Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
180 treff

Bokmålsordboka 87 oppslagsord

spenne 2

verb

Opphav

norrønt spenna

Betydning og bruk

  1. spile eller strekke ut
    Eksempel
    • han spenner ut et lerret
  2. trekke sammen;
    stramme
    Eksempel
    • kroppsbyggeren spente musklene
  3. feste med spenne (1, reim eller lignende
    Eksempel
    • sjåføren spenner fast setebeltet;
    • hun spente hesten for sleden;
    • spenne et belte om livet
  4. Eksempel
    • spenne hanen på et gevær
  5. omfavne
    Eksempel
    • spenne om noen med armene
  6. Eksempel
    • spenne vidt;
    • historien spenner over et stort tidsrom;
    • alderen kan spenne fra seks til 30 år
  7. Eksempel
    • spenne sine evner til det ytterste
  8. heve, intensivere
    Eksempel
    • de spente forventningene for høyt

Faste uttrykk

  • spenne av seg
    ta av seg;
    løsne
    • spenne av seg sikkerhetsbeltet;
    • han spenner av seg skiene
  • spenne buen for høyt
    sikte for høyt, overvurdere seg selv
  • spenne inn
    stramme
    • spenne inn beltet
  • spenne på seg
    ta eller feste på seg
    • spenne på seg skiene
Artikkelside

spenne 3

verb

Opphav

norrønt sperna, spenna

Betydning og bruk

støte til med foten;
Eksempel
  • de spente og slo;
  • jeg spenner imot med beina

Faste uttrykk

  • spenne bein for/under
    • plassere foten sin foran en annens fot slik at hen snubler
    • forsøke å ødelegge for en annen
      • været spenner bein for turplanene;
      • rapporten kan spenne bein under det vi står for
  • spenne fra
    løsne (særlig hest fra vogn)
    • spenne fra hesten og sette den på stallen
  • spenne krok for
    sette beinet slik at en annen snubler i det
Artikkelside

spenne 1

substantiv hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn

Opphav

av mellomnorsk spenni, av spenne (2

Betydning og bruk

  1. liten ramme med bevegelig nål som en fester reim, belte eller lignende med
    Eksempel
    • sko med spenner i
  2. klemme til å feste hår med;
    jamfør hårspenne
    Eksempel
    • en liten jente med spenne i håret
Artikkelside

hull 1, høl 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hol; av hul

Betydning og bruk

  1. åpning gjennom noe
    Eksempel
    • krype gjennom et hull i gjerdet;
    • slå et hull i muren;
    • slite hull på strømpene;
    • rive hull i buksebaken;
    • ha hull i ørene;
    • spenne inn beltet et hull
  2. Eksempel
    • ha store hull i kunnskapene
  3. Eksempel
    • veien var full av hull;
    • grave et dypt hull i jorda;
    • ha hull i en tann
  4. celle (1) til å sperre noen inne i;
    Eksempel
    • putte noen i hullet
  5. lite, mørkt værelse;
    utrivelig sted
    Eksempel
    • et avsidesliggende hull;
    • industristedet var et ordentlig hull;
    • hybelen var et trangt hull

Faste uttrykk

  • få hull på
    få tak i innholdet;
    la innholdet få fritt utløp;
    få has på
  • hull i hodet
    dumt, vanvittig, bort i natta;
    høl i huet
  • stikke hull på
    få tak i innholdet;
    la innholdet få fritt utløp
    • stikke hull på byllen
  • svart hull
    område i verdensrommet med så sterk gravitasjon at ingenting slipper ut, ikke engang lys
    • svarte hull ser en ikke, men en kan se virkningen på omgivelsene
  • ta hull på
    • åpne og begynne å bruke av
      • skal vi ta hull på vinflaska?
    • nevne (noe som er vondt og vanskelig)
Artikkelside

stol

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stóll, opprinnelig ‘noe faststående’

