Nynorskordboka
bjeffe
bjeffa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å bjeffaå bjeffe | bjeffar | bjeffa | har bjeffa | bjeff!bjeffa!bjeffe! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| bjeffa + substantiv | bjeffa + substantiv | den/det bjeffa + substantiv | bjeffa + substantiv | bjeffande |
Opphav
lydordTyding og bruk
- om hund: gøy (3, 1), gneldre
Døme
- hunden knurra og bjeffa
- i overført tyding: ytre seg på ein kort og avvisande måte
Døme
- bjeffe fram eit svar