Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
15835 treff

Bokmålsordboka 7594 oppslagsord

seg

pronomen

Opphav

norrønt sik

Betydning og bruk

brukes for tredje person entall og flertall
  1. som refleksivt objekt i tilknytning til verb:
    Eksempel
    • kjøpe seg en bil;
    • få seg noe mat;
    • føle seg uten ansvar;
    • han sier seg å ha utrettet store ting;
    • gå seg en tur;
    • forkjølelsen hadde bitt seg godt fast;
    • gråte seg i søvn;
    • landskapet åpnet seg;
    • sette seg til rette;
    • hun skjøt seg;
    • like seg godt
  2. i prep-uttr:
    Eksempel
    • ha mange penger på seg;
    • være helt fra seg (av raseri);
    • en sak for seg;
    • betale hver for seg;
    • være rask av seg;
    • ikke gjøre mye av seg

Faste uttrykk

  • ha noe for seg
    være sannsynlig, en god idé
  • være for seg
    være frampå
    • det gjelder å være for seg for å få til noe
  • være noe for seg selv
    være ulik alle andre;
    utmerke seg
    • festivalen er noe for seg selv
  • være om seg
    være frampå
    • det gjelder å være om seg for å få fatt i godbitene
Artikkelside

sige

verb

Opphav

norrønt síga

Betydning og bruk

  1. renne langsomt
    Eksempel
    • det siger vann gjennom muren;
    • leira seig ut
  2. senke seg, komme på
    Eksempel
    • rusen siger på;
    • trettheten seig på henne;
    • mørket har seget på
  3. Eksempel
    • strømpene siger ned
  4. bli lavere;
    Eksempel
    • sige sammen;
    • sige i kne;
    • grunnmuren har seget
  5. bevege seg langsomt
    Eksempel
    • det siger stadig folk inn dørene;
    • skipet seig inn på vågen;
    • komme sigende
Artikkelside

utarte

verb

Opphav

etter tysk ausarten

Betydning og bruk

utvikle seg til noe verre
Eksempel
  • diskusjonen utartet til krangel;
  • det er viktig at volden ikke får utarte
Artikkelside

forte 2

verb

Opphav

av fort (2

Betydning og bruk

få til å gå fortere;
skynde
Eksempel
  • å forte på våren;
  • klokka forter

Faste uttrykk

  • forte seg
    skynde seg
Artikkelside

klokke 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt klokka, fra lavtysk eller middelalderlatin; trolig opprinnelig keltisk lydord

Betydning og bruk

  1. dyp metallskål som henger med bunnen i været (med fritthengende kolv inni), og som brukes til å ringe med;
    stor bjelle
    Eksempel
    • støpe klokker;
    • det kimer i klokker;
    • ringe med klokkene
  2. instrument som måler og viser tid;
    Eksempel
    • kunne klokka;
    • kikke på klokka;
    • klokka tikker og går;
    • det hang en klokke på veggen
  3. forkortet kl.
    Eksempel
    • hvor mye er klokka?
    • vi møtes klokka åtte;
    • klokka er ti;
    • klokka nærmer seg fire;
    • stille klokka;
    • passe klokka;
    • skru klokka tilbake
  4. apparat som gir lydsignal
    Eksempel
    • klokka ringer når det er mat
  5. kuppelformet beholder
  6. klokkeformet blomst

Faste uttrykk

  • biologisk klokke
    det at mange biologiske prosesser foregår rytmisk og uavhengig av ytre forhold
  • gå som en klokke
    fungere jevnt og sikkert
  • klokka tikker
    det haster
    • klokka tikker for etterforskningen
  • klokken er slagen
    det er over eller forbi med noe
Artikkelside

se sitt snitt

Betydning og bruk

finne en god anledning;
lure seg til;
Se: snitt
Eksempel
  • mens alle sang, så de sitt snitt til å snike seg ut;
  • hun så sitt snitt til å legge nøkkelen i lomma
Artikkelside

sofasliter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som liker godt å være hjemme og sitte i ro
Eksempel
  • oppfordringen til alle sofaslitere er å komme seg opp og ut
Artikkelside

snøføre

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør føre (1

Betydning og bruk

lag med snø til å komme seg fram på
Eksempel
  • de var ikke vant til snøføre;
  • bilisten ville ikke kjøre videre på snøføret
Artikkelside

snøballeffekt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

utvikling der noe vokser seg stadig større, som en snøball som ruller seg stadig større;
jamfør snøball (2)
Artikkelside

snuske til seg

Betydning og bruk

oppnå et gode ved å gjemme unna noe eller lure noen;
Se: snuske
Eksempel
  • han har snusket til seg over én million kroner
Artikkelside

Nynorskordboka 8241 oppslagsord

seg

pronomen

Opphav

norrønt sik

Tyding og bruk

objektsform brukt for 3. person eintal og fleirtal
  1. i samband med verb:
    Døme
    • ho slo seg;
    • han likte seg – han treivst;
    • det forstår seg;
    • landskapet opna seg;
    • kjøpe seg ei bok;
    • gå seg ein tur;
    • få seg noko mat;
    • sjukdomen beit seg godt fast;
    • gråte seg i søvn;
    • setje seg til rette;
    • kjenne seg utan ansvar
  2. i preposisjonsuttrykk:
    Døme
    • gjere mykje av seg – syne att;
    • vere snar av seg;
    • betale kvar for seg;
    • det har mykje for seg – det er sannsynleg;
    • vere heilt frå seg (av sinne) – vitlaus;
    • ha mykje pengar på seg

