Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
16241 treff

Bokmålsordboka 7807 oppslagsord

seg

pronomen

Opphav

norrønt sik

Betydning og bruk

brukes for tredje person entall og flertall
  1. som refleksivt objekt i tilknytning til verb:
    Eksempel
    • kjøpe seg en bil;
    • få seg noe mat;
    • føle seg uten ansvar;
    • han sier seg å ha utrettet store ting;
    • gå seg en tur;
    • forkjølelsen hadde bitt seg godt fast;
    • gråte seg i søvn;
    • landskapet åpnet seg;
    • sette seg til rette;
    • hun skjøt seg;
    • like seg godt
  2. i prep-uttr:
    Eksempel
    • ha mange penger på seg;
    • være helt fra seg (av raseri);
    • en sak for seg;
    • betale hver for seg;
    • være rask av seg;
    • ikke gjøre mye av seg

Faste uttrykk

  • ha noe for seg
    være sannsynlig, en god idé
  • være for seg
    være frampå
    • det gjelder å være for seg for å få til noe
  • være noe for seg selv
    være ulik alle andre;
    utmerke seg
    • festivalen er noe for seg selv
  • være om seg
    være frampå
    • det gjelder å være om seg for å få fatt i godbitene
Artikkelside

sige

verb

Opphav

norrønt síga

Betydning og bruk

  1. renne langsomt
    Eksempel
    • det siger vann gjennom muren;
    • leira seig ut
  2. senke seg, komme på
    Eksempel
    • rusen siger på;
    • trettheten seig på henne;
    • mørket har seget på
  3. Eksempel
    • strømpene siger ned
  4. bli lavere;
    Eksempel
    • sige sammen;
    • sige i kne;
    • grunnmuren har seget
  5. bevege seg langsomt
    Eksempel
    • det siger stadig folk inn dørene;
    • skipet seig inn på vågen;
    • komme sigende
Artikkelside

opprevet, oppreven

adjektiv

Opphav

av foreldet opprive ‘gjøre nervøs’

Betydning og bruk

  1. som er revet hull på eller har skrammer
    Eksempel
    • fillete og opprevne klær;
    • være helt opprevet i ansiktet
  2. ute av seg;
    fortvilt, sjokkert
    Eksempel
    • hun var opprevet etter den tragiske ulykken
Artikkelside

æh

interjeksjon

Betydning og bruk

  1. brukt for å markere nøling, liten tenkepause eller usikkerhet;
    Eksempel
    • vil du ha kaffe? Æh, nei takk!
    • de eneste som kom, var Roger og han, æh, Gunnar
  2. brukt for å markere at en har forsnakket seg eller forsøker å unngå å forsnakke seg
    Eksempel
    • hvordan går det med kjæresten, æh, venninna di?
    • vi hadde bare en liten, æh, uenighet
Artikkelside

linje

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra latin linea, av linum ‘lin’, opprinnelig ‘tråd av lin’; jamfør line

Betydning og bruk

  1. smal stripe, (tenkt) strek
    Eksempel
    • en stiplet linje;
    • en notatblokk med linjer til å skrive på;
    • stien skar seg i en nesten rett linje gjennom skogen
  2. i matematikk: størrelse med bare én dimensjon
    Eksempel
    • trekke en linje mellom to punkter
  3. omriss eller kontur som danner en (tenkt) strek langs ytterkantene av noe
    Eksempel
    • linjene i landskapet;
    • en bil med fine linjer
  4. vannrett rad eller rekke av ord, tall, noter eller lignende
    Eksempel
    • et vers på fire linjer;
    • skriv noen linjer om hvordan du har det!
    • svaret står på tredje linje;
    • spille første linje av sangen på gitar
  5. rad, rekke eller sjikt av personer, enheter eller lignende
    Eksempel
    • soldatene stod på linje ved siden av hverandre;
    • være i fremste linje i arbeidet mot doping
  6. rekke av slektninger oppover eller nedover i generasjonene;
    slektslinje, slektsgren
    Eksempel
    • etterkommere i rett nedstigende linje
  7. forbindelse mellom hendelser, fenomener og lignende
    Eksempel
    • boka ble begynnelsen på en oppadgående linje i forfatterskapet
  8. kanal eller forbindelse som muliggjør kommunikasjon;
    Eksempel
    • brudd på linja;
    • rydde linja før neste tog
  9. framgangsmåte;
    Eksempel
    • de er enige om de store linjene;
    • ha helt klare linjer for hva de må gjøre når en krise oppstår;
    • føre en hard linje i forhandlingene;
    • ulike mediers redaksjonelle linje
  10. i Forsvaret: mobiliseringsstyrke av de 15 yngste årsklassene av vernepliktige;
    til forskjell fra landvern
  11. eldre betegnelse for studieretning
    Eksempel
    • praktisk eller teoretisk linje;
    • allmennfaglig linje
  12. i bestemt form: ekvator
    Eksempel
    • passere linja
  13. eldre lengdemål lik ¹⁄₁₂ tomme

