Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
55 treff

Bokmålsordboka 24 oppslagsord

sta

adjektiv

Opphav

norrønt staðr; beslektet med stå (3

Betydning og bruk

  1. om dyr: som ikke vil gå av flekken
    Eksempel
    • en sta hest
  2. om mennesker: stri (1, egensindig
    Eksempel
    • være sta og holde på sitt;
    • sta som et esel;
    • være sta på noe
Artikkelside

slå seg vrang

Betydning og bruk

Se: vrang
  1. gjøre seg vanskelig;
    bli trassig og sta
    Eksempel
    • hesten slo seg vrang;
    • minstegutten slår seg vrang når han skal sove
  2. slutte å virke som normalt
    Eksempel
    • motoren slo seg vrang;
    • magen hadde slått seg vrang
Artikkelside

vrang

adjektiv

Opphav

norrønt (v)rangr

Betydning og bruk

  1. med innsiden ut;
    vrengt
    Eksempel
    • strømpebuksa var vrang
    • brukt som adverb:
      • ta genseren vrangt på
  2. om maske (2: som en lager ved å trekke tråden gjennom en løkke fra baksiden;
    til forskjell fra rett (3, 4)
    Eksempel
    • et mønster med rette og vrange masker
    1. brukt som adverb:
      • strikke rett og vrangt
    2. brukt som substantiv:
      • strikke en rett og en vrang
  3. som ikke er riktig (i en bestemt situasjon);
    uriktig, falsk;
    feil
    Eksempel
    • felle vrange dommer;
    • vite hva som er rett og vrangt i livet
    • brukt som adverb:
      • svelge vrangt
  4. som volder bry;
    Eksempel
    • det var et vrangt arbeid
    • brukt som adverb:
      • stedet ligger vrangt til
  5. som er tverr og stri;
    Eksempel
    • ikke vær så vrang, da!
    • være vrien og vrang;
    • være vrang i ord

Faste uttrykk

  • slå seg vrang
    • gjøre seg vanskelig;
      bli trassig og sta
      • hesten slo seg vrang;
      • minstegutten slår seg vrang når han skal sove
    • slutte å virke som normalt
      • motoren slo seg vrang;
      • magen hadde slått seg vrang
Artikkelside

stri 2, strid 2

adjektiv

Opphav

norrønt stríðr

Betydning og bruk

  1. om hår, gress eller lignende: som står rett opp eller ut;
    strittende
    Eksempel
    • ha stritt hår og skjegg
  2. om vær eller strøm i vann: hard, sterk
    Eksempel
    • vinden ble striere og striere
    • brukt som adverb:
      • elva gikk stri
  3. om menneske eller dyr: sta, umedgjørlig
    Eksempel
    • en stri og hard person
    • brukt som adverb:
      • stå stritt på sitt
  4. svært slitsom;
    Eksempel
    • en stri tørn
    • brukt som adverb:
      • ha det stritt
  5. Eksempel
    • stille strie krav

Faste uttrykk

  • i strie strømmer
    i stor mengde
    • ølet fløt i strie strømmer;
    • folk forlot landet i strie strømmer
Artikkelside

staur

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt staurr

Betydning og bruk

  1. tynn påle eller stokk som er spisset i den ene enden
    Eksempel
    • sette kornnek på staur
  2. tynn, spiss stang av annet materiale, særlig jern;
    jamfør jernstaur
  3. sta eller dum person
    Eksempel
    • en gammel staur som nekter å gi seg

Faste uttrykk

  • bort i/borti staur og vegger
    riv ruskende galt
    • tilbudet var helt bort i staur og vegger;
    • beløpet er borti staur og vegger
  • bære staur
    slite med å holde sammen noe som spriker
Artikkelside

stadig

adjektiv

Opphav

norrønt stǫðugr ‘faststående’; av sta

Betydning og bruk

  1. ikke skiftende, stø, fast
    Eksempel
    • været har vært stadig i høst;
    • en stadig og pålitelig arbeidskar
  2. Eksempel
    • være en stadig gjest hos en;
    • stadige gjentakelser
  3. Eksempel
    • gå i en stadig rus
  4. Eksempel
    • han blir stadig verre;
    • det skjer stadig ulykker;
    • hun skriver stadig i avisene;
    • stadig vekk;
    • støtt og stadig
Artikkelside

bukkebein, bukkeben

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. bein på bukk (1, 1)

Faste uttrykk

  • sette bukkebein
    være gjenstridig, sta
    • de satte bukkebein og ville ikke godta et forlik
Artikkelside

startup

substantiv hankjønn

Uttale

staˊrtøp

Opphav

av engelsk start-up

Betydning og bruk

nystartet bedrift;
Eksempel
  • arbeide med å utvikle startuper
Artikkelside

stedig

adjektiv

Opphav

beslektet med stadig

Betydning og bruk

Artikkelside

status quo

substantiv ubøyelig

Uttale

staˊtus kvo

Opphav

av latin status quo (ante bellum) ‘den tilstand som (hersket før krigen)'

