Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
145 treff

Bokmålsordboka 75 oppslagsord

smil

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å smile
Eksempel
  • ansiktet lyste opp i et stort smil;
  • sende noen et lurt, underfundig smil;
  • svaret kalte på smilet;
  • dra på smilet;
  • hun trakk på smilet

Faste uttrykk

  • smilet i hverdagen
    humøret, gleden
Artikkelside

smile

verb

Opphav

jamfør dansk smile og svensk smila

Betydning og bruk

  1. gi uttrykk for lattermild sinnsstemning ved å bevege munnvikene til side
    Eksempel
    • hun smiler til ham;
    • han smilte hånlig;
    • hun bare smilte av det
    • brukt som adjektiv:
      • hun er smilende og glad;
      • en smilende gutt
  2. vise seg god og vennlig
    Eksempel
    • lykken smiler til dem;
    • bygda lå der og smilte i sommerdagen

Faste uttrykk

  • smile fra øre til øre
    være svært blid;
    smile bredt
Artikkelside

snusleppe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

overleppe som buler ut fordi den har snus (2) under seg
Eksempel
  • han hadde langt hår, snusleppe og et stort smil
Artikkelside

tapper 2

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

som har eller viser mot og utholdenhet i møte med vansker;
Eksempel
  • en tapper kvinne;
  • et tappert smil
  • brukt som adverb:
    • holde tappert ut
Artikkelside

vrenge

verb

Opphav

norrønt rengja; jamfør vrang

Betydning og bruk

  1. snu innsiden ut;
    vri slik at vrangsiden vender ut
    Eksempel
    • vrenge genseren;
    • vrenge lommene;
    • vinden vrengte paraplyen;
    • jeg vrenger av meg de våte klærne
    • brukt som adjektiv:
      • en vrengt paraply
  2. vri eller tvinge ut av stilling eller retning;
    gjøre om
    Eksempel
    • han vrengte munnen til et spydig smil;
    • hun vrenger på stemmen;
    • sjåføren vrengte bilen inn på gårdsplassen;
    • vrenge gitaren
    • brukt som adjektiv:
      • vrengte gitarriff
  3. (under press) la skjulte deler av (følelses)livet bli synlig for andre;
    Eksempel
    • vrenge sjelen sin;
    • artisten fikk hele privatlivet sitt vrengt ut i offentligheten
  4. gi en gal tolkning eller et vrengebilde av noe;
    Eksempel
    • vri og vrenge på alt som blir sagt;
    • vrenge på ordene;
    • de vrenger på sannheten

Faste uttrykk

  • vrenge seg
    • vri seg så innsiden kommer ut
      • paraplyen vrengte seg
    • knytte seg av kvalme eller vemmelse
      • magen vrengte seg
Artikkelside

skjev, skeiv

adjektiv

Opphav

norrønt skeifr

Betydning og bruk

  1. som heller til en side;
    ikke rett;
    skakk, skrå
    Eksempel
    • ha skjev rygg;
    • en skjev nese;
    • skjeve hæler;
    • et skjevt smil;
    • det skjeve tårnet i Pisa
    • brukt som adverb:
      • flire skjevt
  2. Eksempel
    • en skjev framstilling av saken
  3. som bryter med tradisjonelle normer for seksualitet, kjønn og kjønnsidentitet
    Eksempel
    • en møteplass for skeiv ungdom;
    • skeive organisasjoner og miljøer
    • brukt som substantiv:
      • skeive opplever fortsatt trakassering

Faste uttrykk

  • gå sin skjeve gang
    utvikle seg eller forløpe tilfeldig og ofte uheldig
  • komme skjevt ut
    komme galt av sted
  • på skjeve
    • på skrå;
      på skakke
      • stolpene står på skjeve
    • på en uheldig og uønsket måte
      • alt går på skjeve
  • se skjevt til
    se på med uvilje eller mistro
  • skjev vinkel
    vinkel som ikke er 90°
Artikkelside

valen

adjektiv

Opphav

beslektet med i dialekter vale ‘dvale’

