;
  tidens store politiske spørsmål
- som adverb:
  dominere stort;
  glede seg stort over, til noe
- ved angivelse av beløp, mål, vekt:
  hvor stor ble fangsten?
  huset er 104 m² stort;
  et beløp, stort kr 45 000,-
- med nektelse:
  han kan ikke være stort over 20 år;
  ikke se stort annet enn svarte skogen;
  ikke spise stort;
  det var ikke (noe) større med snø
i musikk:
som har høy (sosial) stilling
Eksempel
- han er blitt en stor mann
- berømt, dyktig
  en av våre største skuespillere;
  det blir nok noe stort av henne;
  en stor vitenskapsmann, forfatter, idrettsmann
flott (4, fin
Eksempel
- holde en stor middag, et stort selskap;
- (ikke) være stort vant
- ikke smålig
  være stor nok til å innrømme en feil;
  se stort på det
- ordentlig, riktig
  du er en stor tosk, en stor unge
- full, hel (1
  i det store og hele;
  det store tomrom;
  den store kjærligheten
- god
  du store Gud, kineser, min

Faste uttrykk

store og små
voksne og barn
store oktav
oktav (2) under lille oktav og to oktaver under enstrøken oktav
være stor i kjeften
bruke sterke ord;
være skrytete
være stor på det
være kry eller overlegen

Artikkelside

seig

adjektiv

Opphav

norrønt seigr

Betydning og bruk

tykk og klebrig
Eksempel
- seig som sirup, tjære
myk og sterk;
motsatt mør og sprø
Eksempel
- seigt kjøtt;
- seig skorpe på brødet
drøy, lang og hard
Eksempel
- en seig tur;
- et seigt arbeid
(sterk og) utholdende
Eksempel
- en seig kar;
- han er seig til å gå på ski
- svær, fæl
  være seig til å drikke
sen (3, treg
Eksempel
- være seig i vendingen

Artikkelside

ram 4

adjektiv

Opphav

norrønt rammr

Betydning og bruk

fast, urokkelig
dyktig, flink
Eksempel
- de var ramme til å løpe
fæl (2), svær (6);
utspekulert
Eksempel
- han er ram til å lyve
besk (1), stram (6), harsk (1)
Eksempel
- ram smak

Faste uttrykk

ramme alvor
stort alvor, fullt alvor
ta noe på ramme alvor;
de fryktet i ramme alvor for livet

Artikkelside

koloss

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk , opprinnelig om kjempestatuen på Rodos

Betydning og bruk

svær bildestøtte;
diger statue
kjempestor skapning, gjenstand, organisasjon eller lignende;
gigant (2)
Eksempel
- traileren var en koloss på 20 meter;
- organisasjonen er blitt en byråkratisk koloss

Faste uttrykk

en koloss på leirføtter
noe tilsynelatende mektig som hviler på usikker grunn (etter Daniels bok 2,31-45)

Artikkelside

hel 1, heil 1

adjektiv

Opphav

norrønt heill

Betydning og bruk

ikke i stykker;
uskadd, i stand
Eksempel
- koppen er hel;
- buksa er like hel;
- strømpene er hele;
- det var ikke et helt egg igjen i kartongen
av samme materiale;
ublandet
Eksempel
- en genser i hel ull
i sin fulle størrelse;
udelt, uredusert, fullstendig
Eksempel
- et helt brød;
- en hel time;
- hele dagen;
- i hele år;
- hele verden;
- få hele arven;
- utslette en hel by;
- skjelve over hele kroppen;
- steke fisken hel;
- fortelle den hele og fulle sannhet
- brukt som substantiv:
  to halve er en hel
svær, stor, dugelig
Eksempel
- vi så hele flokker av ryper;
- det er en hel evighet siden;
- en hel hærskare
ikke mindre enn
Eksempel
- det var hele 40 stykker av dem
brukt som adverb: fullt ut, fullstendig, aldeles
Eksempel
- helt sikkert;
- begynne helt forfra;
- bilen er helt ny;
- jeg er helt utkjørt;
- vente seg noe helt annet;
- temperaturen var helt nede i –30 °C

