Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til framsida

Bokmålsordboka

truge

substantiv hunkjønn eller hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen trugetrugentrugertrugene
hunkjønnei/en trugetruga

Opphav

beslektet med tro (2, opprinnelig ‘spaltet trestykke’

Betydning og bruk

ramme med flettverk inni til å spenne på føttene (til hest eller folk) så en ikke skal synke nedi snøen;