Betydning og bruk

  1. følelsesløs av kulde
    Eksempel
    • valne fingrer;
    • være valen av kulde
  2. Eksempel
    • et valent smil;
    • en valen holdning
Artikkelside

stiv

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ikke eller vanskelig lar seg bøye;
    motsatt myk (1)
    Eksempel
    • en bil med stive fjærer;
    • skiene var altfor stive;
    • jeg hadde harde og stive støvler;
    • skjorta hadde stiv snipp;
    • han har stivt, strittende hår;
    • hun hadde et stivt bein
  2. Eksempel
    • fløten ville ikke bli stiv
  3. Eksempel
    • jeg ble stiv av skrekk
  4. Eksempel
    • begynne å bli gammel og stiv
  5. Eksempel
    • en stiv penis
  6. lite naturlig;
    Eksempel
    • et stivt smil;
    • hun er litt stiv og keitete
  7. Eksempel
    • være stri og stiv
  8. Eksempel
    • jeg er ikke så stiv i fransk
  9. Eksempel
    • restauranten hadde stive priser
  10. om vær: kraftig, hard
    • brukt som adverb:
      • det blåste stivt
  11. hel og full
    Eksempel
    • vi satt stille i to stive timer

Faste uttrykk

  • et stivt stykke
    noe som er (for) drøyt å si
  • se stivt på
    se vedvarende og intenst på
    • hun så stivt på oss
  • stiv kuling
    sterk vind av styrke 13,9–17,1 m/s
  • stiv som en pinne
    svært stiv;
    ubevegelig
    • hun var stiv som en pinne av redsel
  • stiv som en stokk
    svært stiv;
    ubevegelig;
    stiv som en pinne
    • hun var stiv som en stokk i den siste bakken
Artikkelside

uransakelig

adjektiv

Opphav

jamfør ransake

Betydning og bruk

som ikke er til å forstå;
Eksempel
  • et uransakelig smil;
  • Guds veier er uransakelige
Artikkelside

søtladen, søtlaten

adjektiv

Opphav

av søt og -laden

Betydning og bruk

  1. blid eller vennlig på en falsk eller tilgjort måte
    Eksempel
    • et søtladent smil
  2. overdrevent sentimental;
    Eksempel
    • en søtladen slager;
    • søtladne kjærlighetsfilmer
  3. Eksempel
    • vinen var tung og søtladen
Artikkelside

Nynorskordboka 70 oppslagsord

smil

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

det å smile
Døme
  • dra på smilet;
  • andletet var eit einaste stort smil;
  • sende eit lurt smil;
  • svaret kalla på smilet

Faste uttrykk

  • smilet i kvardagen
    gleda, det gode humøret
Artikkelside

smile

smila

verb

Opphav

jamfør dansk smile og svensk smila

Tyding og bruk

  1. dra munnvikane til sida for å uttrykkje eit låttmildt huglag
    Døme
    • smile blidt;
    • han smiler hånleg;
    • ho berre smilte av det
    • brukt som adjektiv:
      • dei er blide og smilande;
      • ein smilande og glad mann
  2. syne seg god og venleg
    Døme
    • lykka smilte til dei;
    • bygda låg og smilte i sommardagen

Faste uttrykk

  • smile frå øyre til øyre
    vere svært blid;
    smile breidt
Artikkelside

varm

adjektiv

Opphav

norrønt varmr

Tyding og bruk

  1. som har høg temperatur;
    som gjev varme;
    Døme
    • varmt og kaldt vatn;
    • rykande varm suppe;
    • omnen var gloande varm;
    • vere sveitt og varm;
    • varmt i vêret;
    • reise til varmare strøk;
    • det er to grader vamare enn normalen;
    • måndag blir den varmaste dagen denne veka
    • brukt som substantiv:
      • servere litt varmt til kvelds
  2. som held godt på varmen
    Døme
    • ein varm genser
  3. fersk, ny
    Døme
    • følgje eit varmt spor
  4. om farge: som inneheld nyansar av raudt eller gult og gjev inntrykk av varme
    Døme
    • måle himmelen i varme fargar
  5. prega av sterke kjensler
    Døme
    • bli opphissa og varm
    • brukt som adverb:
      • gå varmt føre seg
  6. hjarteleg, kjenslefylt
    Døme
    • ein varm smil;
    • varme ord;
    • ei varm røyst;
    • arbeide for eit varmare samfunn
    • brukt som adverb:
      • tale varmt for noko