Faste uttrykk

  • ei sak for seg
    eit særskilt punkt, noko anna enn det som blir drøfta
  • like seg dårleg
    vantrivast
  • seg imellom
    med kvarandre;
    innbyrdes
    • dei prøver å halde kontakten seg imellom
  • vere for seg el. om seg
    vere frampå
  • vere noko for seg sjølv
    vere ulik alle andre;
    merkje seg ut
    • den byen er noko for seg sjølv
Artikkelside

sege 3

sega

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

truleg samanheng med sige

Tyding og bruk

dra seg fram jamt og seint;
vere sein, men trottig i arbeid
Døme
  • det segar så vidt
Artikkelside

krype

krypa

verb

Opphav

norrønt krjúpa

Tyding og bruk

  1. om dyr: flytte seg ved å dra seg fram med kroppen mot underlaget
    Døme
    • ormen kraup bortover
  2. om menneske: flytte seg på ein måte som minner om å krype (1);
    røre seg på alle fire;
    Døme
    • krype på alle fire;
    • krype gjennom vindauget;
    • ho er alt kropen i seng
  3. røre seg tungt og seint
    Døme
    • bilen kraup opp bakken;
    • temperaturen har krope oppover dei siste dagane
  4. om plante: vekse langsetter marka og samstundes slå rot
  5. dra seg saman;
    Døme
    • plagget kraup i vask;
    • krype saman i redsle
  6. te seg audmjukt;
    Døme
    • krype for sjefen
  7. ha ei ekkel kjensle;
    Døme
    • kjenne kor det kryp oppetter ryggen

Faste uttrykk

  • alt som kan krype og gå
    alle folk
    • alt som kunne krype og gå, var møtt fram
  • det er like godt å hoppe i det som å krype i det
    det er like godt å ta alt det utrivelege med ein gong som litt etter kvart
  • ein må lære å krype før ein kan gå
    ein må lære det mest grunnleggjande først
  • krype til krossen
    • audmykje seg ved å krype til krusifikset og gjere bot;
      angre seg
    • søkje hjelp som ein før har avvist
Artikkelside

kry 3

verb

Opphav

samanheng med kru

Tyding og bruk

finnast i store mengder og røre seg i alle retningar;
Døme
  • det krydde av folk i sentrum i dag
Artikkelside

kravle

kravla

verb

Opphav

norrønt krafla

Tyding og bruk

  1. ta seg fram på hender og føter;
    krabbe, krype;
    slepe seg fram
    Døme
    • barnet kravla etter golvet;
    • kravle seg opp trappa
  2. Døme
    • det kravlar og kryr av lemen
Artikkelside

krabbe 2

krabba

verb

Opphav

samanheng med krabbe (1

Tyding og bruk

  1. gå på fire;
    Døme
    • krabbe omkring på golvet;
    • krabbe seg framover
  2. gripe kring seg med armane;

Faste uttrykk

  • krabbe til køys
    leggje seg
Artikkelside

verktøy

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter lågtysk eller tysk; jamfør -tøy

Tyding og bruk

  1. reiskap nytta i handverksmessig arbeid
    Døme
    • verktøy på sløydsalen
  2. (teknisk) hjelpemiddel til å gjere ulike oppgåver med;
    jamfør dataverktøy
    Døme
    • pc-en har vorte eit uunnverleg verktøy i skulen
  3. i overført tyding: middel som blir brukt for å oppnå eit visst mål;
    person som lèt seg bruke av andre
    Døme
    • direktivet skulle vere eit nyttig verktøy for å halde kriminaliteten nede;
    • han var eit villig verktøy i hendene på diktatoren
Artikkelside

utarte

utarta

verb

Opphav

frå tysk ausarten

Tyding og bruk

utvikle seg til noko verre
Døme
  • sparinga kan utarte til griskleik;
  • diskusjonen utarta til krangel
Artikkelside

drikk, drykk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt drykkr; samanheng med drikke (3

Tyding og bruk

  1. væske til å drikke;
    Døme
    • sterke drikker;
    • gløgg er ein populær drikk i jula
  2. det å drikke alkohol
    Døme
    • slå seg på drikken
Artikkelside

behandling

substantiv hokjønn

Uttale

behanˊdling

Opphav

av behandle

Tyding og bruk

  1. medisinsk tiltak for å lækje nokon eller minke eit helseproblem;
    Døme
    • få behandling for ryggplagene;
    • avdelinga driv med behandling av lungekreft;
    • gå til behandling hos psykolog;
    • behandling med antibiotika;
    • kirurgisk behandling
  2. vurdering og/eller drøfting av ei sak som leier fram til ei avgjerd, eit vedtak eller liknande;
    Døme
    • saka er til behandling i departementet
  3. måte som nokon ber seg åt på overfor eit anna menneske eller eit dyr;
    Døme
    • rettferdig behandling;
    • brutal behandling av hestar
  4. handsaming av ein gjenstand på ein viss måte
    Døme
    • golvet fekk ny behandling med lakk
  5. det å bruke eller betene (2) noko
    Døme
    • behandling av maskinar
Artikkelside