Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
132 treff
Bokmålsordboka
59
oppslagsord
styrer
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
person som styrer, administrerer noe
Eksempel
blad
styrer
, ord
styrer
, skole
styrer
Artikkelside
styre
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stýra
Betydning og bruk
føre
(
4
IV
, 5)
,
lede
(
2
II
, 3)
Eksempel
styre
et skip
;
styre
bilen utenom hullene i veien
;
styre
sine skritt
;
styre
samfunnsutviklingen
;
styre
unna vanskelighetene
;
elektronisk styrt bensininnsprøyting
herske
,
regjere
Eksempel
styre
land og rike
lede
(
2
II)
styre
firmaet med fast hånd
;
styre
huset for en
i grammatikk
: følges av, kreve en viss form av et tilknyttet ord
‘til’
styrer
genitiv i norrønt
som substantiv
i
presens partisipp
:
de
styrende
–
makthaverne, de herskende
stagge
,
beherske
Eksempel
styre
sinnet sitt
;
nå får du prøve å
styre
deg!
jeg kan
styre
min begeistring
–
jeg liker ikke dette
holde en viss retning,
stevne
(
2
II)
Eksempel
båten
styrer
utover
;
han styrte rett mot oss
Faste uttrykk
styre med
stelle, ordne med
Artikkelside
styre
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stýri
Betydning og bruk
håndtak til å styre med
Eksempel
sitte ved
styret
;
sykkel
styre
makt
,
ledelse
Eksempel
kongen satt med
styret
i landet i fire år
;
selv
styre
;
være med i
styre
og stell i bygda
måte å styre på
under keiserens strenge
styre
;
hard
styre
, van
styre
komité, nemnd som leder noe
Eksempel
styret
for en bank, forening
;
sitte i
styret
;
by
styre
, kommune
styre
Artikkelside
regjeringsplattform
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
grunnlag eller program en regjering styrer ut fra
;
jamfør
plattform
(3)
Eksempel
de to partiene har forhandlet fram en regjeringsplattform
Artikkelside
regent
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
;
av
regere
‘styre’
Betydning og bruk
statsoverhode i et monarki, ofte brukt om en tronarving eller fyrste som styrer midlertidig for en konge
som etterledd i ord som
prinsregent
kronprinsregent
Artikkelside
ruter
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
ruˊter
Betydning og bruk
elektrisk
komponent
som er knutepunkt i et nettverk av datamaskiner, og som styrer signalene mellom to eller flere nettverk
Eksempel
trådløs ruter
Artikkelside
servo-
prefiks
Opphav
av
latin
servare
‘passe på’, av
servus
‘slave’
Betydning og bruk
som styrer og kontrollerer en teknisk innretning automatisk
;
i ord som
servobrems
,
servostyring
og
servoteknikk
Artikkelside
rektor
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
rekˊtor,
i
flertall
rekˊtorer
;
rektoˊrer
Opphav
fra
latin
‘styrer’
;
av
regere
jamfør
regjere
Betydning og bruk
leder av skole, universitet
eller
høgskole
Artikkelside
RNA
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
forkorting for
engelsk
ribonucleic acid
Betydning og bruk
nukleinsyre
som styrer mye av proteinproduksjonen i cellen på levende organismer
;
jamfør
DNA
Eksempel
noen virus har RNA i stedet for DNA
Artikkelside
overherre
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
øverste styrer
;
makthaver
Artikkelside
Nynorskordboka
73
oppslagsord
styre
2
II
styra
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
stýra
, i
tyding
5
innverknad
frå
I styr
Tyding og bruk
føre
(
4
IV)
,
leie
(
3
III)
;
dirigere
,
regulere
Døme
styre eit skip
;
styre stega sine
;
styre samfunnsutviklinga
;
styre til lands
;
styre unna dei verste hola i vegen
;
styre unna vanskane
perfektum partisipp
:
elektronisk styrt bensininnsprøyting
herske
,
regjere
,
rå
(
6
VI)
Døme
styre rike og land
;
styre huset for ein
leie
(
3
III)
styre verksemda med fast hand
i
grammatikk
: ta attåt seg, krevje ei viss form av eit tilknytt ord
til styrer genitiv i norrønt
stagge
(
2
II)
,
tøyme
;
ha under kontroll
Døme
styre sinnet sitt
;
no må du prøve å styre deg
halde ei viss lei
;
stemne
(
3
III
, 1)
Døme
båten styrte utover
gjere bråk, vere uroleg
;
ståke
Døme
styre og ståke
leike
(
2
II)
ungane styrte seg på låven
Faste uttrykk
styre med
ordne, stelle med
Artikkelside
skapar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skapari
Tyding og bruk
person som skaper
eller
har skapt noko
Døme
skaparen av eit kunstverk
guddom som har skapt eller skaper noko
;
Gud
Døme
det er Skaparen som styrer for oss
brukt i utrop for å uttrykkje overrasking, undring
eller liknande
Døme
du milde skapar!