Betydning og bruk

  1. møbel til å sitte på med ryggstø og plass til én person
    Eksempel
    • sette seg på en stol;
    • stoler og bord;
    • alle stolene var opptatt
  2. brukt som etterledd i sammensetninger: symbol på embete, verdighet eller makt
  3. brukt som etterledd i sammensetninger: opphøyd plattform til å tale fra
  4. bærende ramme eller stativ til noe
  5. brett på strykeinstrument til å spenne strengene over
    Eksempel
    • stolen på en fele

Faste uttrykk

  • falle mellom to stoler
    passe til verken det ene eller det andre
    • pasienter med både fysiske og psykiske plager faller ofte mellom to stoler i helsevesenet
  • sette stolen for døra
    tvinge til å ta et valg;
    gi ultimatum
    • hun satte ham stolen for døra
  • stikke noe under stol
    skjule eller fortie noe
    • vi kan ikke stikke under stol at mange er bekymret for framtiden
Artikkelside

tommeskrue

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: torturredskap til å spenne om tommelfingeren

Faste uttrykk

  • sette tommeskruen på
    presse noen til å gjøre noe
Artikkelside

tonic

substantiv hankjønn

Uttale

tånnik

Opphav

av engelsk ‘tonic’; fra gresk tonikos ‘å spenne’

Betydning og bruk

  1. leskedrikk (1) med kullsyre, brukt som blandevann i drinker;
    Eksempel
    • blande seg en gin og tonic;
    • han fylte tonicen i glasset
Artikkelside

tonic water

substantiv ubøyelig

Uttale

tånnik våter

Opphav

fra engelsk; av gresk tonikos ‘å spenne’, egentlig ‘styrkende vann’

Betydning og bruk

leskedrikk med karbondioksid, kinin og sitronsyre
Artikkelside

stramme

verb

Betydning og bruk

  1. gjøre stram;
    Eksempel
    • stramme klessnora;
    • stramme beltet
  2. være eller bli trang
    Eksempel
    • buksa strammet rundt livet

Faste uttrykk

  • stramme inn
    gjøre (noe) knappere
    • stramme inn utgiftene
  • stramme inn på
    gjøre (noe) knappere
    • stramme inn på kostnadene
  • stramme opp
    stive (seg) opp;
    irettesette;
    refse (en annen)
    • vi får stramme dem opp litt
Artikkelside

spenne bein for/under

Betydning og bruk

Se: spenne
  1. plassere foten sin foran en annens fot slik at hen snubler
  2. forsøke å ødelegge for en annen
    Eksempel
    • været spenner bein for turplanene;
    • rapporten kan spenne bein under det vi står for
Artikkelside

Nynorskordboka 93 oppslagsord

spenne 3

spenna

verb

Opphav

norrønt spenna

Tyding og bruk

  1. spile eller strekkje ut
    Døme
    • han spenner ut eit lerret
  2. dra saman;
    stramme
    Døme
    • kroppsbyggjaren spente musklane
  3. feste med spenne, reim eller liknande
    Døme
    • sjåføren spenner fast setebeltet;
    • ho spente hesten for sleden;
    • spenne eit belte om livet
  4. Døme
    • spenne hanen på ei børse
  5. femne om
    Døme
    • spenne om nokon med armane
  6. Døme
    • historia spente over eit langt tidsrom;
    • spenne vidt;
    • konserten spenner frå viser til pop
  7. Døme
    • spenne evnene sine til det ytste
  8. heve, intensivere
    Døme
    • spenne forventningane for høgt

Faste uttrykk

  • spenne av seg
    ta av seg;
    løyse
    • spenne av seg sikringsbeltet;
    • ho spente av seg skiene
  • spenne bogen for høgt
    setje for høge mål
  • spenne inn
    stramme
    • spenne inn beltet
  • spenne på seg
    ta eller feste på seg
    • spenne på seg skiene
Artikkelside

spenne 4

spenna

verb

Opphav

norrønt sperna, spenna

Tyding og bruk

støyte til med foten;
Døme
  • dei spente og slo;
  • ho spenner ein fotball;
  • spenne borti noko;
  • spenne imot med føtene

