Bokmålsordboka
rustning 1, rusting 2
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en rusting | rustingen | rustinger | rustingene |
| en rustning | rustningen | rustninger | rustningene | |
| hunkjønn | ei/en rusting | rustinga | rustinger | rustingene |
| ei/en rustning | rustninga | rustninger | rustningene | |
Opphav
av ruste (2Betydning og bruk
- det å forberede seg eller utstyre med
- som etterledd i ord som
- utrustning
- det å væpne
- som etterledd i ord som
- nedrustning
- opprustning