Avansert søk

35 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

skråle

verb

Opphav

trolig lydord

Betydning og bruk

rope eller synge med høy, larmende stemme
Eksempel
  • skråle og synge;
  • skråle og snakke i ett kjør

rive 2

verb

Opphav

norrønt rífa

Betydning og bruk

  1. slite i to eller flere biter;
    flerre, spjære, flenge
    Eksempel
    • rive sund noe;
    • bjørnen rev i hjel sau;
    • rive seg sund på en spiker
  2. Eksempel
    • rive ost
    • brukt som adjektiv:
      • revne gulrøtter
  3. Eksempel
    • rive av en fyrstikk
  4. slite, svi
    Eksempel
    • gikta rev og slet i kroppen;
    • brennevinet rev i halsen
  5. rykke, slite
    Eksempel
    • rive seg i håret;
    • rive av seg lua;
    • rive noen over ende;
    • stormen rev vekk huset
  6. rasere, jevne med jorda
    Eksempel
    • rive et hus;
    • kvartalet bør rives
  7. velte, dytte ned
    Eksempel
    • rive et hinder;
    • høydehopperen rev i første forsøk

Faste uttrykk

  • bli revet bort/vekk
    1. dø brått og uventet;
      omkomme
      • hun ble revet bort i ung alder;
      • familien ble brutalt revet vekk
    2. forsvinne fra markedet
      • billettene ble revet bort;
      • varene ble revet vekk fra hyllene
  • få revet pels
    komme uheldig fra noe
  • rive av seg
    fortelle (historier, vondord eller lignende) på stående fot
  • rive fra seg
    gjøre seg fort ferdig
    • rive fra seg arbeidet på en time
  • rive i nesa
    lukte skarpt
    • lukten av sprit og formalin river i nesa;
    • en sur, ekkel svette rev meg i nesa
  • rive kjeft
    krangle, skjelle (for moro skyld), skråle
  • rive med
    gjøre begeistret
    • publikum ble revet med
  • rive med seg
    1. trekke med seg
      • snøskredet river med seg flere hus
    2. fenge, engasjere
      • artisten rev med seg publikum
  • rive opp
    1. åpne brått og voldsomt
      • han river opp døra
    2. rippe opp
      • rive opp gamle sår;
      • rive opp i glemte ting
  • rive seg løs
    gjøre seg fri fra
  • rive til seg
    skaffe seg, legge under seg

gape

verb

Opphav

norrønt gapa

Betydning og bruk

  1. åpne munnen;
    ha munnen vidåpen
    Eksempel
    • gap opp!
    • gape kjeven av ledd;
    • barnet gaper høyt når det får grøt
  2. stirre dumt eller forundret (med åpen munn);
    Eksempel
    • han ble sittende og gape
  3. rope, skråle
    Eksempel
    • gå rundt og gape og kjefte;
    • fylliker som gapte og sang
  4. være vidåpen;
    sprike
    Eksempel
    • hullet gapte imot henne
    • brukt som adjektiv
      • et gapende sår;
      • et gapende hull i taket;
      • etterlate seg en gapende tomhet

Faste uttrykk

  • gape over
    1. ta inn i munnen
      • gape over skjeen
    2. prøve å overkomme
      • gape over for mye

skrål

substantiv intetkjønn

Opphav

av skråle

Betydning og bruk

høye rop;
skrik
Eksempel
  • skrik og skrål

skrøne 2

verb

Opphav

beslektet med norrønt skrum og skråle

Betydning og bruk

fortelle skrøner;
dikte opp, lyve

rive kjeft

Betydning og bruk

krangle, skjelle (for moro skyld), skråle;
Se: rive

heie

verb

Opphav

av heia og hei (2

Betydning og bruk

  1. rope heia;
    skynde på noen med tilrop
    Eksempel
    • løperne ble heiet fram;
    • heie på sine favoritter
  2. Eksempel
    • skrike og heie

olle 2

verb

Betydning og bruk

være høyrøstet;
holde leven;

galdre

verb

Opphav

av galder (1

Betydning og bruk

raklefugl

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk rackeln ‘skrike, skråle’