Faste uttrykk

  • spenne bein for/under
    • plassere foten sin framfor foten til ein annan slik at hen snublar
    • forsøkje å øydeleggje for ein annan
      • dette spenner bein for reforma;
      • hendinga spente bein under dei vidare planane
  • spenne frå
    løyse (særleg hest frå vogn)
    • ho hjelper til med å spenne frå og ordne med hestane
  • spenne krok for
    setje beinet slik at ein annan snublar i det
Artikkelside

spenne 5

spenna

verb

Opphav

norrønt sperna, spenna

Tyding og bruk

  1. syne teikn til liv;
    røre seg
    Døme
    • spenne liv i;
    • bjørnen slo sauen så det ikkje spann i han
Artikkelside

spenne 1

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

av mellomnorsk spenni; av spenne (3

Tyding og bruk

  1. lita ramme med rørleg nål som ein festar reim, belte eller liknande med
    Døme
    • sko med spenne
  2. klemme til å feste hår med;
    jamfør hårspenne
    Døme
    • ho har ei blank spenne i håret
Artikkelside

spenne 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

noko å spenne (3, 1), setje føtene imot
Døme
  • fotspenne
Artikkelside

beite 4

beita

verb

Opphav

norrønt beita ‘få til å bite’

Tyding og bruk

  1. om dyr: ete gras eller anna grøde på rot
    Døme
    • rein som beiter i fjellet
  2. la husdyr beite (4, 1)
    Døme
    • beite kyrne heime
  3. nytte til beite (3, 2)
    Døme
    • beite enga
  4. samle beit (1
  5. få fisk til å bite (3)
  6. få noko kvast til å bite (4)
  7. spenne (hest) føre slede, vogn eller liknande
    Døme
    • beite hesten for;
    • beite ifrå
Artikkelside

stol

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stóll, opphavleg ‘noko fastståande’

Tyding og bruk

  1. møbel til å sitje på med ryggstø og plass til éin person
    Døme
    • setje seg på ein stol;
    • stolar og bord;
    • alle stolane var opptekne
  2. brukt som etterledd i samansetningar: symbol på embete, makt eller vyrdnad
  3. brukt som etterledd i samansetningar: opphøgd plattform til å tale frå
  4. berande ramme eller stativ til noko
  5. brett på strykeinstrument til å spenne strengene over
    Døme
    • stolen på ei fele

Faste uttrykk

  • falle mellom to stolar
    passe til verken det eine eller det andre
    • pasientar med både fysiske og psykiske plager fell ofte mellom to stolar i helsevesenet
  • setje stolen for døra
    tvinge til å ta eit val;
    gje ultimatum
    • ho sette han stolen for døra
  • stikke noko under stolen
    teie med noko;
    løyne noko
    • vi kan ikkje stikke under stolen at misnøya aukar
Artikkelside

tonic water

substantiv ubøyeleg

Opphav

frå engelsk; av gresk tonikos ‘å spenne’, opphavleg ‘styrkjande vatn’

Tyding og bruk

leskedrikk med karbondioksid, kinin og sitronsyre
Artikkelside

tonic

substantiv hankjønn

Uttale

tånnik

Opphav

av engelsk ‘tonic’; frå gresk tonikos ‘å spenne’

Tyding og bruk

  1. leskedrikk (1) med kolsyre, brukt som blandevatn i drinkar;
    Døme
    • blande seg ein gin og tonic;
    • hell først gin, så tonicen i glaset
Artikkelside

tone 1, tòne 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þǫn; same opphav som tan (2

Tyding og bruk

reiskap til å spenne ut dyreskinn til tørking på;
Artikkelside