Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
32 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

skjemte

verb

Opphav

norrønt skemta ‘korte tiden’, av skammr ‘kort’

Betydning og bruk

drive med skjemt (1;
spøke, fjase
Eksempel
  • du bare skjemter
  • brukt som adjektiv:
    • skjemtende småprat
Artikkelside

skjemme

verb

Opphav

norrønt skemma; av skam

Betydning og bruk

  1. gjøre skade på, ødelegge;
    gjøre eller bli dårlig eller ubrukelig;
    jamfør skjemt (2
    Eksempel
    • disse hyttene skjemmer landskapet;
    • maten ble skjemt;
    • skjemme en kniv
  2. gi et svært negativt omdømme;
    føre skam over, vanære (2
    Eksempel
    • handlingene hans skjemte hele familien

Faste uttrykk

  • navnet skjemmer ingen
    det er ikke navnet, men handlingene en gjør, som bringer skam
  • skjemme bort
    forkjæle eller degge for mye med noen slik at de får dårlige vaner
    • de skjemte bort datteren;
    • han skjemmer bort katten sin
  • skjemme seg ut
    bringe skam over seg selv;
    gjøre noe veldig dumt, dumme seg ut
  • skjemme ut
    være til skam for;
    gjøre det pinlig eller ubehagelig for
    • du skjemmer ut hele laget med den oppførselen din
Artikkelside

skjemt 2

adjektiv

Opphav

av skjemme

Betydning og bruk

som har blitt fordervet eller dårlig;
jamfør skjemme (1)
Eksempel
  • kjøleskapet var fullt av skjemte matvarer;
  • skjemt fisk
Artikkelside

spøke

verb

Opphav

fra lavtysk; av spøk

Betydning og bruk

  1. opptre som spøkelse;
    gå igjen;
    Eksempel
    • det spøker der i huset;
    • den døde spøker der om nettene
  2. være til stede;
    dukke opp
    Eksempel
    • noe spøker i tankene
  3. drive med spøk;
    ikke mene alvor;
    skjemte, fjase, tulle
    Eksempel
    • de spøkte og lo

Faste uttrykk

  • ikke til å spøke med
    ikke god å komme ut for
  • spøke for
    være fare for;
    se stygt ut
    • det begynner å spøke for kornhøsten i år
Artikkelside

skjemme bort

Betydning og bruk

forkjæle eller degge for mye med noen slik at de får dårlige vaner;
Eksempel
  • de skjemte bort datteren;
  • han skjemmer bort katten sin
Artikkelside

skjemt 1

substantiv hankjønn

Opphav

av skjemte

Betydning og bruk

munter, spøkefull tale;
Eksempel
  • tåle skjemt;
  • alvor og skjemt
Artikkelside

gjøne

verb

Opphav

norrønt ginna ‘narre, lure’

Betydning og bruk

Artikkelside

Nynorskordboka 25 oppslagsord

skjemte

skjemta

verb

Opphav

norrønt skemta ‘korte tida’, av skammr ‘kort’

Tyding og bruk

drive med skjemt (1;
fjase, spøkje
Døme
  • du berre skjemtar med meg
  • brukt som adjektiv:
    • skjemtande ord
Artikkelside

skjemme

skjemma

verb

Opphav

norrønt skemma; av skam

Tyding og bruk

  1. gjere skade på, øydeleggje;
    gjere eller bli ring eller ubrukande
    Døme
    • hyttene skjemmer landskapet;
    • maten vart skjemd
  2. gje eit særs negativt omdøme;
    føre skam over, vanære (2
    Døme
    • han skjemmer ut heile slekta med framferda si

Faste uttrykk

  • namnet skjemmer ingen
    det er ikkje namnet, men handlingane ein gjer, som fører skam med seg
  • skjemme bort
    kjæle opp eller degge med nokon slik at dei får dårlege vanar
    • du skjemmer bort ungane;
    • ho skjemte bort katten sin
  • skjemme seg ut
    lage skam for seg sjølv;
    gjere noko særs dumt, dumme seg ut
  • skjemme ut
    vere til skam for;
    gjere det pinleg eller ubehageleg for
    • du skjemmer ut heile familien din
Artikkelside

skjemd 2, skjemt 2

adjektiv

Opphav

av skjemme

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eg er skjemd av det
  2. som har vorte forderva eller dårleg
    Døme
    • skjemd fisk;
    • kjøleskapet var fullt av skjemde matvarer
  3. om kniv og liknande: som har mista bitet;
    ukvass
    Døme
    • kniven er skjemd;
    • ein skjemd ljå
Artikkelside

