Bokmålsordboka
måpe
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å måpe | måper | måpte | har måpt | måp! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| måpt + substantiv | måpt + substantiv | den/det måpte + substantiv | måpte + substantiv | måpende |
Opphav
gjennom dansk; fra lavtysk mopen ‘gape’Betydning og bruk
stirre uforstående med åpen munn
Eksempel
- måpe av forbauselse;
- de stopper opp og måper;
- ikke stå der og måp!
- brukt som adjektiv:
- en måpende forsamling