Betydning og bruk

krysning mellom orrfugl og storfugl

Nynorskordboka 23 oppslagsord

skråle

skråla

verb

Opphav

truleg lydord

Tyding og bruk

rope eller syngje høgmælt og skingrande
Døme
  • skråle og syngje i fylla;
  • skråle og snakke i eitt køyr

rive 3

riva

verb

Opphav

norrønt rífa og hrífa

Tyding og bruk

  1. slite i to eller fleire bitar;
    få flengje;
    flerre, spjerre
    Døme
    • hunden reiv sauen i hel;
    • rive seg opp på piggtråden;
    • ungane har rive i stykke plakaten;
    • forfattaren riv sundt arket og slengjer det i boset
  2. Døme
    • rive ost
    • brukt som adjektiv
      • rivne gulrøter
  3. Døme
    • rive av ei fyrstikk
  4. herje, svi
    Døme
    • gikta riv og slit i kroppen;
    • brennevinet reiv i halsen
  5. rykkje, slite
    Døme
    • rive seg i håret;
    • rive av seg kleda;
    • rive nokon over ende
  6. bryte ned, rasere, jamne med jorda
    Døme
    • rive eit hus;
    • rive ned og øydeleggje
  7. velte, dytte ned
    Døme
    • rive eit hinder;
    • høgdehopparen reiv i første forsøk

Faste uttrykk

  • bli riven bort/vekk
    1. døy brått og uventa;
      omkome
      • han vart riven bort i ei ulykke
    2. forsvinne frå marknaden
      • alle billettane vart rivne vekk
  • få riven pels
    kome uheldig frå noko
  • rive av seg
    fortelje (til dømes ein vits) på ståande fot
  • rive frå seg
    gjere seg fort ferdig
    • dei riv frå seg arbeidet
  • rive i nasen
    lukte skarpt
    • lukta av mugg riv i nasen;
    • ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
  • rive kjeft
    krangle, skjelle (for moro skuld), skråle
  • rive med
    gjere oppglødd
    • musikken riv folk med
  • rive med seg
    1. trekkje med seg
      • flaumen riv med seg huset
    2. fengje, engasjere
      • musikaren reiv med seg publikum
  • rive opp
    1. opne brått og hardhendt
      • han reiv opp døra
    2. rippe opp
      • rive opp eit sår
  • rive seg laus
    frigjere seg frå
  • rive til seg
    skaffe seg, leggje under seg

gøy 3

verb

Opphav

norrønt geyja; samanheng med gaule (1

Tyding og bruk

  1. om hund: gje støytvis lyd frå seg;
  2. om folk: skråle kvast;

gneldre

gneldra

verb

Opphav

av gnelle

Tyding og bruk

  1. gøy (3, 1) høgt og skarpt
    Døme
    • hunden gneldrar
  2. bruke kjeft;
    skråle kvast;
    Døme
    • gneldre og skjenne

våle 2

våla

verb

Opphav

norrønt vála ‘jamre seg’

Tyding og bruk

  1. skrike, skråle høgt
    Døme
    • han byrja våle og skrike så høgt han kunne
  2. gråte høgt;

gape

gapa

verb
kløyvd infinitiv: gapa

Opphav

norrønt gapa

Tyding og bruk

  1. opne munnen;
    ha munnen vidopen
    Døme
    • gap opp!
    • krokodilla gapte høgt
  2. glo dumt eller forundra (med open munn);
    Døme
    • ho vart berre ståande og gape
  3. rope, skråle;
    skravle;
    skjemte
    Døme
    • ho gapa og lo
  4. stå open;
    glipe mykje
    Døme
    • såret gapte
    • brukt som adjektiv
      • eit gapande sår;
      • eit gapande hol i skroget;
      • late etter seg eit gapande tomrom

Faste uttrykk

  • gape over
    1. ta inn i munnen
      • gape over brødskiva
    2. prøve å rå med
      • gape over for mykje

skrål

substantiv inkjekjønn

Opphav

av skråle

Tyding og bruk

høge rop;
skrik
Døme
  • skrik og skrål

skrøne 2

skrøna

verb

Opphav

samanheng med norrønt skrum og skråle

Tyding og bruk

fortelje skrøner;
dikte opp, lyge

rive kjeft

Tyding og bruk

krangle, skjelle (for moro skuld), skråle;
Sjå: rive

jue 2

jua

verb

Tyding og bruk

(lydord) huie, skråle, ståke