tulle 3

tulla

verb

Opphav

truleg samanheng med islandsk þyrla ‘kvervle’ og med tville

Tyding og bruk

  1. vinde, vikle, sveipe
    Døme
    • tulle tråden på snella;
    • han tulla kring ungen;
    • dei tulla papir om varene
  2. balle, pakke;
    fløkje
    Døme
    • tulle saman kleda;
    • trådane har tulla seg saman
  3. handle dumt eller planlaust;
    virre, rote, vase, surre
    Døme
    • tulle seg borti noko muffens;
    • enn at vi tulla oss hit, da!
    • eg har gått berre og tulla på jobben i dag
  4. ta feil;
    seie gale
    Døme
    • nei, no tullar eg visst
  5. ikkje meine alvor;
    tøyse, fjase, skjemte
    Døme
    • eg tullar berre;
    • tulle med jentene
  6. vere uklar i hovudet;
    røre, fantasere
    Døme
    • liggje og tulle i ørska
  7. kvervle;
    svinge seg rundt (i dans til dømes)
  8. røre (noko) rundt
    Døme
    • tulle grauten
  9. karde
  10. falle (over ende)
    Døme
    • tulle i koll
  11. syngje utan tekst;
    nynne, lulle, tralle

Faste uttrykk

  • tulle bort
    • kaste eller sløse bort
      • tulle bort tida
    • rote eller somle bort
      • tulle bort nøklane
  • tulle seg bort/vekk
    gå seg vill (til dømes i skogen)
    • hunden har tulla seg vekk i skogen;
    • partiet tullar seg bort med politikken sin
  • tulle seg inn
    • setje seg fast
      • tauet tulla seg inn i propellen
    • pakke seg inn
      • tulle seg inn i eit pledd
Artikkelside

spøkje, spøke

spøkja, spøka

verb

Opphav

frå lågtysk; av spøk

Tyding og bruk

  1. syne seg som spøkjelse;
    gå att;
    Døme
    • det spøkjer der i huset;
    • den døde spøkjer der om nettene
  2. vere til stades;
    dukke opp
    Døme
    • noko spøkjer i tankane
  3. drive med spøk;
    ikkje meine alvor;
    fjase, skjemte, tulle
    Døme
    • dei spøkte og lo

Faste uttrykk

  • ikkje til å spøkje med
    ikkje god å kome ut for
  • spøkje for
    vere fare for;
    sjå stygt ut
    • det spøkjer for kornhausten
Artikkelside

skjemme bort

Tyding og bruk

kjæle opp eller degge med nokon slik at dei får dårlege vanar;
Sjå: skjemme
Døme
  • du skjemmer bort ungane;
  • ho skjemte bort katten sin
Artikkelside

gape

gapa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt gapa

Tyding og bruk

  1. opne munnen;
    ha munnen vidopen
    Døme
    • gap opp!
    • krokodilla gapte høgt
  2. glo dumt eller forundra (med open munn);
    Døme
    • ho vart berre ståande og gape
  3. rope, skråle;
    skravle;
    skjemte
    Døme
    • ho gapa og lo
  4. stå open;
    glipe mykje
    Døme
    • såret gapte
    • brukt som adjektiv
      • eit gapande sår;
      • eit gapande hol i skroget;
      • late etter seg eit gapande tomrom

Faste uttrykk

  • gape over
    • ta inn i munnen
      • gape over brødskiva
    • prøve å rå med
      • gape over for mykje
Artikkelside

sjonglere

sjonglera

verb

Opphav

gjennom fransk; frå latin joculari ‘skjemte’

Tyding og bruk

  1. gjere kunststykke ved å halde fleire gjenstandar i lufta på éin gong
    Døme
    • sjonglere med ballar
  2. i overført tyding: behandle på ein fri (og uforsvarleg) måte;
    Døme
    • sjonglere med tala i ein rekneskap
Artikkelside

raljere

raljera

verb

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

gjere narr av;
gjøne, skjemte, harselere
Døme
  • dei raljerte over framlegget;
  • ho raljerer med dei sjølvhøgtidelege
Artikkelside

skjemtfull

adjektiv

Tyding og bruk

huga til å skjemte;
Artikkelside