Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
61 treff

Bokmålsordboka 27 oppslagsord

sta

adjektiv

Opphav

norrønt staðr; beslektet med stå (3

Betydning og bruk

  1. om trekkdyr: som ikke vil røre seg;
    som ikke vil gå av flekken
    Eksempel
    • den sta hesten nektet å dra lasset;
    • dette eselet er det staeste som fins
  2. om mennesker: som holder fast på sin mening eller handlemåte og ikke vil forandre den;
    Eksempel
    • han er sta og holder på sitt;
    • være sta på noe

Faste uttrykk

  • sta som et esel
    som holder svært fast på sin mening eller handlemåte
    • mor er sta som et esel
Artikkelside

egen 1

adjektiv

Opphav

samme opprinnelse som egen (2

Betydning og bruk

som står på sitt;
Eksempel
  • være egen og furten;
  • ikke vær så egen!
Artikkelside

vrang

adjektiv

Opphav

norrønt (v)rangr

Betydning og bruk

  1. med innsiden ut;
    vrengt
    Eksempel
    • strømpebuksa var vrang
    • brukt som adverb:
      • ta genseren vrangt på
  2. om maske (2: som en lager ved å trekke tråden gjennom en løkke fra baksiden;
    til forskjell fra rett (3, 4)
    Eksempel
    • et mønster med rette og vrange masker
    1. brukt som adverb:
      • strikke rett og vrangt
    2. brukt som substantiv:
      • strikke en rett og en vrang
  3. som ikke er riktig (i en bestemt situasjon);
    uriktig, falsk;
    feil
    Eksempel
    • felle vrange dommer;
    • vite hva som er rett og vrangt i livet
    • brukt som adverb:
      • svelge vrangt
  4. som volder bry;
    Eksempel
    • det var et vrangt arbeid
    • brukt som adverb:
      • stedet ligger vrangt til
  5. som er tverr og stri;
    Eksempel
    • ikke vær så vrang, da!
    • være vrien og vrang;
    • være vrang i ord

Faste uttrykk

  • slå seg vrang
    • gjøre seg vanskelig;
      bli trassig og sta
      • hesten slo seg vrang;
      • minstegutten slår seg vrang når han skal sove
    • slutte å virke som normalt
      • motoren slo seg vrang;
      • magen hadde slått seg vrang
Artikkelside

stivbeint, stivbent

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som har stive bein (1, 4)
  2. i overført betydning: lite smidig;
    Eksempel
    • et tungrodd og stivbeint system
  3. i overført betydning: sta (2)
    Eksempel
    • en stri og stivbeint fyr
Artikkelside

trassig

adjektiv

Opphav

av trass (1

Betydning og bruk

som viser trass;
Eksempel
  • et trassig barn;
  • han er både trassig og sur
Artikkelside

gjenstridig

adjektiv

Uttale

jenstriˊdi

Opphav

av dansk genstride ‘stri imot’

Betydning og bruk

som stritter imot;
Eksempel
  • et gjenstridig folk;
  • en gjenstridig materie
Artikkelside

stedig

adjektiv

Opphav

beslektet med stadig

Betydning og bruk

Artikkelside

stadig

adjektiv

Opphav

norrønt stǫðugr ‘faststående’; av sta

Betydning og bruk

  1. ikke skiftende;
    fast, jevn;
    Eksempel
    • været har vært stadig i høst;
    • en stadig og pålitelig arbeidskar
  2. hyppig
    Eksempel
    • være en stadig gjest hos noen;
    • han kom med stadige gjentakelser
  3. som ikke endrer seg;
    konstant, vedvarende
    Eksempel
    • gå i en stadig gledesrus
  4. brukt som adverb: med korte mellomrom;
    ofte, jevnt
    Eksempel
    • han blir stadig verre;
    • det skjer stadig ulykker;
    • hun skriver stadig i avisene

Faste uttrykk

  • stadig vekk
    • jevnlig, ofte
      • hun er stadig vekk på ferie i Syden;
      • det kommer nye produkter i handelen stadig vekk
    • fremdeles, ennå
      • jeg hang ut klærne i morges, og de henger der stadig vekk
  • støtt og stadig
    hele tiden;
    jevnlig, ofte
    • hun er støtt og stadig på kafeen
Artikkelside

stivsinnet, stivsinna

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke er villig til å endre mening;
Artikkelside

stivnakket, stivnakka

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke er villig til å endre mening;
Eksempel
  • han var lei av stivnakkede byråkrater
Artikkelside

