Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
59 treff

Bokmålsordboka 26 oppslagsord

sta

adjektiv

Opphav

norrønt staðr; beslektet med stå (3

Betydning og bruk

  1. om trekkdyr: som ikke vil røre seg;
    som ikke vil gå av flekken
    Eksempel
    • den sta hesten nektet å dra lasset;
    • dette eselet er det staeste som fins
  2. om mennesker: som holder fast på sin mening eller handlemåte og ikke vil forandre den;
    Eksempel
    • han er sta og holder på sitt;
    • være sta på noe

Faste uttrykk

  • sta som et esel
    som holder svært fast på sin mening eller handlemåte
    • mor er sta som et esel
Artikkelside

umedgjørlig

adjektiv

Betydning og bruk

lite medgjørlig;
Eksempel
  • en umedgjørlig kollega
Artikkelside

trassig

adjektiv

Opphav

av trass (1

Betydning og bruk

som viser trass;
Eksempel
  • et trassig barn;
  • han er både trassig og sur
Artikkelside

sta som et esel

Betydning og bruk

som holder svært fast på sin mening eller handlemåte;
Se: sta
Eksempel
  • mor er sta som et esel
Artikkelside

stahet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å være sta;
Artikkelside

stadig

adjektiv

Opphav

norrønt stǫðugr ‘faststående’; av sta

Betydning og bruk

  1. ikke skiftende;
    fast, jevn;
    Eksempel
    • været har vært stadig i høst;
    • en stadig og pålitelig arbeidskar
  2. hyppig
    Eksempel
    • være en stadig gjest hos noen;
    • han kom med stadige gjentakelser
  3. som ikke endrer seg;
    konstant, vedvarende
    Eksempel
    • gå i en stadig gledesrus
  4. brukt som adverb: med korte mellomrom;
    ofte, jevnt
    Eksempel
    • han blir stadig verre;
    • det skjer stadig ulykker;
    • hun skriver stadig i avisene

Faste uttrykk

  • stadig vekk
    • jevnlig, ofte
      • hun er stadig vekk på ferie i Syden;
      • det kommer nye produkter i handelen stadig vekk
    • fremdeles, ennå
      • jeg hang ut klærne i morges, og de henger der stadig vekk
  • støtt og stadig
    hele tiden;
    jevnlig, ofte
    • hun er støtt og stadig på kafeen
Artikkelside

stabukk

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør bukk (1

Betydning og bruk

sta, egensindig person;
Artikkelside

slå seg vrang

Betydning og bruk

Se: vrang
  1. gjøre seg vanskelig;
    bli trassig og sta
    Eksempel
    • hesten slo seg vrang;
    • minstegutten slår seg vrang når han skal sove
  2. slutte å virke som normalt
    Eksempel
    • motoren slo seg vrang;
    • magen hadde slått seg vrang
Artikkelside

vrang

adjektiv

Opphav

norrønt (v)rangr

Betydning og bruk

  1. med innsiden ut;
    vrengt
    Eksempel
    • strømpebuksa var vrang
    • brukt som adverb:
      • ta genseren vrangt på
  2. om maske (2: som en lager ved å trekke tråden gjennom en løkke fra baksiden;
    til forskjell fra rett (3, 4)
    Eksempel
    • et mønster med rette og vrange masker
    1. brukt som adverb:
      • strikke rett og vrangt
    2. brukt som substantiv:
      • strikke en rett og en vrang
  3. som ikke er riktig (i en bestemt situasjon);
    uriktig, falsk;
    feil
    Eksempel
    • felle vrange dommer;
    • vite hva som er rett og vrangt i livet
    • brukt som adverb:
      • svelge vrangt
  4. som volder bry;
    Eksempel
    • det var et vrangt arbeid
    • brukt som adverb:
      • stedet ligger vrangt til
  5. som er tverr og stri;
    Eksempel
    • ikke vær så vrang, da!
    • være vrien og vrang;
    • være vrang i ord

Faste uttrykk

  • slå seg vrang
    • gjøre seg vanskelig;
      bli trassig og sta
      • hesten slo seg vrang;
      • minstegutten slår seg vrang når han skal sove
    • slutte å virke som normalt
      • motoren slo seg vrang;
      • magen hadde slått seg vrang
Artikkelside

stri 2, strid 2

adjektiv

Opphav

norrønt stríðr

Betydning og bruk

  1. om hår, gress eller lignende: som står rett opp eller ut;
    strittende
    Eksempel
    • ha stritt hår og skjegg
  2. om vær eller strøm i vann: hard, sterk
    Eksempel
    • vinden ble striere og striere
    • brukt som adverb:
      • elva gikk stri
  3. om menneske eller dyr: sta, umedgjørlig
    Eksempel
    • en stri og hard person
    • brukt som adverb:
      • stå stritt på sitt
  4. svært slitsom;
    Eksempel
    • en stri tørn
    • brukt som adverb:
      • ha det stritt
  5. Eksempel
    • stille strie krav

Faste uttrykk

  • i strie strømmer
    i stor mengde
    • ølet fløt i strie strømmer;
    • folk forlot landet i strie strømmer
Artikkelside