Faste uttrykk

  • bli varm i trøya
    venje seg til forholda
  • gå ei kule varmt
    bli ein oppheita situasjon;
    kome til ein konfrontasjon med høg temperatur
    • når det vart for mykje stress, kunne det gå ei kule varmt
  • gå varm
    bli overoppheita
    • maskinen gjekk varm
  • halde ei sak varm
    halde interessa oppe for ei sak
  • smi medan jernet er varmt
    nytte eit lagleg høve når det byr seg
  • varm om hjartet
    glad, rørt
    • ho blir varm om hjartet når ho tenkjer på hjelpa ho fekk
Artikkelside

tapper

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

som har eller viser mot og uthald i møte med vanskar;
Døme
  • ei tapper jente;
  • eit tappert smil
  • brukt som adverb:
    • halde tappert ut
Artikkelside

svivyrdeleg, svivyrdsleg, svivørdeleg, svivørdsleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som svivørder;
    forakteleg, hædande, hånleg;
    • eit svivyrdeleg smil
  2. som adverb:
    • tale svivyrdeleg om noko
Artikkelside

uransakeleg

adjektiv

Opphav

jamfør ransake

Tyding og bruk

som ikkje er til å skjøne;
Døme
  • eit uransakeleg smil;
  • Guds vegar er uransakelege
Artikkelside

stivne

stivna

verb

Tyding og bruk

  1. bli stiv eller stivare
    Døme
    • løparen stivna like før mål;
    • piske kremfløyten så han stivnar;
    • lyden fekk meg til å stivne av skrekk
    • brukt som adjektiv:
      • eit stivna smil
  2. Døme
    • myrane stivna i frosten
  3. bli mekanisk;
    bli stereotyp
    Døme
    • bandet har stivna i stilen frå den første plata
Artikkelside

stiv

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. som ikkje eller vanskeleg lèt seg bøye;
    motsett mjuk (1)
    Døme
    • ein bil med stive fjører;
    • skiene var altfor stive;
    • eg hadde harde og stive sko;
    • boka har stiv perm;
    • han har stivt, stritt hår;
    • ho hadde ein stiv fot
  2. Døme
    • fløyten ville ikkje bli stiv
  3. Døme
    • eg vart stiv av skrekk
  4. Døme
    • vere gammal og stiv
  5. Døme
    • ein stiv penis
  6. lite naturleg;
    Døme
    • eit stivt smil;
    • ho er litt stiv og keitete
  7. Døme
    • vere stiv og stri
  8. Døme
    • han var ikkje så stiv i engelsk
  9. Døme
    • butikken hadde nokså stive prisar
  10. om vêr: kraftig, hard
    1. brukt som adverb:
      • det blæs stivt
  11. heil og full
    Døme
    • vi sat stille i to stive timar

Faste uttrykk

  • eit stivt stykke
    noko som er (for) drygt å seie
  • sjå stivt på
    sjå vedvarande og intenst på
    • ho såg stivt på oss
  • stiv kuling
    sterk vind av styrke 13,9–17,1 m/s
  • stiv som ein pinne
    svært stiv;
    urørleg
    • ho vart ståande stiv som ein pinne og venta på kva som ville kome
  • stiv som ein stokk
    svært stiv;
    urørleg;
    stiv som ein pinne
    • ho var stiv som ein stokk i den siste bakken
Artikkelside

sleisk 2

adjektiv

Opphav

samanheng med sleikje

Tyding og bruk

falsk og innsmigrande;
Døme
  • eit sleiskt smil
Artikkelside

sjølvsikker

adjektiv

Tyding og bruk

  1. sikker på seg sjølv;
    som har sjølvtillit;
    Døme
    • han var sjølvsikker og avslappa før kampen
  2. prega av sjølvtillit
    Døme
    • eit sjølvsikkert smil
    • brukt som adverb:
      • ho svara sjølvsikkert på alle spørsmåla
Artikkelside