Avansert søk

18 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

rustning 1, rusting 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av ruste (2

Betydning og bruk

  1. det å forberede seg eller utstyre med
  2. det å væpne

rustning 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av ruste (2

Betydning og bruk

pansret uniform med blant annet hjelm, brynje, harnisk og skjold, som krigere bar i eldre tid
Eksempel
  • en ridder i full rustning

i panser og plate

Betydning og bruk

Sjå: panser

panser

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt panzari, gjennom lavtysk, fra italiensk; av latin av pantex ‘buk’, opprinnelig ‘rustning som dekker buken’

Betydning og bruk

  1. dekke eller kledning av metall som beskytter noe eller noen
    Eksempel
    • panseret beskytter ridderen mot pilene;
    • prosjektilene trengte inn i panseret på flyet;
    • bankhvelvet var beskyttet av et tykt panser
  2. i overført betydning: (mental) beskyttelse
    Eksempel
    • hun har satt opp et panser mot verden;
    • når han ble presset, gjemte han seg bak et panser
  3. lokk over motorrommet på bil
  4. horn- eller beinskjold hos visse dyr

Faste uttrykk

visir

substantiv intetkjønn

Opphav

fra fransk; av gammelfransk vis ‘ansikt’

Betydning og bruk

på rustning: hjelmgitter til å slå ned foran ansiktet

Faste uttrykk

  • med åpent visir
    med ærlige midler;
    åpent og ærlig
    • møte sine motstandere med åpent visir

krage 1, krave 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra mellomnorsk kragi ‘halskrage på rustning’; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. kant rundt halsåpningen på klesplagg
    Eksempel
    • brette opp kragen på frakken
  2. Eksempel
    • presten kom i kappe og krage
  3. utstående kant, noe som krager ut

Faste uttrykk

  • ta i kragen
    irettesette

brynje

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt brynja

Betydning og bruk

rustning (2 for overkroppen av metallringer eller små metallplater;
jamfør ringbrynje

rustningskappløp, rustingskappløp

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kappløp om å ha flest våpen og være militært overlegen;
Eksempel
  • stormaktenes rustningskappløp

rustningsindustri, rustingsindustri

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

industri som produserer krigsmateriell;
våpenindustri;

harnisk

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk harnasch, harnisch; av gammelfransk harnas

Betydning og bruk

om eldre forhold: panser av metall eller lær brukt for å beskytte overkroppen eller hele kroppen;

Faste uttrykk

  • i harnisk
    i krigshumør;
    sint, rasende
    • vi er i harnisk fordi ingen varslet om rasfaren;
    • utsagnet har brakt store folkemengder i harnisk

Nynorskordboka 7 oppslagsord

rustning

substantiv hokjønn

Opphav

av ruste (2

Tyding og bruk

pansra uniform med mellom anna hjelm, brynje, harnisk og skjold, som krigarar bar i eldre tid
Døme
  • ein riddar i full rustning

i panser og plate

Tyding og bruk

i full rustning;
Sjå: panser

panser

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt panzari, gjennom lågtysk, frå italiensk; av latin av pantex ‘buk’, opphavleg ‘rustning som dekkjer buken’

Tyding og bruk

  1. dekke eller kledning av metall som beskyttar noko eller nokon
    Døme
    • panseret redda riddaren;
    • prosjektila trengde inn i panseret på toget;
    • bankkvelven er beskytta av eit tjukt panser
  2. i overført tyding: mentalt vern
    Døme
    • når ho blir stressa, trekkjer ho seg bak panseret;
    • han har stengt seg inne bak eit panser
  3. lok over motorrommet i ein bil
  4. horn- eller beinskjold hos visse dyr

Faste uttrykk

krage 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå mellomnorsk kragi ‘halskrage på rustning’; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. laus eller fastsydd kant på klesplagg rundt halsen
  2. Døme
    • stå på preikestolen i kappe og krage
  3. noko som liknar på ein krage (1, 1);

Faste uttrykk

  • ta i kragen
    ta (nokon) i nakken, irettesetje

brynje

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt brynja

Tyding og bruk

rustning for overkroppen av metallringar eller små metallplater;
jamfør ringbrynje

harnisk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk harnasch, harnisch; av gammalfransk harnas

Tyding og bruk

om eldre forhold: panser av metall eller lêr brukt for å beskytte overkroppen eller heile kroppen;
jamfør rustning

Faste uttrykk

  • i harnisk
    i krigshumør;
    sint, rasande
    • bilistane er i harnisk over prisane på drivstoff;
    • vedtaket har sett miljøaktivistar i harnisk

visir

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå fransk av; gammalfransk vis ‘andlet’

Tyding og bruk

på rustning: hjelmgitter til å slå ned framfor andletet

Faste uttrykk

  • med ope visir
    med ærlege middel;
    ope og ærleg
    • kjempe med ope visir