Bokmålsordboka
tenning
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en tenning | tenningen | tenninger | tenningene |
| hunkjønn | ei/en tenning | tenninga | ||
Betydning og bruk
- det å tenne
- del av eksplosjonsmotor som tenner drivstoffet og setter motoren i gang, tenningssystem
Eksempel
- slå av tenningen;
- elektronisk tenning
Faste uttrykk
- få tenning
- bli oppglødd
- han fikk full tenning av forslaget
- bli sterkt tiltrukket av noe eller noen
- han fikk tenning av de erotiske drømmene