Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 204 oppslagsord

støtte 2

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

bære, holde oppe
Eksempel
- taket blir støttet av stolper;
- den syke måtte støttes
holde, lene (2
Eksempel
- støtte hodet i hendene;
- støtte ryggen mot en stein;
- støtte seg til noe
søke hjelp, bistand
Eksempel
- jeg får støtte meg til deg
- holde seg til, bygge på
  støtte seg til de siste forskningsresultatene
yte hjelp
Eksempel
- støtte de streikende
- som adverb i presens partisipp:
  tre støttende til
- gi sin tilslutning til
  støtte en god sak;
  støtte et forslag

Faste uttrykk

støtte opp
sette støtter under

Artikkelside

støtte 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av støtte (

Betydning og bruk

stolpe, bjelke som støtter, avstiver noe
Eksempel
- veggene måtte stives av med lange støtter;
- skråstøtte
monument, minnesmerke
Eksempel
- reise en støtte til minne om noe(n);
- minnestøtte, gravstøtte;
- stiv som en støtte – helt ubevegelig
noe til å støtte seg på
Eksempel
- sette opp et rekkverk til støtte
- person, institusjon som støtter opp under, hjelper noe
  samfunnets støtter – H. Ibsen
- hjelp, bistand
  være en hjelp og støtte for sine gamle foreldre;
  være en moralsk støtte;
  finne, få støtte for sitt syn;
  forslaget fikk støtte fra flere;
  få økonomisk støtte

Artikkelside

støte, støyte

verb

Opphav

norrønt steyta

Betydning og bruk

renne (3, 5), drive (3, 1)
Eksempel
- støte stokken i golvet;
- støte spydet i noe(n)
skyve, puffe (1, 1)
Eksempel
- støte alle fra seg;
- støte kule;
- støte båten fra land;
- støte opp døra
tørne
Eksempel
- vidda støter opp til noen høye topper – ligger opp til;
- forskjellige problemer støtte til – kom til;
- støte mot en mur av uvilje;
- støte på grunn;
- støte sammen;
- støte mot hverandre
blåse kort og kraftig
Eksempel
- støte i nesen;
- støte i et horn
fornærme, krenke
Eksempel
- bli støtt over noe;
- jeg mente ikke å støte deg
- som adjektiv i presens partisipp: som vekker uvilje, ubehag
  virke støtende;
  en støtende bemerkning

Faste uttrykk

støte an mot
komme i konflikt med
støte bort
vise (noen) bort;
stenge (noen) ute
støte på
tilfeldig treffe på
jeg støtte på en kollega på festen i går
støte ut
vise bort;
utelukke

Artikkelside

sak

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt sǫk

Betydning og bruk

tvistemål som er under rettslig behandling;
rettssak
Eksempel
- føre sak mot noen;
- saken er oppe til doms
noe som vedkommer noen;
mellomværende
Eksempel
- dette er en sak mellom oss to;
- en helt personlig sak
emne som blir diskutert
Eksempel
- sette seg inn i saken;
- holde seg til saken;
- ta saken opp;
- lese om saken på internett
nyhetsmelding eller artikkel i avis eller annet massemedium
Eksempel
- det ble en sak i avisen
- - gladsak
  - nyhetssak
forhold som er eller har vært til behandling
Eksempel
- kommunestyret behandlet 15 saker på møtet;
- saken er avgjort
oppgave (1), gjøremål;
formål (1)
Eksempel
- støtte en god sak;
- tale dyras sak;
- det blir min sak;
- gjøre sine saker bra;
- bland deg ikke i mine saker
- - avholdssak
  - kvinnesak
  - målsak
forhold (1), omstendighet (1)
Eksempel
- slik står sakene nå
det egentlige, sanne forholdet
Eksempel
- saken er den at …;
- det er det som er saken
gjenstand, ting
Eksempel
- sett sakene dine her;
- ikke rot i mine saker;
- en lekker sak

