Avansert søk

23 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

splitte

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • splitte (opp) noe
  2. som adjektiv i perfektum partisipp:
    Eksempel
    • et splittet folkinnbyrdes uenig;
    • et splittet sinndisharmonisk
  3. Eksempel
    • politiet splittet demonstrantene

dele seg

Betydning og bruk

splitte (1) seg i flere deler eller komponenter;
samle seg i to eller flere grupperinger;
Se: dele
Eksempel
  • cellene deler seg;
  • partiet delte seg i to

spre, sprede

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. strø utover
    Eksempel
    • spre gjødsel;
    • formuen ble spredt for alle vinder
  2. Eksempel
    • lampen sprer lyset godt;
    • spre kreftene sine
  3. Eksempel
    • smitten sprer seg lett
  4. Eksempel
    • spre rykter, opplysning
  5. Eksempel
    • spre glede, redsel rundt seg
  6. Eksempel
    • politiet spredte menneskemassene;
    • vinden sprer tåka

Faste uttrykk

  • spre seg
    drive med for mange ting samtidig

sprenge

verb

Opphav

norrønt sprengja, egentlig ‘få til å springe’

Betydning og bruk

  1. ri, kjøre fort
    Eksempel
    • kaste seg på hesten og sprenge i vei
  2. bryte (opp)
    Eksempel
    • sprenge en låst dør;
    • sprenge lenkene
    • splitte
      • koalisjonen ble sprengt
    • ødelegge ved overanstrengelse
      • bikkja sprengte to rådyr;
      • sprenge seg;
      • sprenge et budsjettoverskride;
      • alle hoteller er sprengthelt overfylt
  3. få til å eksplodere
    Eksempel
    • sprenge en mine;
    • sprenge noe i lufta;
    • sprenge (ut) en tunnel;
    • sprenge vekk fjell
  4. Eksempel
    • gråten sprengte i brystet;
    • sprenge seg forbi
  5. mest som adjektiv i perfektum partisipp: salte lett
    Eksempel
    • sprengt torsk, svinekam;
    • lettsprengt
    • i sammensetninger: stenke
      • gråsprengt, rødsprengt

splittelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å splitte
  2. splittet tilstand, innbyrdes uenighet
    Eksempel
    • splittelsen har ødelagt partiet fullstendig

splint 1

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med splitte

Betydning og bruk

  1. stykke som er revet av ved knusing, sprengning og lignende
    Eksempel
    • glassplints;
    • slå noe i splinter;
    • se splinten i sin brors øye, men ikke bjelken i sitt eget(Matt 7,3) se små feil hos andre, men ikke store hos seg selv
  2. liten tverrnagle til å sette gjennom hull i aksling og lignende

Faste uttrykk

  • ha en splint i øyet
    (egentlig av et trollspeil) se allting forvrengt

spalte 2

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  • som adjektiv i perfektum partisipp:
    • en spaltet personlighet
  • oppløse i mindre bestanddeler
    • vann kan spaltes ved elektrolyse;
    • spalte atomer

spildre 2

verb

Betydning og bruk

kløyve, splitte (i spildrer)

oppsplitting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å splitte opp
Eksempel
  • en oppsplitting i småpartier

fisjonere

verb

Betydning og bruk

  1. om atomkjerne: spalte seg;
    jamfør fisjon (1)
  2. om foretak: dele opp, splitte;
    jamfør fisjon (2)

Nynorskordboka 12 oppslagsord

splitte

splitta

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

    • splitte (opp) noko;
    • vedtaket splitta partiet;
    • bruke den velkjende taktikken med å splitte og herske
    • politiet splitta demonstrantane
  1. i perfektum partisipp:
    • eit splitta folkinnbyrdes usamde
    • splitta sinndisharmonisk sinn; schizofreni

oppsplitting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å splitte opp
Døme
  • ei oppsplitting av selskapet

moteld

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. eld som blir tend for å brenne av eit område og såleis stanse ein skogbrann
    Døme
    • bruke moteld for å hindre at hus blir råka
  2. det å skyte tilbake mot eld (3)
    Døme
    • opne moteld
  3. i overført tyding: mottiltak, motargument eller liknande
    Døme
    • tenne ein moteld mot rasistiske haldningar;
    • den mest effektive motelden er å splitte motstandarane

dele seg

Tyding og bruk

splitte seg i fleire delar eller komponentar;
samle seg i to eller fleire grupperingar;
Sjå: dele
Døme
  • retten delte seg i saka

delbetaling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

del av ei større betaling;
Døme
  • splitte opp betalinga for ei vare i fleire delbetalingar;
  • kunden får rentefri delbetaling

sprenge, sprengje

sprenga, sprengja

verb

Opphav

norrønt sprengja eigenleg ‘få til å springe’

Tyding og bruk

  1. få til å breste, sprekke, eksplodere;
    Døme
    • sprenge ei mine, ein stein;
    • sprenge noko i lufta;
    • sprenge (ut) ein tunnel;
    • sprenge vekk fjell
  2. få mjølk til å breste
    Døme
    • sprenge mjølk
  3. bryte (opp)
    Døme
    • sprenge ei låst dør;
    • sprenge banda
    • splitte
      • koalisjonen vart sprengd
    • øydeleggje med for hard røyning;
      møde, trøytte ut
      • bikkja sprengde to rådyr
    • bruke meir enn planlagt, vedteke
      • sprenge budsjettet;
      • alle hotell er heilt sprengdeheilt overfylte
  4. Døme
    • sprenge seg fram;
    • gråten sprengde seg fram
    • fare, køyre, ri snøgt
      • kaste seg på hesten og sprenge av stad
  5. særleg i perfektum partisipp: strø salt på;
    lettsalte
    Døme
    • sprengd torsk, svinekam

Faste uttrykk

  • sprenge seg
    forrøyne seg

splitting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å splitte
  2. splitta tilstand;
    innbyrdes usemje

splint 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med splitte

Tyding og bruk

  1. stykke som er rive av med knusing, sprenging og liknande;
    Døme
    • glassplint;
    • slå noko i splint
  2. liten nagle til å setje gjennom hol i ein aksling og liknande

spildre 2

spildra

verb

Opphav

av spildre (1

Tyding og bruk

kløyve, dele, splitte (i spildrer)

fordele

fordela

verb

Opphav

frå lågtysk; av for- (2 og dele (2

Tyding og bruk

skifte, dele (ut);
dele inn, splitte opp;
spreie (utover)
Døme
  • fordele oppgåvene;
  • goda er jamt fordelte