Bokmålsordboka
splint 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en splint | splinten | splinter | splintene |
Opphav
beslektet med splitteBetydning og bruk
- stykke som er revet av ved knusing, sprengning eller lignende
Eksempel
- båten slo seg i splinter
- som etterledd i ord som
- beinsplint
- glassplint
- granatsplint
- liten nagle til å sette gjennom hull i aksling, bolt eller lignende
Faste uttrykk
- se splinten i sin brors øye, men ikke bjelken i sitt eget(etter Matt 7,3) se alle små feil hos andre, men ikke sine egne store
- splint i øyetforvrengt syn på virkeligheten
- en imperialistisk splint i øyet