Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
774 treff
Bokmålsordboka
279
oppslagsord
skyr
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
islandsk
;
samme opphav som
skjør
(
1
I)
Betydning og bruk
meieriprodukt av syrnet skummetmelk, tilsatt melkesyrebakterier, som minner om yoghurt
Artikkelside
fare
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fara
Betydning og bruk
forflytte seg
;
reise, dra
;
jamfør
farende
Eksempel
fare
til byen
;
fare
ut av landet
;
fare
sin vei
;
fare
vidt omkring
;
la alt håp
fare
sveipe over eller gjennom
Eksempel
fare
over åkeren
;
fare
gjennom boka
bevege seg raskt
;
suse, fyke, renne
Eksempel
toget for forbi
;
komme
farende
;
det for kaldt gjennom henne
befatte seg (med)
Eksempel
fare
med sladder
;
fare
stille med noe
Faste uttrykk
fare fram
oppføre seg
;
te seg
fare
hardt fram mot noen
;
fare
fram som en villmann
fare ille
få hard medfart
;
skade seg
noen vil fare ille i disse kaotiske tilstandene
fare ille med
behandle brutalt
livet har fart ille med henne
fare sammen
skvette
(
1
I
, 3)
en hvesende lyd fikk henne til å fare sammen
fare vill
gå seg bort
synde
ikke ha mye å fare med
ha dårlig med argumenter, kunnskap eller lignende
la fare
gi opp
;
droppe
han burde la det fare
Artikkelside
fare
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
opprinnelig ‘forfølgelse’
;
beslektet
med
fare
(
2
II)
Betydning og bruk
mulighet for at det kan skje en ulykke, skade eller lignende
;
noe som virker truende
;
nød
(1)
,
risiko
(1)
Eksempel
en overhengende
fare
;
med
fare
for livet
;
pasienten er utenfor
fare
;
det er
fare
for ras
;
det er
fare
på ferde
;
kulturen står i
fare
for å utslettes
Artikkelside
fanden
1
I
substantiv
ubøyelig
Opphav
trolig av
frisisk
fannen
‘frister’
Betydning og bruk
personifikasjon av det onde
;
i bestemt form entall: Guds motstander, Djevelen
Eksempel
hun fryktet verken Gud eller Fanden
brukt i
banning
;
faen
(
1
I
, 1)
,
fan
(
2
II)
Eksempel
fanden ta deg!
se for fanden til å skjerpe dere!
Faste uttrykk
dra fanden i vold
fare langt bort
fanden er løs
alt går galt
fanden og hans oldemor
alle onde krefter
fanden vet
hvem vet
;
det er uvisst
fanden vet hva de ser i ham
før fanden har fått sko på
svært tidlig på dagen
gi fanden lillefingeren
gi litt etter
male fanden på veggen
svartmale tilstanden eller framtiden
som fanden leser Bibelen
på en vrang og ondsinnet måte eller på en måte som er til fordel for en selv
Artikkelside
føle seg trygg
Betydning og bruk
være rolig (og ikke frykte fare)
;
Se:
trygg
Eksempel
hun følte seg trygg hjemme hos oss
Artikkelside
fare fram
Betydning og bruk
oppføre seg
;
te seg
;
Se:
fare
Eksempel
fare
hardt fram mot noen
;
fare
fram som en villmann
Artikkelside
ha ingen nød
Betydning og bruk
ikke være noen fare
;
Se:
nød
Eksempel
det har ingen nød
Artikkelside
kysten er klar
Betydning og bruk
det er trygt
;
det er ingen fare for å møte hindringer
;
Se:
kyst
Artikkelside
gi seg i vei
Betydning og bruk
begynne å fare
eller
gå
;
Se:
gi
Artikkelside
forville seg
Betydning og bruk
Se:
forville
gå seg bort
,
fare vill
(1)
;
havne på feil sted
Eksempel
elgen forvillet seg inn på golfbanen
;
vi forvillet oss inn på bøttekottet
;
hun forvillet seg inn i et ekteskap
om dyr og planter: bli
vill
(1)
(etter å ha vært tam eller dyrket)
Eksempel
plantene forviller seg fra hagene
Artikkelside
Nynorskordboka
495
oppslagsord
skyr
1
I
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
islandsk
;
same opphav som
skjør
(
1
I)
Tyding og bruk
meieriprodukt av syrna skummamjølk, tilsett mjølkesyrebakteriar, som minner om yoghurt
Artikkelside
fare
2
II
fara
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
fara
Tyding og bruk
flytte seg
;
reise, dra
;
jamfør
farande
(1)
Døme
fare på fiske
;
fare sin veg
;
fare til Oslo med tog
;
fare vidt
;
fare sjøvegen
;
fare vill
;
der fór han
;
har dei alt fare?
