Bokmålsordboka
splint 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en splint | splinten | splinter | splintene |
Opphav
beslektet med splitteBetydning og bruk
- stykke som er revet av ved knusing, sprengning og lignende
Eksempel
- glassplints;
- slå noe i splinter;
- se splinten i sin brors øye, men ikke bjelken i sitt eget – (Matt 7,3) se små feil hos andre, men ikke store hos seg selv
- liten tverrnagle til å sette gjennom hull i aksling og lignende
Faste uttrykk
- ha en splint i øyet(egentlig av et trollspeil) se allting forvrengt