Faste uttrykk

det hele
alt sammen
hun var den drivende kraften bak det hele
en hel del
nokså mye eller mange
fullt og helt
fullstendig, aldeles;
fullt ut
satse fullt og helt på musikken
hel ved
- massivt tre
  sjekk om det er laminat eller hel ved
- helstøpt (2), solid (4) person eller produkt
  hun er hel ved
hel vegg
vegg uten dør eller vindu
hele greia
alt sammen
jeg har mest lyst til å glemme hele greia
hele tall
tall som ikke er brøker
hele tiden
støtt og stadig;
alltid
han avbryter hele tiden
helt gjennom
fullt ut, fullt og helt
det ble en helt gjennom vellykket kveld
helt ut
fullt ut, fullt og helt
dette er helt ut tilfredsstillende
i det hele tatt
- på mange måter;
  stort sett;
  i det store og hele
  det skjer i det hele tatt mye spennende for tiden
- i nektende uttrykk: på noen måte
  hun angret ikke i det hele tatt
i det store og hele
alt i alt, stort sett, jevnt over

Artikkelside

gap 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt gap

Betydning og bruk

åpen (stor) munn
Eksempel
- sluken forsvant inn i gapet på en sulten torsk
bred åpning;
svær kløft
Eksempel
- det 400 meter lange og 80 meter dype gapet i fjellet
stor forskjell eller avstand mellom to parter eller forhold;
kløft (4)
Eksempel
- gapet mellom fattige og rike blir stadig større;
- et gap mellom generasjonene;
- det er et gap mellom forventninger og realiteter

Faste uttrykk

på vidt gap
helt åpen;
vidåpen
sette døra på vidt gap;
stå med munnen på vidt gap

Artikkelside

svare 1

adjektiv

Opphav

av foreldet adjektiv svar, beslektet med svær

Betydning og bruk

svær, fæl

Eksempel

holde et svare spetakkel;
et svare strev

brukt som adverb:
- det ble svare til velstand

Artikkelside

bøyg

substantiv hankjønn

Opphav

opprinnelig ‘den bøyde’; av bøye (

Betydning og bruk

i folketro: usynlig vesen tenkt som en svær slange som ligger i ring
Eksempel
- Peer Gynt møtte bøygen
i overført betydning: ullen motstand, hindring, vanske
Eksempel
- her står vi overfor en bøyg;
- den store bøygen er å få finansiert bygget

Artikkelside

Nynorskordboka 56 oppslagsord

svær

adjektiv

Opphav

kanskje sideform til norrønt svárr ‘hard, tung’; eller tysk schwer

Tyding og bruk

kraftig, stor, tjukk
Døme
- ein stor, svær kar;
- ein svær lastebil;
- svære summar;
- det høyrde svære fjellvidder til garden
- grov (3, tung
  sjøen gjekk svær
- hard
  svær kulde
uvanleg
Døme
- det er svært som det blæs;
- ha svært til hastverk
- dugande, flink
  vere ein svær jeger;
  vere svær til å gå på ski
som adverb: i høg grad;
ovleg, veldig
Døme
- vere svært flink, sliten;
- det er svært så fin du er;
- ha det svært så bra

