Nynorskordboka
skjemd 2, skjemt 2
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| skjemd | skjemt | skjemde | skjemde |
| skjemt | skjemte | skjemte | |
Opphav
eigenleg perfektum partisipp av skjemmeTyding og bruk
- som skjemmest, skamfull
Døme
- eg er skjemd av det
- skadd, øydelagd
Døme
- lys hadde skjemt filmen;
- fisken var skjemd
- som har mista bitet
- kniven er skjemd