Faste uttrykk

  • arbeid i linje
    arbeid som er direkte knyttet til produksjon;
    jamfør stab (2)
  • holde linjen
    vente eller fortsette å lytte i telefonen
    • vennligst hold linjen
  • lese mellom linjene
    forstå noe som ikke er direkte uttrykt
  • over hele linja
    for alle;
    blant alle uten unntak
    • i en periode har vi måttet kutte over hele linja
  • på linje med
    1. på samme måte som
      • bli vurdert på lik linje med andre søkere
    2. nokså lik; jevngod med
      • tilbudet deres er på linje med de beste i utlandet
  • stamme fra noen i like linje
    nedstamme direkte gjennom bare mannlige ledd (10)
  • være på linje
    ha samme syn, være enig
    • i denne saken er vi faktisk helt på linje
Artikkelside

rockestjerne

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. berømt artist innenfor musikksjangeren rock
  2. i overført betydning: person som tiltrekker seg stor oppmerksomhet innenfor et visst felt
    Eksempel
    • være en rockestjerne innen forskning
Artikkelside

emo 1

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk emotional ‘emosjonell’

Betydning og bruk

  1. melodiøs og følelsesladet variant av punkrock
    Eksempel
    • høre på punk, symfonisk rock og emo
  2. subkultur der en dyrker et mørkt syn på livet, sprunget ut av kulturen rundt punkrocken
  3. person som dyrker et mørkt syn på livet, kler seg i svart og ofte er tungt sminket
    Eksempel
    • svartkledde emoer
Artikkelside

matbit, matbete

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lite stykke mat;
noe lite å spise
Eksempel
  • det fins ikke en matbit i huset;
  • få seg en matbit
Artikkelside

frostsprengning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

frostsprenging

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det at noe brister eller sprekker som følge av at vann fryser og utvider seg
Eksempel
  • lekkasje i vannrør på grunn av frostsprengning
Artikkelside

selvfordypelse, sjølfordypelse

substantiv hankjønn

selvfordyping, selvfordypning, sjølfordyping, sjølfordypning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

selvfordjuping, selvfordjupning, sjølfordjuping, sjølfordjupning

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å gå inn i seg selv og sine egne tanker eller følelser
Artikkelside

Nynorskordboka 8434 oppslagsord

seg

pronomen

Opphav

norrønt sik

Tyding og bruk

objektsform brukt for 3. person eintal og fleirtal
  1. i samband med verb:
    Døme
    • ho slo seg;
    • han likte seg – han treivst;
    • det forstår seg;
    • landskapet opna seg;
    • kjøpe seg ei bok;
    • gå seg ein tur;
    • få seg noko mat;
    • sjukdomen beit seg godt fast;
    • gråte seg i søvn;
    • setje seg til rette;
    • kjenne seg utan ansvar
  2. i preposisjonsuttrykk:
    Døme
    • gjere mykje av seg – syne att;
    • vere snar av seg;
    • betale kvar for seg;
    • det har mykje for seg – det er sannsynleg;
    • vere heilt frå seg (av sinne) – vitlaus;
    • ha mykje pengar på seg