Artikkelside

storslegge, storsleggje

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tung, svær sleggje

Faste uttrykk

bruke storsleggja
uttrykkje seg med sterke ord

Artikkelside

stor

adjektiv

Opphav

norrønt stórr

Tyding og bruk

som tek mykje plass eller rom;
diger, dryg, svær, motsett liten
Døme
- ei stor bygd;
- store hus;
- vekse seg stor og sterk;
- vere stor for alderen;
- ein stor flokk, familie
- som uttrykk for redsle eller undring:
  gjere store auge
- brei
  eit stort smil
- god, varm
  ha eit stort hjarte
- i musikk:
  den store oktaven – oktaven nedanfor den vesle oktaven
som gjer mykje av seg;
monaleg, omfattande
Døme
- ei stor verksemd;
- Noreg har vore ein stor tørrfiskeksportør;
- tene store pengar;
- ein stor del av folket;
- stor skilnad;
- gjere stor skade;
- i stor målestokk;
- selje, kjøpe i stort;
- gjere nokon ei stor teneste
- vesentleg, viktig
  eit av dei store politiske spørsmåla føre valet;
  det store spørsmålet er ...;
  dra opp dei store linjene;
  i store drag;
  ei stor glede, sorg
- høg (1
  (ikkje) ha store tankar om noko(n)
- sterk
  bruke store ord
- ved oppgjeving av ein sum, eit mål, ei vekt
  kor stor vart fangsten?
  huset er 104 m² stort
- som adverb
  glede seg stort over, til noko;
  dominere stort
- med nekting
  ikkje ete stort;
  ikkje sjå stort anna enn bilar på turen;
  ho kan ikkje vere stort over 20 år
- i komparativ
  arbeide for større rettferd
- absolutt komparativ: heller dryg
  ein større lekkasje;
  det var ikkje noko større med snø
- i superlativ
  med største glede
som har høg (sosial) stilling
Døme
- vere ein stor mann i kommunen
- dugande, vidkjend
  ho har vorte ein stor forskar;
  ein stor vitskapsmann, forfattar, idrettsmann;
  det blir nok noko stort av henne
- ovmodig
  bli, vere stor på det
fin, flott (3
Døme
- (ikkje) vere stort van;
- halde ein stor middag, eit stort selskap
- ikkje småleg
  vere stor nok til å vedgå ein feil;
  sjå stort på det
- ordentleg, retteleg
  du er ein stor tosk, ein stor unge
- full, heil (1
  den store kjærleiken
- fullstendig
  det store tomrommet
- i utrop:
  du store Gud, kinesar, min!

Faste uttrykk

i det store og heile
alt i alt, stort sett, jamt over
store og små
vaksne og barn
vere stor i kjeften
bruke sterke ord;
vere skrytete

Artikkelside

seig

adjektiv

Opphav

norrønt seigr; samanheng med sige

Tyding og bruk

tjukk og kleimen;
slimete;
viskøs
Døme
- seig som sirup
som kan bøyast og strekkjast utan å breste;
mjuk og sterk; motsett møyr (1) og og sprø (1)
Døme
- seigt kjøt;
- ein seig vidjekvist
dryg;
lang og hard
Døme
- eit seigt arbeid;
- ein seig tur
(sterk og) uthaldande
Døme
- ein seig kar;
- ho er seig til å gå på ski
- fæl, svær
  vere seig til å drikke
sein, treg
Døme
- vere seig i vendinga

Artikkelside

ram 4

adjektiv

Opphav

norrønt rammr

Tyding og bruk

fast, urikkeleg
flink, dugande
Døme
- han er ram på ski;
- dei er ramme i matematikk
fæl (2), svær (6);
utspekulert
Døme
- ho er ram til å lyge
beisk (1), stram (6), harsk (1)
Døme
- vere ram i smaken

Faste uttrykk

ramme alvor
stort alvor, fullt alvor
ta noko på ramme alvor;
eg trur i ramme alvor at vi skal klare det

Artikkelside

koloss

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk , opphavleg om kjempestatuen på Rodos

Tyding og bruk

svær biletstøtte;
diger statue
kjempestor skapning, gjenstand, organisasjon eller liknande;
gigant (2)
Døme
- traileren var ein koloss på 20 meter;
- organisasjonen er vorten ein byråkratisk koloss

