Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til forsida

Bokmålsordboka

truge

substantiv hankjønn eller hunkjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen trugetrugentrugertrugene
hunkjønnei/en trugetruga

Opphav

beslektet med tro (1 egentlig ‘spaltet trestykke’

Betydning og bruk

ramme med flettverk inni til å spenne på føttene (til hest eller folk) så en ikke skal synke nedi snøen;