tider som er farne
sveipe over
Døme
fare over åkeren
;
fare gjennom boka
flytte seg fort
;
suse, fyke, renne
Døme
fare gjennom lufta
;
fare over ende
;
fare opp
;
fare på dør
;
fare laus på nokon
halde på, drive (med)
Døme
fare med sladder
;
det fer til å kvelde
;
fare stilt med noko
Faste uttrykk
fare fram
bere seg åt
;
te seg
fare sømeleg fram
fare ille
få ei lei medferd
dei fer ille på glattisen
fare ille med
behandle brutalt
livet har fare ille med han
fare saman
støkke
(
1
I
, 1)
eit lysglimt fekk han til å fare saman
fare vill
gå seg bort
synde
fare åt
oppføre seg, te seg
;
bere seg åt
han hadde fare gale åt
ikkje ha mykje å fare med
ha dårleg med argument, kunnskapar eller liknande
ille faren
ille ute, dårleg stelt
den som kan reise seg sjølv, er ikkje ille faren
la fare
gje opp, droppe
la fare tankane om dette
Artikkelside
fare
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
opphavleg ‘forfølging’
;
samanheng
med
fare
(
2
II)
Tyding og bruk
tilstand da ulykke, skade, tap
eller liknande
kan skje
;
noko trugande
;
risiko
(1)
;
naud
(1)
Døme
det er fare for streik
;
det er fare på ferde
;
det er fare for livet
;
det er ingen fare med meg
;
det lurar mange farar
;
ane fred og ingen fare
;
stå i fare for å miste noko
;
pasienten er utanfor fare
Artikkelside
faren
adjektiv
Vis bøying
Opphav
perfektum partisipp
av
fare
(
2
II)
Tyding og bruk
som har fare (i tid eller rom)
som etterledd i ord som
framfaren
fullfaren
vidfaren
Artikkelside
bygdimellom
adverb
Tyding og bruk
mellom bygdene
;
frå ei bygd til ei anna
Døme
fare
bygdimellom
Artikkelside
tant
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
;
frå
latin
tantum
‘så mykje’
Tyding og bruk
fantasi
,
oppspinn
Døme
fare med tøv og tant
Faste uttrykk
tant og fjas
formålslaust påfunn
;
tøys og moro
revyen var berre tant og fjas
;
kaste bort tida på tant og fjas
Artikkelside
rykkje til
Tyding og bruk
fare saman
;
Sjå:
rykkje
Døme
han rykkjer til av smerte
Artikkelside
rykkje
1
I
,
rykke
1
I
rykkja, rykka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
rykkja
Tyding og bruk
rive snøgt til seg
;
nappe hardt, dra
Døme
rykkje i halsbandet
;
ho rykte seg laus frå han
;
han rykkjer til seg armen
;
han rykte i vindauget, men det sat heilt fast
brå og skjelvande rørsle i (ein del av) kroppen, ofte ufrivillig
Døme
plutseleg rykkjer det veldig i kroppen hennar
;
det rykte i augeloka hans
;
det rykkjer i dansefoten
flytte seg (raskt og bestemt) i ei retning
Døme
hæren rykte fram
;
køen rykkjer langsamt framover
;
dei rykte nokre steg bakover
i idrett: sette farten brått opp
;
jamfør
rykk
(4)
Døme
ho rykte i siste sving og sprang inn som vinnar
Faste uttrykk
rykkje inn
få teke inn ei annonse, eit innlegg
eller liknande
i ei avis eller eit tidsskrift
flytte ein del av ein tekst inn frå venstremargen
;
jamfør
innrykk
(2)
flytte eller bevege seg inn på ein ny stad
troppane rykte inn i byen
;
opposisjonen stod klare til å rykkje inn i regjeringskontora
;
i juli rykte sportsfiskarane inn
rykkje inn for nokon
kome som erstatning for nokon
han har rykt inn for Nilsen, som er sjuk
rykkje ned
flytte ned ein divisjon
tre av laga må rykkje ned til 2. divisjon
rykkje opp
flytte opp ein divisjon
;
avansere
vil laget rykkje opp i år?
ho har rykt opp til seniorrådgjevar
rykkje til
fare saman
han rykkjer til av smerte
rykkje tilbake til start
starte på nytt eller frå byrjinga att
planen deira vart avvist, og no må dei rykkje tilbake til start og søkje på nytt
rykkje ut
reise raskt ut for å gjere ei oppgåve, ofte akutt og viktig
naudetatane rykte ut til ulykkesstaden
;
hjelpemannskapet stod klare til å rykkje ut
;
legen som er på vakt, må vere klar til å rykkje ut
fortelje noko
;
gjere noko kjent
;
jamfør
rykkje ut med
forfattaren rykte ut i avisa for å ta til motmæle
;
ministeren måtte rykkje ut og avlive alle rykta
rykkje ut med
gjere noko kjent
;
fortelje noko
opposisjonen rykte ut med ein skarp kritikk av regjeringa
Artikkelside
fure
2
II
fura
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
fúrast
‘slitast’
Tyding og bruk
gnike
,
skubbe
;
skuve
Døme
fure av borken
;
la det fure
–
la det skure
sende (noko) fort
;
fare fort
Døme
fure i hop noko
;
kome furande
ake
Døme
fure på kjelke
Artikkelside
fanden
1
I
substantiv
ubøyeleg
Opphav
truleg av
frisisk
fannen
‘freistar’
Tyding og bruk
personifikasjon av det vonde
;
i bunden form eintal: Guds motstandar, Djevelen
Døme
han fryta verken Gud eller Fanden
brukt i
banning
;
faen
(
1
I
, 1)
,
fan
(
2
II)
Døme
fanden ta dykk!
sjå for fanden til å kome deg vekk herifrå!
Faste uttrykk
dra fanden i vald
fare langt bort
fanden er laus
alt går gale
fanden og hans oldemor
alle vonde krefter
fanden veit
kven veit
;
det er uvisst
fanden veit kor han er blitt av
før fanden har fått sko på
svært tidleg på dagen
gje fanden veslefingeren
gje litt etter
måle fanden på veggen
svartmåle stoda eller framtida
som fanden les Bibelen
på ein vrang og vondsinna måte eller på ein måte som er til fordel for ein sjølv
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 50
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100