Betydning og bruk

uforandret stilling eller tilstand
Artikkelside

Nynorskordboka 31 oppslagsord

sta

adjektiv

Opphav

norrønt staðr; samanheng med stå (3

Tyding og bruk

  1. om dyr: som ikkje vil rikke seg av flekken
    Døme
    • ein sta hest
  2. Døme
    • vere sta og halde på sitt;
    • sta som eit esel;
    • vere sta på noko
Artikkelside

trå 2

adjektiv

Opphav

norrønt þrár

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere trå til å arbeide;
    • den vinn som trå er;
    • halde på (så) trått;
    • han er trå å vinne over;
    • vere trå på meininga si;
    • både tidt og trått – ofte
  2. Døme
    • han er trå å få til å gjere noko;
    • ei trå dør;
    • arbeidet går trått;
    • vere trå til å lære
  3. i fysikk: treg (2)
    Døme
    • ein trå masse, lekam
  4. Døme
    • trå sild;
    • trått kjøtt, flesk, smør

Faste uttrykk

  • trå mage
    forstopping
  • trått vêr
    vêrtype som held seg i lang tid
Artikkelside

stri 2, strid 2

adjektiv

Opphav

norrønt stríðr

Tyding og bruk

  1. om hår, gras eller liknande: som står rett opp eller ut;
    strittande
    Døme
    • ha stritt hår og skjegg
  2. om vêr eller straum i vatn: hard, sterk
    Døme
    • ein kald og stri vind
    • brukt som adverb:
      • elva gjekk stri
  3. om menneske eller dyr: sta, ubøyeleg (2)
    Døme
    • ei stri og hard kvinne
    • brukt som adverb:
      • ho stod stritt på sitt
  4. som leitar mykje på;
    svært slitsam;
    Døme
    • ein stri tørn
    • brukt som adverb:
      • ha det stritt
  5. Døme
    • eit stritt krav;
    • ein stri pris

Faste uttrykk

  • i strie straumar
    i stor mengd
    • ølet flaut i strie straumar;
    • det kom folk i strie straumar
Artikkelside

staur

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt staurr; samanheng med stå (3

Tyding og bruk

  1. tynn påle eller stokk som er tilkvesst i eine enden
    Døme
    • setje korn på staur;
    • skifte ut ein staur i skigarden;
    • finne ungskog som er høveleg vyrke til staur
  2. tynn, spiss stong av anna materiale, særleg jern;
    jamfør jernstaur
  3. sta eller toskete person
    Døme
    • ein sur, gammal staur

Faste uttrykk

  • bere staur
    slite med å halde saman noko som sprikjer
  • bort i/borti staur og vegger
    riv ruskande gale
    • forklaringa var bort i staur og vegger;
    • saka er borti staur og vegger
Artikkelside

stadig

adjektiv

Opphav

norrønt stǫðugr ‘som står fast’; av sta

Tyding og bruk

  1. ikkje skiftande;
    • vêret har vore stadig i haust;
    • ein stadig og påliteleg arbeidskar
    • vere ein stadig gjest i teateret;
    • bli seinka av stadige avbrot
    • gå i ein stadig rus
  4. som adverb: jamt, alltid, regelbunde
    • ho blir stadig verre;
    • det skjer stadig ulykker;
    • støtt og stadig;
    • stadig vekk
Artikkelside

vrang, rang 2

adjektiv

Opphav

norrønt (v)rangr

Tyding og bruk

  1. med innsida ut;
    vrengd
    Døme
    • eine sokken er vrang
    • brukt som adverb:
      • ta jakka vrangt på seg
  2. om maske (2: som ein lagar ved å trekkje tråden gjennom ei lykkje frå baksida;
    til skilnad frå rett (3, 4)
    Døme
    • eit mønster med rette og vrange masker
    1. brukt som adverb:
      • strikke rett og vrangt
    2. brukt som substantiv:
      • strikke to rette og to vrange
  3. som ikkje er rett (3, 2) (i ein viss situasjon);
    feil, galen;
    urettvis, falsk
    Døme
    • ta vrang frakk i garderoben;
    • felle vrange dommar;
    • ei vrang underskrift;
    • sjå skilnaden på rett og vrangt
    • brukt som adverb:
      • svelgje vrangt
  4. som valdar bry;
    Døme
    • kvistete og vrang ved;
    • dette er vrangt å lære;
    • det var vrange og vonde tider
    • brukt som adverb:
      • han stod så vrangt til
  5. som er tverr og stri;
    Døme
    • ein vrang hotellgjest;
    • guten var vrang og vanskeleg;
    • hestane vart vrange og nekta å gå

Faste uttrykk

  • slå seg vrang
    • gjere seg vanskeleg;
      bli trassig og sta
      • ein gjest på utestaden slo seg vrang
    • slutte å verke som normalt
      • motoren slo seg vrang;
      • ryggen har slått seg vrang
Artikkelside

bukkebein

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. bein på ein bukk (1, 1)

Faste uttrykk

  • setje bukkebein
    vere gjenstridig, sta
    • alle sette bukkebein då det vart tale om å byggje nye vegar
Artikkelside

slå seg vrang

Tyding og bruk

Sjå: vrang
  1. gjere seg vanskeleg;
    bli trassig og sta
    Døme
    • ein gjest på utestaden slo seg vrang
  2. slutte å verke som normalt
    Døme
    • motoren slo seg vrang;
    • ryggen har slått seg vrang
Artikkelside

vranten

adjektiv

Opphav

dansk ‘gretten’

Tyding og bruk

sta, trassig, tverr;
vanskeleg, vrang;
vrien
Døme
  • ein vranten kar;
  • ein vranten gamp;
  • ein vranten kubbe;
  • steinen er vranten å velte
Artikkelside

ufleksibel

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje er fleksibel
Døme
  • eit ufleksibelt materiale;
  • ufleksible system;
  • ho er sta og ufleksibel
Artikkelside
Side 1 av 4