Faste uttrykk

det var saker
det var noe utenom det vanlige
en sak for seg
et særskilt punkt, noe annet enn det som blir omtalt
en smal sak
noe som er lett å ordne
en ærlig sak
noe en kan være bekjent av
det er en ærlig sak å skifte mening
for den saks skyld
hvis en skal nevne det også;
for den del
selge bilen, eller traktoren for den saks skyld
gjøre felles sak med
stille seg solidarisk med
gå rett på sak
snakke rett ut om noe
gå til sak
saksøke, anmelde (2)
hun gikk til sak mot sin tidligere arbeidsgiver
ingen sak
lett oppgave
det er ingen sak å lage en god saus
reise sak mot
anlegge rettssak mot;
saksøke
han vil reise sak mot arbeidsgiveren
se en sak fra begge/flere sider
vurdere et forhold grundig
sterke saker
- alkohol eller andre rusmidler
- noe som vekker oppsikt eller er sjokkerende
  seks mål på bortebane er sterke saker
søte saker
godterier, slikkerier
være sikker i sin sak
være trygg på at en har rett
være så sin sak
ikke være uten risiko;
ikke være enkelt

Artikkelside

skyte rechts

Betydning og bruk

støtte våpen mot høyre skulder og fyre av med høyre hånd;

Se: rechts

Artikkelside

skyte links

Betydning og bruk

støtte våpen mot venstre skulder og trekke av med venstre hånd;

jamfør linksskytter;

Se: links

Eksempel

han skyter links

Artikkelside

nasjonal minoritet

Betydning og bruk

folkegruppe med lang historisk tilknytning til et land som staten har forpliktet seg til å støtte i arbeidet med å ta vare på tradisjon, religion, kultur og språk;

Se: minoritet

Eksempel

nasjonale minoriteter i Norge er jøder, romanifolk/tatere, rom, kvener og skogfinner

Artikkelside

være på parti med

Betydning og bruk

ha felles interesser med;

støtte;

Se: parti

Eksempel

jeg er på parti med deg

Artikkelside

kunstig åndedrett

Betydning og bruk

Se: åndedrett, kunstig

metode for å starte eller opprettholde åndedrettet hos en person som ikke puster selv
Eksempel
- de gav kunstig åndedrett og hjertemassaje til sykebilen kom
økonomisk eller annen støtte til en virksomhet eller lignende som ikke ville klart seg uten
Eksempel
- avisen hadde ikke klart seg uten kunstig åndedrett

Artikkelside

noe å henge hatten på

Betydning og bruk

Se: hatt

grunn til klage eller kritikk
Eksempel
- for den kompromissløse er det lett å finne noe å henge hatten sin på
noe å støtte seg til
Eksempel
- arbeidet blir lettere når en hadde noe å henge hatten på

Artikkelside

Nynorskordboka 113 oppslagsord

støtte 2

støtta

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

stø (

Artikkelside

støtte 1, stytte

substantiv hokjønn

Opphav

av støtte (

Tyding og bruk

stø (2
minnesmerke;
monument, statue;
sule (1
Døme
- reise ei støtte til minne om noko(n);
- stiv som ei støtte – heilt urørleg
- - gravstøtte
  - minnestøtte
hjelp;
assistanse
Døme
- vere ei hjelp og støtte for dei gamle foreldra sine;
- vere ei moralsk støtte
- medhald, tilslutnad
  framlegget fekk støtte frå fleire;
  få støtte for synet sitt
stønad

Artikkelside

spalier

substantiv inkjekjønn

Uttale

spaljeˊ

Opphav

frå italiensk

Tyding og bruk

stativ til støtte for planter;

espalier (1)

Artikkelside

rechts

adjektiv

Uttale

rekjts

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

høgre, høgrehands;
motsett links (1)
Døme
- ei skrue med rechts gjenge
brukt som adverb: mot høgre eller med høgre hand
Døme
- gå rechts