Nynorskordboka 33 oppslagsord

sta

adjektiv

Opphav

norrønt staðr; samanheng med stå (3

Tyding og bruk

  1. om trekkdyr: som ikkje vil røre seg;
    som ikkje vil rikke seg av flekken
    Døme
    • den sta hesten ville ikkje dra lasset;
    • det staaste muleselet i stallen
  2. om menneske: som held fast på meining eller handlemåte, og ikkje vil endre den;
    Døme
    • ho er sta og held på sitt;
    • vere sta på noko

Faste uttrykk

  • sta som eit esel
    særs sta
    • far er sta som eit esel
Artikkelside

umedgjerleg

adjektiv

Tyding og bruk

lite medgjerleg;
Døme
  • ein umedgjerleg kollega
Artikkelside

vrang, rang 2

adjektiv

Opphav

norrønt (v)rangr

Tyding og bruk

  1. med innsida ut;
    vrengd
    Døme
    • eine sokken er vrang
    • brukt som adverb:
      • ta jakka vrangt på seg
  2. om maske (2: som ein lagar ved å trekkje tråden gjennom ei lykkje frå baksida;
    til skilnad frå rett (3, 4)
    Døme
    • eit mønster med rette og vrange masker
    1. brukt som adverb:
      • strikke rett og vrangt
    2. brukt som substantiv:
      • strikke to rette og to vrange
  3. som ikkje er rett (3, 2) (i ein viss situasjon);
    feil, galen;
    urettvis, falsk
    Døme
    • ta vrang frakk i garderoben;
    • felle vrange dommar;
    • ei vrang underskrift;
    • sjå skilnaden på rett og vrangt
    • brukt som adverb:
      • svelgje vrangt
  4. som valdar bry;
    Døme
    • kvistete og vrang ved;
    • dette er vrangt å lære;
    • det var vrange og vonde tider
    • brukt som adverb:
      • han stod så vrangt til
  5. som er tverr og stri;
    Døme
    • ein vrang hotellgjest;
    • guten var vrang og vanskeleg;
    • hestane vart vrange og nekta å gå

Faste uttrykk

  • slå seg vrang
    • gjere seg vanskeleg;
      bli trassig og sta
      • ein gjest på utestaden slo seg vrang
    • slutte å verke som normalt
      • motoren slo seg vrang;
      • ryggen har slått seg vrang
Artikkelside

trå 2

adjektiv

Opphav

norrønt þrár

Tyding og bruk

  1. som går seint på grunn av ei eller fleire hindringar;
    sein, treg, tung
    Døme
    • få ein trå start;
    • ei trå dør;
    • vere trå til å lære
  2. med vond smak eller konsistens;
    Døme
    • trå sild;
    • trått kjøt
  3. som ikke gjev etter;
    Døme
    • vere trå til å arbeide;
    • vere trå på sitt

Faste uttrykk

  • gå trått
    • gå føre seg med lite fart eller framdrift;
      gå tregt
      • det gjekk trått med salet av bustaden
    • kjennast tungt
      • dagane går trått for tida
  • tidt og trått
    ofte, jamt
    • kome både tidt og trått
  • trå mage
    forstopping;
    treg mage
  • trå masse
  • trått føre
    føre som gjer det tregt eller vanskeleg å ta seg fram
    • regnet gav trått føre i skiløypa
Artikkelside

trassig, trassug

adjektiv

Opphav

av trass (1

Tyding og bruk

som syner trass (1;
Døme
  • eit trassig barn;
  • kjenne seg trassig og tverr
Artikkelside

trass 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

sta (2) og stri (2, 3) haldning;
Døme
  • vise trass;
  • gjere noko på trass

Faste uttrykk

  • på trass
    berre av einvise eller for å terge;
    utan god grunn
    • gjere noko på trass;
    • somle på trass
Artikkelside

sta som eit esel

Tyding og bruk

særs sta;
Sjå: sta
Døme
  • far er sta som eit esel
Artikkelside

staheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å vere sta;
Artikkelside

stadig

adjektiv

Opphav

norrønt stǫðugr ‘som står fast’; av sta

Tyding og bruk

  1. ikkje skiftande;
    Døme
    • vêret har vore stadig i haust;
    • ein stadig og påliteleg arbeidskar
  2. hyppig, ofte
    Døme
    • vere ein stadig gjest i teateret;
    • bli seinka av stadige avbrot
  3. som ikkje endrar seg;
    konstant, vedhaldande
    Døme
    • gå i ein stadig gledesrus
  4. brukt som adverb: med korte mellomrom;
    jamt, regelbunde
    Døme
    • han kjem stadig på besøk;
    • det skjer stadig ulykker

Faste uttrykk

  • stadig vekk
    • jamnleg, ofte
      • ho er stadig vekk å høyre på radioen;
      • det kjem nye produkt i handelen stadig vekk
    • framleis, enno
      • eg hang ut kleda i går kveld, og dei heng der stadig vekk
  • støtt og stadig
    heile tida;
    jamnleg, ofte
    • han er støtt og stadig på stadion
Artikkelside

stabukk

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør bukk (1

Tyding og bruk

sta, sjølvrådig person;
Artikkelside