Artikkelside
regjeringsplattform
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
grunnlag eller program ei regjering styrer ut frå
;
jamfør
plattform
(3)
Døme
dei to partia har forhandla fram ei regjeringsplattform
Artikkelside
regent
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
;
av
regere
‘styre’
Tyding og bruk
statsoverhovud i eit monarki, ofte brukt om tronarving
eller
fyrste som mellombels styrer for ein konge
som etterledd i ord som
prinsregent
kronprinsregent
Artikkelside
ruter
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
ruˊter
Opphav
av
engelsk
router
Tyding og bruk
elektronisk
komponent
som er knutepunkt i eit nettverk av datamaskiner, og som styrer signala mellom to eller fleire nettverk
Døme
trådlaus ruter
Artikkelside
servo-
prefiks
Opphav
av
latin
servare
‘passe på’, av
servus
‘slave’
Tyding og bruk
som styrer og kontrollerer ei teknisk innretning automatisk
;
i ord som
servobremse
,
servostyring
og
servoteknikk
Artikkelside
vasomotorisk
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
om nerve: som styrer samansnøring
eller
utviding av blodårene
Artikkelside
RNA
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
forkorting for
engelsk
ribonucleic acid
Tyding og bruk
nukleinsyre
som styrer mykje av proteinproduksjonen i cella på levande organismar
;
jamfør
DNA
Døme
somme virus har RNA i staden for DNA
Artikkelside
all
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
norrønt
allr
Tyding og bruk
heil, utan unntak
;
i fullt omfang
Døme
bruke all fritida til idrett
;
få alt høyet i hus
;
få med alle foreldra
;
det er tydeleg for all verda
;
ete opp all maten
;
i all framtid
;
all slags folk
;
han forstod ikkje alt dei sa
;
ho har vore konservativ i all si tid
i (altfor) stor mengd
Døme
vere lei av alt bråket
;
kvifor alt dette oppstyret?
lat oss sleppe all denne sytinga
størst mogleg, største
Døme
med all mogleg velvilje
;
i all hast
;
det er all grunn til å nekte
kva som helst
;
kvar einaste form for
Døme
all mat er ikkje like god
;
alle ting
–
allting
;
all von er ute
;
det går over all forstand
;
over all forventing
kvar einaste
;
kvar og ein
Døme
ein gong for alle
;
ikkje alle dagar er like
;
alle mann på dekk!
slik har det vore gjort i alle år
;
det er eit godt tilbod på alle måtar
;
sjå ei sak frå alle sider
brukt som substantiv
alle må registrere seg
;
alle var der
slutt
(
2
II)
,
forbi
Døme
dagen er all
brukt som substantiv i nøytrum
eintal
:
allting
(
2
II)
;
det heile
;
det einaste
Døme
alt er ikkje sagt i denne saka
;
alt var betre før
;
ikkje for alt i verda!
alt vel!
alt i orden
;
alt eller ingenting
;
det raraste av alt
;
vere med på alt som er gøy
;
fotballen er alt for henne
;
det var alt for i dag
;
alt som var igjen
kollektivt
om folk
alt som kan krype og gå
brukt framfor relativsetning: så mykje som
Døme
vi sprang alt det vi orka
;
dei gjorde alt dei kunne
Faste uttrykk
all igjennom
heilt ut
;
heilt igjennom
bli kald all igjennom
all PR er god PR
all (offentleg) merksemd er bra
all sin dag
all si tid
;
heile livet
han var stokk konservativ all sin dag
all ting
det heile
;
alt mogleg;
jamfør
allting
(
2
II)
han styrer med all ting her
;
all ting vart slik som dei ønskte seg
;
da kan all ting skje
alle saman
mest om personar: alle (av eit visst tal)
;
dei som er rekna med
dei kom, alle saman
;
kjære alle saman!
alle slag
så mange
eller
fleire sortar enn ventande
;
all
slags
alle slag varer å sjå på
alt anna enn
slett ikkje
oppgåvene var alt anna enn lette
alt i alt
i det store og heile
;
til saman
alt i alt kan vi vere godt nøgde
;
alt i alt var det ein fortent siger
alt mellom himmel og jord
alt mogleg
alt saman
det heile
;
det som skal reknast med
du får alt saman for 100 kroner
alt som kan krype og gå
alle menneske ein kan tenkje seg (i eit bestemt område, ved ei bestemt hending)
feie all tvil til side
overtyde alle
framfor alt
meir enn noko anna
;
først og fremst
i all æve
for alltid
i alle måtar
på alle vis
ein staut kar i alle måtar
i alt
til saman
;
totalt
utgiftene kom på 10 000 kroner i alt
når alt kjem til alt
etter at alt er sagt og gjort
over alle haugar
langt borte
;
langt av stad
på alle fire
på kne og hender
krype på alle fire
til all lykke
som vel var
;
heldigvis
til all lykke vart ingen skadde
til alt hell
heldigvis
til alt hell kom dei uskadde frå ulykka
éin for alle og alle for éin
slik at kvar enkelt har fullt ansvar
éin gong for alle
slik at ein ikkje treng ta det opp att meir
seie det éin gong for alle
;
betale éin gong for alle
Artikkelside
pengesekk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
sekk med pengar
i
overført tyding
: økonomiske midlar (som nokon har ansvar for å kontrollere bruken av)
Døme
den kommunale pengesekken
;
politikarar som sit på pengesekken
;
regjeringa opna pengesekken
;
dei som styrer pengesekken
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 8
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100