Nynorskordboka
harnisk
substantiv inkjekjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
eit harnisk | harnisket | harnisk | harniska |
Opphav
av lågtysk harnasch, harnisch; av gammalfransk harnasTyding og bruk
om eldre forhold: panser av metall eller lêr brukt for å beskytte overkroppen eller heile kroppen;
jamfør rustning
Faste uttrykk
- i harniski krigshumør;
sint, rasande- bilistane er i harnisk over prisane på drivstoff;
- vedtaket har sett miljøaktivistar i harnisk