Faste uttrykk

ein koloss på leirføter
noko mektig som står utrygt (etter Daniels bok 2,31-45)

Artikkelside

heil 1

adjektiv

Opphav

norrønt heill

Tyding og bruk

ikkje sund;
uskadd, i stand
Døme
- buksa er heil;
- egget er like heilt;
- vindauga er heile
av same materialet;
ublanda, usamansett
Døme
- heil ull
i full storleik;
udelt, uredusert, fullstendig
Døme
- eit heilt brød;
- heile året;
- i heile dag;
- heile verda;
- elevar frå heile byen;
- få heile arven;
- eg har vondt i heile kroppen;
- han har det heile og fulle ansvaret for krisa
- brukt som substantiv
  to halve er ein heil
svær, stor, dugeleg
Døme
- ei heil mengd;
- heile flokkar med elg
ikkje mindre enn
Døme
- heimturen tok heile 15 timar
brukt som adverb: fullt ut, fullstendig, aldeles
Døme
- det er heilt sikkert;
- eg er heilt utsliten;
- dette er heilt etter min smak;
- temperaturen var heilt nede i –39 °C

Faste uttrykk

det heile
alt i hop
ha overoppsyn med det heile
ein heil del
nokså mykje eller mange
fullt og heilt
fullstendig, aldeles;
fullt ut
stille seg fullt og heilt bak leiaren
heil ved
- massivt tre
  ei list av heil ved
- heilstøypt (2), solid (4) person eller produkt
  slike folk er heil ved
heil vegg
vegg utan dør eller vindauge
heile greia
alt i hop
eg vart trøytt av heile greia
heile tal
tal som ikkje er brøkar
heile tida
støtt og stadig;
alltid
vi vart avbrotne heile tida
heilt gjennom
fullt ut, fullt og heilt
han var heilt gjennom lygnaktig
heilt ut
fullt ut, fullt og heilt
teateret er heilt ut finansiert av staten
i det heile teke
- på mange måtar;
  stort sett;
  i det store og heile
  eg er i det heile teke litt forundra over denne avgjerda
- i nektande uttrykk: på nokon måte
  eg angrar ikkje i det heile teke
i det store og heile
alt i alt, stort sett, jamt over

Artikkelside

gap 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt gap

Tyding og bruk

open (stor) munn
Døme
- sjå rett inn i gapet på dyret
brei eller djup opning;
svær kløft
Døme
- gapet mellom fjella
stort skilje eller stor avstand mellom to partar eller tilhøve;
kløft (4)
Døme
- gapet mellom fattige og rike aukar;
- gapet mellom inntekter og utgifter
ablegøye, leven, moro (1, fleip, ap (2, narr, skjemt (1
Døme
- fare med gap;
- gjere noko på gap

Faste uttrykk

på vidt gap
heilt open;
vidopen
setje døra på vidt gap;
med kjeften på vidt gap

Artikkelside

uhandterleg

adjektiv

Tyding og bruk

vanskeleg eller tungvinn å handtere;

ulagleg, klumpete, svær

Døme

ei stor og uhandterleg rive;
ein uhandterlig økonomisk situasjon

Artikkelside

svare 1

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; samanheng med svær

Tyding og bruk

fæl, svær

Døme

svare til kar;
halde eit svare leven;
eit svare strev

brukt som adverb:
- det vart svare til velstand

Artikkelside

Side 1 av 6

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 29 oppslagsord

svær

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

storslegge

Betydning og bruk

Faste uttrykk

stor

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

seig

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

ram 4IV

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

koloss

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

hel 1I, heil 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

gap 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

svare 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

bøyg

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Nynorskordboka 56 oppslagsord

svær

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

storslegge, storsleggje

Tyding og bruk

Faste uttrykk

stor

Opphav

Tyding og bruk

Døme

ram 4

hel 1, heil 1

gap 2

svare 1

ram 4

heil 1

gap 2

svare 1