Avansert søk

15781 treff

Bokmålsordboka 7567 oppslagsord

seg

pronomen

Opphav

norrønt sik

Betydning og bruk

brukes for tredje person entall og flertall
  1. som refleksivt objekt i tilknytning til verb:
    Eksempel
    • kjøpe seg en bil;
    • seg noe mat;
    • føle seg uten ansvar;
    • han sier seg å ha utrettet store ting;
    • seg en tur;
    • forkjølelsen hadde bitt seg godt fast;
    • gråte seg i søvn;
    • landskapet åpnet seg;
    • sette seg til rette;
    • hun skjøt seg;
    • like seg godt
  2. i prep-uttr:
    Eksempel
    • ha mange penger på seg;
    • være helt fra seg (av raseri);
    • en sak for seg;
    • betale hver for seg;
    • være rask av seg;
    • ikke gjøre mye av seg

Faste uttrykk

  • ha noe for seg
    være sannsynlig, en god idé
  • være for seg
    være frampå
    • det gjelder å være for seg for å få til noe
  • være noe for seg selv
    være ulik alle andre;
    utmerke seg
    • festivalen er noe for seg selv
  • være om seg
    være frampå
    • det gjelder å være om seg for å få fatt i godbitene

sige

verb

Opphav

norrønt síga

Betydning og bruk

  1. renne langsomt
    Eksempel
    • det siger vann gjennom muren;
    • leira seig ut
  2. senke seg, komme på
    Eksempel
    • rusen siger;
    • trettheten seig på henne;
    • mørket har seget på
  3. Eksempel
    • strømpene siger ned
  4. bli lavere;
    Eksempel
    • sige sammen;
    • sige i kne;
    • grunnmuren har seget
  5. bevege seg langsomt
    Eksempel
    • det siger stadig folk inn dørene;
    • skipet seig inn på vågen;
    • komme sigende

fotogen

adjektiv

Opphav

gjennom engelsk, fra fransk; av -gen (2

Betydning og bruk

som egner seg til å bli fotografert;
som tar seg godt ut på bilder

særboer, særbuer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person i et parforhold som bor for seg selv;
til forskjell fra samboer (1)
Eksempel
  • vi er særboere, men besøker hverandre ofte

særpreget, særprega

adjektiv

Betydning og bruk

som skiller seg ut fra andre;
på eget vis;
Eksempel
  • snakke en særpreget dialekt;
  • en særpreget personlighet

sørge for

Betydning og bruk

Se: sørge
  1. ha omsorg for
    Eksempel
    • sørge for barna
  2. ta seg av (at noe går i orden)
    Eksempel
    • sørge for forfriskninger

sørge

verb

Opphav

norrønt syrgja; jamfør sorg

Betydning og bruk

være fylt av sorg (1), for eksempel ved tap eller lignende
Eksempel
  • sørge over tapet av en venn

Faste uttrykk

  • sørge for
    • ha omsorg for
      • sørge for barna
    • ta seg av (at noe går i orden)
      • sørge for forfriskninger

særmerkt

adjektiv

Opphav

av særmerke (2

Betydning og bruk

som skiller seg ut fra andre;
på eget vis;
Eksempel
  • særmerkte formasjoner i naturen

syte

verb

Opphav

norrønt sýta; av sut

Betydning og bruk

gi uttrykk for misnøye;
jamre seg;
Eksempel
  • sutre og syte

Faste uttrykk

  • syte for
    ta seg av;
    sørge for (2)
    • hun sytte for husrom;
    • de syter for at turistene får oppleve noe

sysle 2

verb

Opphav

norrønt sýsla ‘fullføre’

Betydning og bruk

drive eller holde så smått på med;
Eksempel
  • sysle litt for seg selv;
  • han har syslet med så mangt

Nynorskordboka 8214 oppslagsord

seg

pronomen

Opphav

norrønt sik

Tyding og bruk

objektsform brukt for 3. person eintal og fleirtal
  1. i samband med verb:
    Døme
    • ho slo seg;
    • han likte seghan treivst;
    • det forstår seg;
    • landskapet opna seg;
    • kjøpe seg ei bok;
    • gå seg ein tur;
    • få seg noko mat;
    • sjukdomen beit seg godt fast;
    • gråte seg i søvn;
    • setje seg til rette;
    • kjenne seg utan ansvar
  2. i preposisjonsuttrykk:
    Døme
    • gjere mykje av segsyne att;
    • vere snar av seg;
    • betale kvar for seg;
    • det har mykje for segdet er sannsynleg;
    • vere heilt frå seg (av sinne)vitlaus;
    • ha mykje pengar på seg

