Bokmålsordboka
gape
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å gape | gaper | gapa | har gapa | gap! |
| gapte | har gapt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| gapa + substantiv | gapa + substantiv | den/det gapa + substantiv | gapa + substantiv | gapende |
| gapt + substantiv | gapt + substantiv | den/det gapte + substantiv | gapte + substantiv | |
Opphav
norrønt gapaBetydning og bruk
- åpne munnen;ha munnen vidåpen
Eksempel
- gap opp!
- gape kjeven av ledd;
- barnet gaper høyt når det får grøt
- stirre dumt eller forundret (med åpen munn);
Eksempel
- han ble sittende og gape
- rope, skråle
Eksempel
- gå rundt og gape og kjefte;
- fylliker som gapte og sang
- være vidåpen;sprike
Eksempel
- hullet gapte imot henne
- brukt som adjektiv
- et gapende sår;
- et gapende hull i taket;
- etterlate seg en gapende tomhet
Faste uttrykk
- gape over
- ta inn i munnen
- gape over skjeen
- prøve å overkomme
- gape over for mye