Faste uttrykk

  • ei sak for seg
    eit særskilt punkt, noko anna enn det som blir drøfta
  • like seg dårleg
    vantrivast
  • seg imellom
    med kvarandre;
    innbyrdes
    • dei prøver å halde kontakten seg imellom
  • vere for seg el. om seg
    vere frampå
  • vere noko for seg sjølv
    vere ulik alle andre;
    merkje seg ut
    • den byen er noko for seg sjølv
Artikkelside

sege 3

sega

verb
kløyvd infinitiv: sega

Opphav

truleg samanheng med sige

Tyding og bruk

dra seg fram jamt og seint;
vere sein, men trottig i arbeid
Døme
  • det segar så vidt
Artikkelside

flistre 2

flistra

verb

Tyding og bruk

Døme
  • flistre seg (opp) el. flistrast (opp)
Artikkelside

flise 1

flisa

verb

Tyding og bruk

dele eller skjere opp i fliser;
gjere flisete;
Døme
  • flise opp veden

Faste uttrykk

  • flise seg
    bli flisete
    • skolissa flisa seg opp i enden
Artikkelside

tvinne

tvinna

verb

Opphav

norrønt tvinna ‘doble, tvinne’; av tvenn

Tyding og bruk

  1. sno (3 to eller fleire trådar eller liknande saman;
    slyngje
    Døme
    • tvinne saman to trådar;
    • tvinne ein tråd;
    • tvinne barten sin;
    • snøret har tvinna seg;
    • tvinne seg som ein ål
  2. i overført tyding: flette (4, 2) saman
    Døme
    • tvinne saman dei ulike hendingane til ei forteljing

Faste uttrykk

  • tvinne tommeltottar/fingrar
    brukt som uttrykk for å vere gjerandslaus eller opprådd
    • ho sat berre der og tvinna tommeltottar;
    • bli sitjande gjerandslaus og tvinne fingrar
Artikkelside

flaske 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt flaska; truleg samanheng med flette (4 , opphavleg ‘behaldar med nettverk kring’

Tyding og bruk

  1. sylinderforma behaldar med trong opning øvst, særleg brukt til å ha drikkevarer eller andre væsker i
    Døme
    • saft på flaske;
    • drikke av flaska
  2. innhald i ei flaske (1, 1)
    Døme
    • drikke opp heile flaska
  3. om eldre forhold: lagga trekar

Faste uttrykk

Artikkelside

skinnfell

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

teppe av skinn (2) med håra på;
jamfør fell (2)
Døme
  • ha skinnfell på sleden

Faste uttrykk

  • ikkje strekkje seg lenger enn skinnfellen rekk
    ikkje gå ut over det ein har økonomisk evne til
  • opp som ei løve og ned som ein skinnfell
    med sjølvsikker og energisk haldning på førehand, men feig eller kraftlaus når det verkeleg gjeld
Artikkelside

fell

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt feldr

Tyding og bruk

  1. loden, hårdekt hud på visse dyr;
  2. reidd skinn brukt til overbreisle;
    jamfør skinnfell
  3. remse eller felt av (natur)fiber (til å leggje) under ski for å få (betre) feste

Faste uttrykk

  • krype under fellen
    leggje seg
Artikkelside

æh

interjeksjon

Tyding og bruk

  1. brukt for å markere nøling, liten tenkjepause eller uvisse;
    Døme
    • vil du ha meir å ete? Æh, ja, om det ikkje er tomt
  2. brukt for å markere at ein har forsnakka seg eller prøver å ikkje forsnakke seg
    Døme
    • Janne, æh, fru Sørensen kjem attende klokka fire;
    • guten hadde eit lite, æh, uhell her i går
Artikkelside

publikum

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin publicus ‘offentleg’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • området er ope for publikum;
    • kommunen må informere publikum om endringane
  2. samling av personar som er til stades for å få med seg eit arrangement;
    Døme
    • publikum likte seg på konserten;
    • bøkene hennar når ut til eit stort publikum
Artikkelside