Faste uttrykk

skyte rechts
støtte våpen mot høgre skulder og fyre av med høgre hand

Artikkelside

unnsetning

substantiv hokjønn

Opphav

frå bokmål, av unnsette

Tyding og bruk

hjelp, støtte, assistanse

Døme

han bad om unnsetning

Faste uttrykk

kome til unnsetning
kome til hjelp;
kome for å hjelpe
dei sette båten på vatnet for å kome havaristen til unnsetning;
folk kom raskt til unnsetning

Artikkelside

søkje 1, søke 1

søkja, søka

verb

Opphav

norrønt sǿkja

Tyding og bruk

leite etter;
prøve å finne
Døme
- søkje etter overlevande;
- hjelpemannskap har søkt i heile natt;
- han søkjer på internett for å finne informasjon
vende seg til nokon for å få hjelp, støtte eller liknande
Døme
- søkje hjelp;
- søkje lykka;
- søkje Gud;
- guten søkjer trøyst hos faren;
- ho søkte venskap
- brukt som adjektiv:
  ei søkjande sjel
forsøke å skaffe seg
Døme
- bedrifta har søkt etter nye tilsette
gje seg i veg til;
ta leia til
Døme
- søkje lege;
- laksen søkjer opp i elvane for å gyte;
- båtane søkte hamn i uvêret
skriftleg oppmode om å få stilling, stipend eller liknande
Døme
- søkje ei stilling;
- søkje på sommarjobb;
- søkje stipend;
- søkje om løyve;
- han søkjer om å få dekt reiseutgiftene;
- etter nokre år nordpå søkte ho seg sørover att

Faste uttrykk

søkje opp
leite etter;
finne fram
søkje opp namnet på nettet
søkje seg til
vende seg til (for å få studieplass, arbeid eller liknande)
søkje seg til ein skule nær bustaden;
mange søkjer seg til andre yrke

Artikkelside

stå 3

verb

Opphav

norrønt standa; infinitiv stå og presens står kanskje innverknad frå austnordisk og lågtysk