Faste uttrykk

  • ei sak for seg
    eit særskilt punkt, noko anna enn det som blir drøfta
  • like seg dårleg
    vantrivast
  • seg imellom
    med kvarandre;
    innbyrdes
    • dei prøver å halde kontakten seg imellom
  • vere for seg el. om seg
    vere frampå
  • vere noko for seg sjølv
    vere ulik alle andre;
    merkje seg ut
    • den byen er noko for seg sjølv

sege 3

sega

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

truleg samanheng med sige

Tyding og bruk

dra seg fram jamt og seint;
vere sein, men trottig i arbeid
Døme
  • det segar så vidt

psykogen

adjektiv

Opphav

av psyko- og -gen (2

Tyding og bruk

av psykisk opphav;
som skriv seg frå sjelelivet
Døme
  • psykogene faktorar

fotogen

adjektiv

Opphav

gjennom engelsk, frå fransk; av -gen (2

Tyding og bruk

veleigna til fotografering;
som tek seg godt ut på bilete

autogen

adjektiv

Uttale

æutogeˊn

Opphav

av auto- og -gen (2

Tyding og bruk

som er oppstått av seg sjølv

Faste uttrykk

  • autogen trening
    treningsmetode som tek sikte på å oppnå avslapping gjennom sjølvhypnose

androgen 2

adjektiv

Opphav

av andro- og -gen (2

Tyding og bruk

som gjeld eller skriv seg frå androgen (1
Døme
  • androgene hormon

klar 1, klår

adjektiv

Opphav

norrønt klárr, gjennom lågtysk, frå latin clarus; i tydinga ‘om lyd’ frå engelsk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein klar dag;
    • klare stjerner;
    • klart solskin
    • brukt som adverb
      • brenne klart
  2. Døme
    • klar himmel
  3. i overført tyding: strålande, lysande (av glede)
    Døme
    • klare auge;
    • klar i blikket
  4. om væske, glas, farge: blank (3), rein (3, 4);
    Døme
    • klare fargar;
    • klart kjeldevatn
  5. utan skurring
    Døme
    • klare tonar;
    • klar i røysta
  6. om bilete, skrift: tydeleg (1), skarp (2, 3);
    lett å tyde eller identifisere
    Døme
    • klare bilete;
    • klar og lettlesen skrift
  7. om førestilling, samanheng, framstilling: tydeleg (1), innlysande, opplagd (1);
    lett skjønleg, eintydig
    Døme
    • ha noko klart føre seg;
    • klar definisjon;
    • klar samanheng;
    • klar siger;
    • saka er klar
  8. Døme
    • ha ein klar hjerne
    • brukt som adverb
      • uttrykkje seg klart

Faste uttrykk

  • klar i toppen
    • ikkje omtåka;
      edru
    • med sitt fulle vit
      • jubilanten er klar i toppen
  • klar tale
    utsegner som ikkje kan mistydast
  • klart språk
    språk, tale som ikkje kan mistydast
  • vere klar over
    innsjå, forstå

gjetsle

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt gæzla; av gjete (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ta på seg gjetsla
  2. fe som blir gjett i lag
  3. mark for beitande dyr
    Døme
    • fare ut i gjetsla

gjette

gjetta

verb

Opphav

av eldre dansk gæde; same opphav som norrønt geta og gjete (2

Tyding og bruk

Døme
  • gjette gåter;
  • gjett kven det er;
  • gjette seg til noko;
  • gjette rett;
  • gjett om eg er glad!
  • han gjetta på kvar dei kom frå

gisse 2

gissa

verb

Opphav

samanheng med gjete (2

Tyding og bruk

kome med ei meining ut frå sannsyn eller tru eller rein slump;
Døme
  • gisse gåter;
  • han gissa seg fram til svaret;
  • kan du gisse kven det er?