Nynorskordboka 34 oppslagsord

sta

adjektiv

Opphav

norrønt staðr; samanheng med stå (3

Tyding og bruk

  1. om trekkdyr: som ikkje vil røre seg;
    som ikkje vil rikke seg av flekken
    Døme
    • den sta hesten ville ikkje dra lasset;
    • det staaste muleselet i stallen
  2. om menneske: som held fast på meining eller handlemåte, og ikkje vil endre den;
    Døme
    • ho er sta og held på sitt;
    • vere sta på noko

Faste uttrykk

  • sta som eit esel
    særs sta
    • far er sta som eit esel
Artikkelside

vrang, rang 2

adjektiv

Opphav

norrønt (v)rangr

Tyding og bruk

  1. med innsida ut;
    vrengd
    Døme
    • eine sokken er vrang
    • brukt som adverb:
      • ta jakka vrangt på seg
  2. om maske (2: som ein lagar ved å trekkje tråden gjennom ei lykkje frå baksida;
    til skilnad frå rett (3, 4)
    Døme
    • eit mønster med rette og vrange masker
    1. brukt som adverb:
      • strikke rett og vrangt
    2. brukt som substantiv:
      • strikke to rette og to vrange
  3. som ikkje er rett (3, 2) (i ein viss situasjon);
    feil, galen;
    urettvis, falsk
    Døme
    • ta vrang frakk i garderoben;
    • felle vrange dommar;
    • ei vrang underskrift;
    • sjå skilnaden på rett og vrangt
    • brukt som adverb:
      • svelgje vrangt
  4. som valdar bry;
    Døme
    • kvistete og vrang ved;
    • dette er vrangt å lære;
    • det var vrange og vonde tider
    • brukt som adverb:
      • han stod så vrangt til
  5. som er tverr og stri;
    Døme
    • ein vrang hotellgjest;
    • guten var vrang og vanskeleg;
    • hestane vart vrange og nekta å gå

Faste uttrykk

  • slå seg vrang
    • gjere seg vanskeleg;
      bli trassig og sta
      • ein gjest på utestaden slo seg vrang
    • slutte å verke som normalt
      • motoren slo seg vrang;
      • ryggen har slått seg vrang
Artikkelside

stabukk

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør bukk (1

Tyding og bruk

sta, sjølvrådig person;
Artikkelside

bukkebein

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. bein på ein bukk (1, 1)

Faste uttrykk

  • setje bukkebein
    vere gjenstridig, sta
    • alle sette bukkebein då det vart tale om å byggje nye vegar
Artikkelside

stivsinna

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje er villig til å endre meining;
Artikkelside

stivnakka

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje er villig til å endre meining;
Døme
  • ho er kjend for å vere sær og stivnakka
Artikkelside

stivbeint

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som har stive bein (1, 4)
  2. i overført tyding: lite smidig;
    Døme
    • eit tungrodd og stivbeint system
  3. i overført tyding: sta (2)
    Døme
    • ein stri og stivbeint fyr
Artikkelside

umedgjerleg

adjektiv

Tyding og bruk

lite medgjerleg;
Døme
  • ein umedgjerleg kollega
Artikkelside

trå 2

adjektiv

Opphav

norrønt þrár

Tyding og bruk

  1. som går seint på grunn av ei eller fleire hindringar;
    sein, treg, tung
    Døme
    • få ein trå start;
    • ei trå dør;
    • vere trå til å lære
  2. med vond smak eller konsistens;
    Døme
    • trå sild;
    • trått kjøt
  3. som ikke gjev etter;
    Døme
    • vere trå til å arbeide;
    • vere trå på sitt

Faste uttrykk

  • gå trått
    • gå føre seg med lite fart eller framdrift;
      gå tregt
      • det gjekk trått med salet av bustaden
    • kjennast tungt
      • dagane går trått for tida
  • tidt og trått
    ofte, jamt
    • kome både tidt og trått
  • trå mage
    forstopping;
    treg mage
  • trå masse
  • trått føre
    føre som gjer det tregt eller vanskeleg å ta seg fram
    • regnet gav trått føre i skiløypa
Artikkelside

trassig, trassug

adjektiv

Opphav

av trass (1

Tyding og bruk

som syner trass (1;
Døme
  • eit trassig barn;
  • kjenne seg trassig og tverr
Artikkelside