Tyding og bruk

vere i oppreist stode;
kvile på føtene;
vere sett med eine enden eller kanten ned mot eit underlag
Døme
- stå på føtene;
- folk måtte stå på bussen;
- stå på kne;
- stå og grunde på noko;
- boka stod i bokhylla;
- det stod skap langs veggene;
- trea stod tett i tett;
- stå botn(en) – nå botnen med føtene;
- hopparen var ustø i nedslaget, men stod – heldt seg på føtene
- i presens partisipp:
  eit ståande hopp – utan fall
- vere, gjere teneste i eigenskap av
  stå brud, fadder;
  stå vakt;
  hunden følgde han kvar han gjekk og stod – overalt;
  stå på sitt, på retten sin;
  ho stod på mi side – ho stødde meg
- vere stram, utspent
  magen stod som eit trommeskinn
- peike, stikke (2
  stå opp, ut i vêret;
  håret stod til alle kantar
ha plass;
vere på ein viss stad;
opphalde seg
Døme
- maten står på bordet;
- hytta stod ute på ein odde;
- hesjestaurane stod i sikksakk;
- bøkene stod om kvarandre;
- fisken stod i stimar;
- fienden stod oppmarsjert ved grensa
- vere i ei viss stode
  sola stod lågt på himmelen;
  visaren stod på åtte;
  barometeret stod på regn;
  stå ved inngangen til ei ny tid
- vere plassert
  stå langt nede på lista;
  stå på programmet;
  adressa står utanpå
- ha pengar ståande i banken;
  spørsmålet står ope – er ikkje avklart, avgjort
- vere skrive
  det stod noko om det i avisa;
  kva står det i brevet?
- vere i tankane
  det er ikkje noko anna som står i hovudet på han
- vere (3
  stå i teneste hos nokon;
  han stod om bord i fire år;
  stå læretida si ut;
  stå som medlem i eit lag;
  stå i brodden, spissen for el. føre (noko)
- vere i ein viss posisjon, tilstand
  stå i gjeld til ein;
  stå bi;
  det står ikkje i mi makt – det er ikkje mogleg for meg;
  stå til rådvelde, teneste for;
  stå godt budd, rusta;
  årsveksten står bra i år;
  huset står tomt;
  stå ferdig;
  stå i blom, i lys loge, i stampe;
  det stod 1–1 ved pause
- i språkvitskap:
  subjektet står i nominativ;
  det står bra til;
  stå for fall;
  stå for tur;
  stå i fare for å miste noko;
  livet stod ikkje til å redde;
  no står det til deg – no er det du sjølv som avgjer
- vere i eit visst tilhøve til
  stå i samband med;
  stå attende, tilbake for;
  opplysningane står i strid med kvarandre;
  partane stod heller likt;
  påstand stod mot påstand;
  vatnet stod 5 cm over botnen;
  pundet står i vel 10 kr
ikkje flytte, røre seg;
stoppe (3
Døme
- bussane stod;
- hjula stod;
- stå still;
- når vi ikkje ferja, står vi der – kjem vi ingen veg;
- døra stod ikkje eit sekund;
- munnen står ikkje på han – han snakkar heile tida
- vere på same staden eller i same tilstanden
  la dei gamle møblane stå;
  la deigen stå natta over
- bli ståande;
  bli ståande ved den siste modellen – velje
ikkje la seg flytte eller kome ut av stilling
Døme
- slå ned ein påle så han står;
- stå støtt
- eksistere
  så lenge verda har stått;
  huset har stått i mange hundre år
- i kortspel:
  knekten står – knekten kan ikkje stikkast;
  resultatet står og fell med – resultatet er avhengig av;
  det skal ikkje stå på oss;
  det er pengane det står på
- i presens partisipp: fast, vanleg
  eit ståande samtaleemne, uttrykk
- halde stand mot
  vellæte kan han ikkje stå for;
  ha noko å stå imot med;
  ho står ikkje heile distansen enno – ho greier ikkje heile distansen i same høge tempoet enno;
  mjølka står seg ikkje til i morgon – held seg ikkje søt;
  stå til eksamen – greie eksamen;
  ha mykje å stå i – ha mykje å gjere
gå føre seg;
hende (3, skje
Døme
- bryllaupet skal stå til våren;
- slaget på Stiklestad stod i 1030;
- stå strid om noko;
- kva er det som står på her?
- det stod ikkje lenge på – varte ikkje lenge
drive (3, sprute, strøyme (1
Døme
- spruten stod høgt i vêret;
- sjøen stod inn som ein foss;
- støvskya stod;
- der ute står havet rett på
- ha ei viss lei
  ein frisk nordvest stod inn sundet;
  det stod ein god varme frå omnen;
  det stod respekt av formannen
- stemne (3, 1)
  båtane stod ut fjorden
- vere retta, vend
  hugen hans stod til boka
- streve, trakte
  stå ein etter livet;
  la det stå til – la det gå som best det kan, køyre på
reise seg, rise
Døme
- stå opp;
- stå opp av, or senga;
- sola står opp i aust;
- stå fram og seie nokre ord – stige fram

Faste uttrykk

som ein står og går
i kvardagsklede;
i det ein har
stå att
vere igjen;
vere levna
det stod litt att på ei flaske;
barnet sto att medan foreldra hasta ut i bilen
stå det over
klare seg;
overleve
dei hadde uflaks med vêret, men står det vel over
stå fast
avtala står fast – gjeld utan endring
stå for
- ha ansvaret for
  festkomiteen står for mat og underhaldning
- vedkjenne seg;
  stå ved
  du må våge å stå for det du sa
stå heilt aleine
vere utan støtte
stå høgt i kurs
bli sett stor pris på
stå i butikk
arbeide som ekspeditør
stå i med
ha eit forhold (3) til
dei har stått i med kvarandre lenge;
skulde kjærasten for å stå i med naboen
stå i noko
- halde på med noko;
  ha mykje å gjere
  stå midt i førebuingane
- handsame ei utfordrande sak;
  halde noko ut
  dette er mykje å stå i for éin person åleine;
  det er tøft, men ein må berre stå i det
stå imot
ta avstand frå eller vere ueinig med;
halde stand mot
det var vanskeleg å stå imot freistnaden
stå nær
vere nær knytt til;
ha ein nær relasjon til
stå på
- gå føre seg;
  hende
  kva er det som står på her?
  krangelen stod ikkje lenge på
- henge i;
  jobbe hardt
  elevane har verkeleg stått på i dag
stå på hovudet
balansere med hovudet (og hendene) mot underlaget og føtene i vêret
stå seg godt
greie seg godt
teaterstykket står seg godt den dag i dag
stå seg godt med
vere på god fot med;
ha ein god relasjon til
jobbe for å stå seg godt med sjefen
stå seg på
ha fordel av
filmen ville nok stått seg på å bli korta litt ned
stå til
- utvikle seg i ei viss retning
  korleis står det til med deg?
  alt står bra til heime;
  det har stått dårleg til med helsa
- høve attåt;
  passe (5, 1)
  fargane står ikkje til kvarandre;
  resultatet står til innsatsen
stå ved
vedkjenne seg
har du lova det, må du stå ved det;
eg står ved valet mitt
ståande hær
tropp (2) som er vernebudd og klar til kamp

Artikkelside

stø 4

verb

Opphav

norrønt stǿða

Tyding og bruk

halde oppe, oppreist, på plass;
setje strevar (3) på
Døme
- stø hesa med skorder
- hjelpe
  stø nokon over golvet;
  ho vart sjuk, så dei måtte stø henne til senga;
  stø seg på olbogen
halde
Døme
- stø hovudet i hendene
- halle, lene (2
  stø ryggen mot ein stein;
  stø seg på rekkverket;
  stø seg til noko
yte hjelp;
slutte seg til, vere samd i
Døme
- stø streiken;
- stø ei god sak;
- stø eit framlegg
- halde seg til
  eg får stø meg til deg
- byggje på
  stø seg til den nyaste forskinga

Faste uttrykk

stø opp
setje noko oppunder for å gje støtte
stø opp vegskuldra

Artikkelside

spytte

spytta

verb

Opphav

norrønt spýta

Tyding og bruk

sende spytt ut av munnen
Døme
- hoste, harke og spytte
sende noko anna enn spytt ut av munnen
Døme
- spytte blod

Faste uttrykk

ikkje spytte i glaset
gjerne vilje drikke alkohol
spytte etter
vise forakt for med spytting
folk spytta etter henne på gata
spytte i
bidra med (pengar)
kommunen vil spytte i halvparten av støtta til prosjektet
spytte i børsa
gje eit bidrag;
spytte i kassa
spytte i kassa
gje økonomisk støtte;
spytte i børsa
fleire investorar spytta i kassa for å sikre det lokale museet
spytte i nevane
gjere seg klar til eit krafttak;
kome i gang
her er det berre å spytte i nevane og gå på
spytte ut
snakke ut

Artikkelside

Side 1 av 21

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 204 oppslagsord

støtte 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

støtte 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

støte, støyte

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

sak

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

skyte rechts

Betydning og bruk

skyte links

Betydning og bruk

Eksempel

nasjonal minoritet

Betydning og bruk

Eksempel

være på parti med

Betydning og bruk

Eksempel

kunstig åndedrett

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

noe å henge hatten på

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Nynorskordboka 113 oppslagsord

støtte 2II

støtta

Opphav

Tyding og bruk

støtte 1I, stytte

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

spalier

Uttale

Opphav

Tyding og bruk

rechts

Uttale

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Faste uttrykk

links

Opphav

støtte 2

støtte 1

støtte 2

støtte 1, stytte

søkje 1, søke 1

stå 3

stø 4